Gå til innhold

Har jeg det unormalt?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

I dag fikk vi en kjempe dårlig start på dagen :cry:

Eldste dattern på 8 år kom i går kveld hjem fra faren sin etter en helg der og da må jeg hver gang oppdra henne på nytt. Det er det samme hver gang ! Hun starter dagen med å huffe seg, den og den buksen er for stor i livet, belte vil hun ikke bruke, da står hun på gulvet og hopper i sinne, raserer og er helt ufordragelig :evil: Jeg spør om jeg skal hjelpe henne og hun står bare å griner. Så var det tid for å gre håret sitt, det var jo vondt og ikke fant hun hårbørsten osv, et rent helvete det også :evil: Ber henne gå å pusse tennene sine før hun skal avgårde, da står hun på badet og hyler at hun liker ikke den tannkremen som vi har (det er den samme som sto der hele forrige uke også ) Så står hun der og griner og tramper i gulvet, da fikk jeg nok og hentet henne og ba henne gå å legge seg til hun kom på bedre tanker,, det er slutt på at jeg duller henne til vilja si hver gang! Sendte henne inn på rommet, da reagerte lillebror som egentlig skulle forsvare henne, han slo meg og holdt på, jeg ba han sette seg i sofaen og slappe av, da sparket han til bordet så blomstervase med blomster og vann veltet og knuste, alt rant på gulvet. Da sprakk det for meg , jeg tok han i armen og ga han et skikkelig klaps ! ( dette var desverre en refleks for at nok var nok) og jeg sendte han også inn på rommet sitt !

Er jeg en udugelig mor? :( Det å prøve å få far til å sette grenser for henne,det er nyttestløst, hos han er det fri oppdragelse, fri leggetid, fritt av absolutt ALT.

En skikkelig dårlig start på dagen og uken :roll:

Andre som opplever dagene slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

hei,

jeg kan trøste deg med at du ikke er alene. Vi har fått litt bedring her fordi jeg fikk med meg x-en til en barnepsykolog for å lage et sett med felles regler hos han og meg. Kanskje dette er noe å tenke på for deg, det er jo helt håpløst og det verste er at man føler seg som den drittkjerringa hver gang ungene kommer tilbake og man bare kjefter og kjefter........ sukk

Men hvis dere skal snakke om samværsavtalen eller noe så kan du kanskje ta det opp da?

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

UFFDA, dette hørtes ikke gøy ut, du kan jo få en versjon fra den andre siden.... Min kjærste har en datter fra før, og mamman til denne lille jenta prøver å "bli kvitt" henne så ofte som mulig, og synes det er forferdelig at ikke vi kan ha henne oftere, det er litt vannskelig for oss å ha henne i hverdagene, da min mann starter på jobb klokken 0500, og hun går i barnehage i en annen by. Men hun er hos oss minst en natt de helgene som ikke er våre og innimellom 3 netter de helgene som er våre, dette har gått greit siden jeg har gått hjemme med vår nye lille gutt. Men så kommer vi til kjernen, hver gang hun kommer må vi "krangle" en dag minst, for alt er galt i forhold til hjemme hos mamma, ikke vil hun kle på seg, vaske seg, pusse tenner, ja stort sett det samme som ditt problem.

Pappa lider av det så altfor kjente helgepappa syndromet, og duller og lar henne slippe og gjøre som hun vil, dette har gått kraftig utover sofaer,o g ting i huset. da hun vil spise mat og drikke i sofaen, selv om spisebordet er 2 meter unna, og heller ut glasset sitt med melk, sammen kommentaren, "jeg får lov hois mamma"

Mamma lever i et museum, hvor jenta nesten ikke får lov til å være i stua, det er kunst og glass overalt, men jeg har hatt med barn og gjøre før,og har valgt møbler osm kan vaskes, og eier lite dyre ting, som jeg er veldig redd for.

Uansett, jeg satt henne ned en dag jeg ble lei nok, og sa til henne at du, lille venn, vi kan godt ha de samme reglene som hjemme hos mamma, men da må jeg få ringe henne slik at reglene blir de samme...

"hmmmm" Den tenkte hun på i et kort minutt, før hun bestemte seg for at det ville ikke komme henne til gode, og etter det har vi hatt svært lite problemer.

Hun var nemlig veldig godt klar over at det var to forsjellige hjem, og forskjellige regler, og forskjellige rutiner, men hun testet oss, og ville ha det beste fra lle kanter.... artig! NOT.

LYKKE TIL! Prøv å ta det opp med pappaen, kanskje han har noe av det samme problemet? VIl sikkert ikke innrømme det, for menn har liksom en stolthet de, de klarer alt, men les mellom linjene!

Lykke til, det ordner seg nok!

Camilla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gotthard

ikke unormal.

ulovelig og slå barn men ikke unormalt.

ta kontakt med en familiekonsulent i kommunen din , det gjorde jeg,,han prata med xn og komm fremm til at hu bare skal ha hu noen timer pr mnd.

det var andre ting også som spilte inn der da men...

det er faktisk hjelp og få,,kontakt barneværnet og fortell om probleme dit..

de hjelper deg trass i ryktenne du hører om de....

lykke til , veit hvordan du har det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...