Legge seg / sove på kvelden

[Eplesmil]

Hei.

Har ei jente på 10 år, som styrer veldig når hun skal legge seg.

Hun hører lyder hun er redd døren til rommet skal lukke seg, er redd for å drømme ekkelt og gråter å styrer veldig. Dette tar så mye tid, og hun ender opp på en madrass på gulvet inne på vårt rom.

Men jeg begynner å bli veldig sliten av dette, er beg å tenke på om hun bruker dette mot oss, sann at vi skal syns synd på henne og at hun kan komme inne til oss.

Jeg snakker og forklarer og leser og prøver masse forskjellig for å få henne til å tenke på noe annet, men hun sier bare at hun ikke klarer.

Jeg føler at tålmodigheten min begynner å bli tynnslitt nå hun har holdt på sann så lenge.

Føler at jeg trenger litt tid for meg selv på kveldene.

Trenger råd og tips :smile:

[Fru Biscuit]

Jeg har ikke barn i den alderen selv, men jeg tenkte umiddelbart på meg selv som 10-åring da jeg leste innlegget ditt. Jeg har alltid hatt en sterk fantasi og klart å innbille meg de utroligste ting. Spesielt skummelt var alt om kvelden; det var mørkt, jeg skulle være alene i mange timer og jeg visste at jeg kom til å ha mareritt. Da er det jo ikke rart at man styrer litt...?

For meg var fantasien altså "problemet", men den ble også løsningen. Jeg diktet opp figurer/historier etc som kunne kjempe imot alt det som var skummelt. Et banalt eksempel: jeg var sikker på at det var løver under senga. I stedet for å være redd, fant jeg på at jeg kunne mate løvene sånn at de ikke var interessert i meg lenger (alt var selvfølgelig fiktivt). Dette høres jo helt sykt ut når jeg skriver det sånn, men det funka!

Dersom du har mistanker om at datteren din bruker redselen sin mot deg, så er jo spørsmålet "hvorfor det?" Trenger hun mer oppmerksomhet fra deg på dagtid feks? Og dersom hun dikter opp en redsel fordi hun i bunn og grunn ønsker å sove på rommet deres, så kan det jo hende hun trenger det for en periode? Kanskje går det ann å gjøre det mer attraktivt for henne å sove på eget rom? Hva om dere skifter taktikk og sier -greit! Du kan sove på rommet vårt, men da må du liste deg inn, legge deg rolig på madrassen og ikke forstyrre!

Bare noen løse tanker dette. Lykke til!

Fru B

[Gjest gjesta]

Jeg hadde også en periode på den alderen, og jeg var livredd for å sove alene. Jeg hadde sett et program på tv som jeg ble veldig redd av. Endte opp med at jeg sov sammen med søsken lenge. For min del var den en reell redsel.. til slutt sa mamma at nok fikk være nok og at jeg måtte sove alene. Husker at første natta var fæl, men det gikk seg da til til slutt..

[Gjest Hilde K S]

Jeg har en sønn på samme alder som har trøblet med de samme tingene.

Han har hatt voldsom katastrofeangst, vært redd for at jeg skulle dø, at det skulle begynne å brenne og alt sånt. Jeg har brukt mangfoldige timer på sengekanten med å forklare at han ikke har makt til å gjøre noe dersom jeg skulle bli utsatt for en ulykke, men at det er dumt å bekymre seg for noe som ikke har skjedd. At han må forholde seg til ting sånn som de faktisk er. Det hjalp ham å snakke om det på den måten.

Når det gjelder drømmer, så har han også vært plaget av vonde drømmer og vært redd for å ha dem.

Jeg har brukt "blått-pinnsvin-prinsippet" til å forklare ham hvorfor han tenker på mareritt og hvorfor han får vonde drømmer.

(Sa til ham; dersom jeg sier at du for all del ikke må tenke på et blått pinnsvin, hva tenker du på da?)

Samtidig (litt på kanten av meg, ikke helt pedagogisk osv) sa jeg at han egentlig var mester over sine egne tanker og drømmer. Jeg sa at han kunne snu drømmen og at i drømmer er alt mulig. Fortalte at han for eksempel kunne bestemme seg for å ha kjempekrefter i drømmen, være en stor magiker osv, sånn at han med en lillefinger kunne knerte alle som prøvde å ta ham.

Nå skal det sies at både min sønn og jeg selv er en smule teatralske, sånn at vi hadde det mye gøy med å snakke om hva han kunne bli til i sine egne drømmer.

I alle fall funket det for ham.

Jeg snudde angsten for tankene han hadde før han sovnet på omentrent samme måte. Sa til ham at han var herre over hjernen sin og at han kunne snu tankene sine og selv besemme hvordan alle disse uhyggelige historiene han lagde seg skulle ende. Helt konkret ba jeg ham tenke det hele om til et dataspill der han satt med joysticken.

[Fru Biscuit]

Samtidig (litt på kanten av meg, ikke helt pedagogisk osv) sa jeg at han egentlig var mester over sine egne tanker og drømmer. Jeg sa at han kunne snu drømmen og at i drømmer er alt mulig. Fortalte at han for eksempel kunne bestemme seg for å ha kjempekrefter i drømmen, være en stor magiker osv, sånn at han med en lillefinger kunne knerte alle som prøvde å ta ham.

←

My point exactly! Det funka da jeg var 10 og det funker fremdeles Ikke noe upedagogisk ved det, spør du meg!

[Gjest Hilde K S]

My point exactly! Det funka da jeg var 10 og det funker fremdeles  Ikke noe upedagogisk ved det, spør du meg!

←

Vi er så sinnsykt smarte!