Utroskap og ekteskapsrådgivning

[Gjest FrozenRose]

Er det noen som kjenner en virkelig flink ekteskapsrådgiver i Oslo-området?

Vi er virkelig ute og kjører, min mann og jeg, ikke fordi vi ikke elsker hverandre mer, men nettopp fordi vi fortsatt elsker hverandre så vanvittig høyt at det fremdeles, etter 17 måneder, gjør så vondt at hjertet brister når vi ser hverandre i forbindelse med henting og levering av felles barn.

Det ble altså slutt for 17 måneder siden pga at jeg oppdaget at han var ute og var utro samtidig som jeg kom hjem fra sykehuset med vårt nyfødte kjærlighetsbarn. Det var et helvete. Istedenfor å kjempe for det vi hadde sammen, pakket han bare bagen sin og dro – noe han i ettertid har innrømmet at var den største feilen av alle. Jeg satt alene og sønderknust tilbake med et nyfødt barn i armene og skjønte ingenting.

Etter 8 jævlige måneder begynte vi å finne tilbake til hverandre igjen, og i sommer flyttet vi sammen igjen. Vi burde kanskje sveve på en rosa sky i lykken over å være sammen igjen, men sannheten er at det var et helvete – med krangling, mistro og anklager. Alt dette samtidig som vi jobbet full tid, pusset opp leilighet og var småbarnsforeldre. Jeg ville at vi skulle gå til rådgivning, men han ville ikke. I oktober fikk jeg meg en ny på trynet. Han gikk ut og var utro IGJEN – bare et år etter at det ble slutt av samme årsak, og bare 4 måneder etter at vi hadde bestemt oss for å gi forholdet en ny sjanse. Denne gangen var det jeg som pakket koffertene og gikk. Han sto vantro tilbake, hadde aldri trodd jeg ville gå fra ham. Han hadde trodd han hadde meg i sin hule hånd, at jeg elsket ham for høyt til noensinne å kunne klare å gå fra ham.

Nå er det snart 5 måneder siden jeg flyttet fra ham, og han er bare en skygge av seg selv. Han har tryglet meg om å komme tilbake, sier at livet hans er tomt og uten mening uten meg og barnet. Hjertet mitt renner over av kjærlighet og ømhet for ham, på tross av all den sorg og smerte han har påført meg. Jeg skulle inderlig ønske at vi kunne være en familie, mamma, pappa og barn – leve sammen som meningen skulle være. Men jeg tør ikke satse en gang til. Hvor lenge varer det denne gangen før han må ut og tilfredsstille manne-egoet sitt hos noen andre igjen? Jeg vet at jeg ikke har krefter til å takle et nytt svik.

På den annen side, kan det være at han har lært nå? At han ikke kan tøye strikken så langt? At jeg faktisk da velger å gå fra ham og leve alene? Han har opplevd hvor smertefullt det er å leve uten meg og barnet sitt, hvor meningsløst det er å fly ute på byen hver helg og ha tilfeldige one-night-stands? Kan det være at han har blitt voksen?

Jeg vet ikke, kanskje det i utgangspunktet er dømt til å mislykkes, men jeg kan ikke for det, at jeg fremdeles elsker ham så inderlig… Kan ikke hjelpe for at jeg grubler dag og natt på dette ene: Finnes det en mulighet for oss alikevel??? Kan det være riktig at to mennesker som elsker hverandre så høyt, og som har barn sammen, ikke skal gi kjærligheten en ny sjanse?

Det er derfor jeg tenker på å ta ham med til en virkelig god ekteskapsrådgiver, om ikke annet så for å få hjelp til å sette ord på tanker og følelser, for å forstå hverandre bedre, og kanskje klare å gjenoppbygge tilliten og respekten for hverandre?

Får ikke fred i sjelen før jeg vet at vi har prøvd alt.

[Gjest Thor Divel]

Samlivsrådgivere skal ikke misbrukes ved å bringe nototisk utro menn dit.

[Gjest Anonymous]

IKKE gå til et familievernkontor, de er notorisk dårlige! Sjekk gule sider, det er en del psykologer/psykiatere som driver med den typen rådgivning. Selv om dette nok vil koste noen kroner, er det verdt det i forhold til den "hjelp" jeg har opplevd å få gjennom familievernkontorene.

Personlig syns jeg det høres ut som en god idee å prøve noe sånt, ikke nødvendigvis for å komme sammen igjen - men for å komme videre, for dere begge to. Det høres ut som om dere har mye å bearbeide, og at skal dere komme sammen igjen - så må det være på et annet grunnlag enn tidligere.

lykke til!

[hm]

jeg tror jeg ville forsøkt å ta kontakt med deres lokale familievernkontor, jeg. det er sikkert forskjellig kvalitet på tjenestene de tilbyr fra sted til sted. forøvrig har jeg også hørt godord om psykologer som har spesialisert på samlivsrådgivning. det viktigste er jo at det funker for dere, og det finner dere bare ut ved å prøve.

jeg tror på dere! hvis dere begge er enige om at dere vil prøve å satse på forholdet, eller ihvertfall uansett: bearbeide traumene for å leve bedre begge to. sammen eller hver for dere. uansett som foreldre til samme barn.

du skriver ingenting om hva mannen din oppgir som grunn for at han har vært utro, eller 'hva slags' utroskap det er snakk om: er det forelskelser og forhold over tid, eller er det tilfeldige one-nite-stands? uansett synes jeg jo situasjonene han har blitt 'oppdaget' i er temmelig delikate, og dere har et rimelig langt lerrett å bleke for at (primært du da, sånn som det ser ut her) kunne tilgi og leve videre sammen og ha tillit til hverandre....

det er jammen ikke greitt med disse følelsene.... jeg ønsker deg (eller kanskje dere?) lykke til - uansett!