Overfallsvoldtekt eller deitreip

[Cognizance]

Med disse gærningene gående løs i Oslo er det lett å glømme at de fleste voldtekter skjer der overgriperen og offeret kjenner hverandre.

Hvis man nå bare går seg en tur og plutselig kommer det noen hoppende over og voldtar en så er det veldig liten tvil om hvor skyld og ansvar ligger. Selvsagt er det et helvete og traumatisk og slikt, men det er også opplagt at offeret faktisk er offer, også for offeret selv - tror jeg da.

Med deitreip blir det ikke fullt så enkelt. Her kan fort offeret få skyldfølelse fordi ho (eller han? :O) tenker ho sendte feil signaler eller noe slikt.

Uansett kan vel voldtektsofre oppleve fyskisk seksuell opphisselse og tilogmed få orgasmer, neppe særlig gunstig med tanke på skyldfølelse og videre seksuell aktivitet.

[Gjest Eir]

Jeg tror det er motsatt, at en overfallsvoldtekt er mest traumatisk, nettopp fordi det er veldig lite man kan gjøre for å unngå situasjonen. Etter å ha bli utsatt for noe slikt vil verden føles som ett generelt utrygt sted, noe som er en nokså fæl følelse.

Etter en daterape derimot vil offeret kunne ha en følelse av kontroll, man tenker feks at man ikke ville blitt med noen hjem i samme situasjon senere, og slik kan man unngå at situasjonen oppstår igjen. Dermed blir det også mindre traumatisk, fordi man føler at man fortswatt har kontrollen over eget liv.

[Gjest Gjest]

Jeg har kun vært “på date” med en mann. Han hadde jeg da kjent i 4 måneder, hatt daglig kontakt med via nett, og følte da at jeg kjente han bedre enn jeg noen gang hadde kjent et annet menneske. Hadde han voldtatt meg når han hadde hatt mulighet så tror jeg aldri at jeg hadde klart å stole på et annet menneske igjen. For om jeg hadde feilbedømt han, hvordan pokker kunne jeg da bedømme noen rett? Så der hadde antakeligvis siste rest av selvtillit og håp om at det finnes ok mennesker blitt fjernet.

Med overfallsvoldtekt hadde vel den generelle angsten jeg har for å gå ut på kvelden og å slippe inn håndverkere og lignende antakeligvis blitt mangedoblet, men jeg tror ikke det hadde påvirket min egen selvtillit og tillit til andre mennesker i samme grad.

Så jeg vet ikke, tror egentlig det er jevnt over er like ille, men at ulike mennesker takler de forskjellige scenarioene ulikt alt etter hva de har i bagasjen fra før.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at begge deler er brudd på tillit. Mens en overfallsvoldtekt gjør deg redd for å gå ut gjør en daterape deg redd for å stole på andre.

Når det gjelder selvbildet så tror jeg det er svært vanskelig i begge tilfeller. At man kanskje bebreider seg selv for å ha vært alt for tillitsfull ved en daterape ja, men jeg tror også overfallsofferet bebreider seg selv for å ha ferdes på farlig sted.

Voldtekt er uansett en forferdelig forbrytelse.

[Gjest Peachbud]

Det er ikke nødvendigvis slik at offeret unngår skyldfølelse når det er snakk om overfallsvoldtekter. Mange utenforstående ser også fortsatt ut til å mene at offeret har skyld. Dette ser en når offerets klær, tiden på døgnet offeret befant seg ute eller området hun befant seg i blir trukket fram som relevant for overfallet.

Tror egentlig det blir veldig vanskelig å si hva som er verst. - Er nok jævlig begge deler.

Angående det du sier om orgasme. Det kan nok skje, men jeg tror det er veldig uvanlig at offeret får orgasme. - Det sier jeg selvfølgelig med bakgrunn i de psykologiske aspektene. Men om en skal se bort fra det, og bare fokusere på det rent fysiologiske, trenger flertallet av kvinner stimulering av klitoris for å oppnå orgasme - fåtallet får orgasme kun ved penetrering, selv om det er en betydelig andel som får det da også. Var jeg uklar nå?

[Cognizance]

Ja akkurat det med orgasme er muligens sjeldent, mer vanlig kan være opphisselse. Jeg har hørt at gutter som blir utsatt for overgrep kan få store problemer med skyldfølelse, fordi ereksjon og utløsning kan komme rent fysisk av stimuliene man blir utsatt for.

[Moshy]

Det er umulig å si at det ene er verre enn det andre.

Så på nettsidene til et senter i Bergen som forsket på traumer, og ettervirkningene av et overgrep blir verre hvis:

* Det er flere gjerningsmenn.

* Det er stor grad av vold involvert.

* Hvis man følte seg trygg før overgrepet (og så plutselig havner i livsfare)

* Bruk av våken/drapstrusler/reell livsfare.

* Overgrepet skjer hyppig eller varer lengre. Jo lengre jo verre.

* Man følte seg veldig hjelpesløs

* Jo reddere man ble, jo verre blir generelt ettervirkningene.

* Tillitsbrudd: var det noen man stolte på som gjorde overgrepene?

* Man er veldig ung på tidspunktet.

(husker ikke alle punktene, men dette er i det minste noen)

I tillegg føler de som kjemper i mot generelt mindre skyldfølelse for overgrepet enn de som ikke gjør det. Husker ikke kilden på dette, men var en stor undersøkelse som viste det i allefall.

Generelt utvikler 50 % av voldtektsofre posttraumatisk stresslidelse 3 måneder etter overgrepet, og 80 % oppfyller diagnosekravene til depresjon. Ikke engang tortur nærmer seg når det gjelder sannsynligheten for å få en psykisk lidelse etterpå: Personlige seksuliserte traumer som voldtekt øker risikoen dramatisk. Til sammenligning ligger sjansen for å få posttrauamtisk stresslidelse etter naturkatastrofer helt nede på 20 %.

Om man utvikler slike problemer er avhengig av blant annet:

* Personlighet

* Biokjemi

* Gener som gjør en mer eller mindre sårbar for at traumet utløser en psykisk lidelse.

* Sosialt nettverk. Jo mer støtte man får i tiden etter overgrepet, jo bedre.

* Hemmelighold. Generelt øker ettervirkningene hvis man holder det for seg selv, siden man da hindrer bearbeiding.

* Antall traumatiske hendelser man tidligere har vært utsatt for/sårbarhet. I følge en artikkel jeg leste for en stund tilbake var 6 alvorlige traumer som regel nok til å gi de aller fleste posttraumatisk stresslidelse. Om det stemmer eller ikke vet jeg ikke, men det er jo i det minste noe å tenke på!

Som du skjønner ts blir det vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Hva som er verst vil variere fra person til person. Det er jo klart at tillitsbruddet vil være større ved en voldtekt av en man kjenner, men begge former for overgrep kan gi en veldig utrygghet. Men, uansett er jeg villig til å hevde at seksuelle overgrep er det mest traumatiske et menneske kan oppleve, med tanke på å risikoen for å utvikle psykiske lidelser etterpå.

Ps. Dersom noen kan presentere forskningsresultater som viser at klær virkelig har noe å si for voldtektsrisiko kan dere godt få lov å linke til det. Jeg tror nemlig at de fleste voldtektsforbrytere finner en måte å rettferdiggjøre overgrepet på uansett, og jeg har enda ikke sett noe som tyder på at klær er en faktor i det hele tatt! Og hvis det spiller inn vil jeg heller tro det dreier seg om "lett tilgang" enn å være utfordrende: Mange voldtektsforbrytere har sagt at de gjerne tar jenter i joggebukse siden de er lettere å få av enn trange dongribukser...

[Gjest Peachbud]

Ps. Dersom noen kan presentere forskningsresultater som viser at klær virkelig har noe å si for voldtektsrisiko kan dere godt få lov å linke til det.

←

Er det noen som har hevdet noe i den retningen da?

[Moshy]

Det er ikke nødvendigvis slik at offeret unngår skyldfølelse når det er snakk om overfallsvoldtekter. Mange utenforstående ser også fortsatt ut til å mene at offeret har skyld. Dette ser en når offerets klær, tiden på døgnet offeret befant seg ute eller området hun befant seg i blir trukket fram som relevant for overfallet.

Tror egentlig det blir veldig vanskelig å si hva som er verst. - Er nok jævlig begge deler.

←

Der var klær trukket fram. For min del var det mer en generell kommentar, ikke nødvendigvis rettet mot noe bestemt innlegg.

[Gjest Peachbud]

Der var klær trukket fram. For min del var det mer en generell kommentar, ikke nødvendigvis rettet mot noe bestemt innlegg.

←

Ok. Jeg bare lurte på om du kunne ha misforstått innlegget mitt. Men ser av svaret ditt at du ikke gjorde det.

[Gjest Tweek]

Tror det er like ille på forkjellige måter. Når man blir voldtatt av en person man kjenner så er ille p.g.a en person man kjente og stolte på gjorde sånn mot deg. Man mister tilliten til flere en bare han som gjorde det også i tillegg til man føler man sviktet seg selv..

Overfallsovergrep skjer jo som et lyn fra klar himmel vil jeg tro. Du går forbi noen på gata og plutselig voldtar de deg, og da er det ikke mye man får gjort.

[Gjest Frøken Titt]

Overfallsvoldtekt. Usj...en ukjent mann.

Selvfølgelig blir man skuffet over hvis det er en man kjenner, men i det minste... man kjenner den personen (eh trodde man i allefall).