Umulige gutter

[*Lavendel*]

Hadde en tråd her tidligere angående umulige unger og mulig hyperaktivitet. Handlet vel litt om søskensjalusi også.

I'm Back!

Vel det som har skjedd nå er at vi har fått henvisning til foreldreveileder og PPT tjenesten i kommunen. Det kan være lang ventetid men jeg tenkte å ringe i dag for å høre hvor langt unna det er.

Ellers så er ting som vanlige her, hæla i taket og sinte foreldre...... 4-åringen har på godt nordnorsk "makk i ræva". Selv når han skal spise må han snurre, veive med armer og ben, slå i bordet, bruke bestikket til trommestikker osv osv.... Uansett hva han får ordre om å gjøre eller blir spurt om er det "Hvorfor det" man får til svar og når jeg forklarer hvorfor kommer det et "NEI" og da er det snakk om nattøy, tannpuss, påkledning før vi skal ut, slutt å slå, slutt å spark, slutt å hoppe i sofaen, slutt å springe rundt i ring, slutt å slå tallerkenen i bordet.....

Jeg er sliten nå og vurderer både det ene og det andre. En ting er sikkert, å ha et barn som er konstant i bevegelse, ha to jobber (ca 125% tilsammen) og 2 til barn som skal ha oppmerksomhet er nesten uoverkommelig.....

Jeg skal følge på om hva som skjer i saken, jeg er forberedt på at det kan bli en kamp...

:blunke:

[Gjest Lottemor]

Huff da...

Sånn var mine brødre også...hjelper det om jeg sier at det er et sunnhets tegn og at det somregel er noe man vokser av seg ?

Min brødre er i dag to late store trege murmeldyr g man skulle aldrig tro at de hadde vert over hyper og en helse knekker for både meg og min mor

Håper du får hjelp på familiekontoret, om ikke guttene dine jekker seg ned et par hakk men at du da får hjelp til å takle hverdagen bestmulig....

Mener ikke medikamenter men råd og veiledning,ofte så er man så dypt under vann at man ser ikke veien på land.....

Lykketil og vit at du er ikke alene om dette (pleier å hjelpe meg å vite at andre foreldre har det som jeg,spesielt når jeg er sliten)

[Gjest Dr Zoidberg]

Tenkt på at det kanskje ikke er snakk om hyperaktivitet?

Hvordan er konsentrasjon og slikt ved interessefelt hos poden, og hvordan har han det på skolen?

WildThing

"This is the child that I am within. He's so immature, but he's still my best friend"

[Gjest Hilde K S]

Kjekt at du er tilbake på forumet !

Fint å se at du får hjelp med guttene og at det skjer noe, du har ventet en stund nå.

[Bettie]

Det er rart med det - aktive unger blir liksom dobbelt så aktive når mor er sliten, og dermed blir mor enda mer sliten - og så er man fanget i en vond sirkel.

Erfaring tilsier at det hjulet som knirker blir først smurt, så har du ork - så mas på hjelpeapparatet.

Kanskje du kunne få noe avlastning - en helg i måneden eller noe sånt - slik at du får mulighet til å opparbeide litt overskudd - og kan konsentrere deg om de andre barna - og kanskje slippe litt dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet henger nøye sammen med å være mor - ikke sant?

Ellers er det riktig at selv ganske så propellunger kan roe seg med årene og bli noen murmeldyr når de blir tenåringer - men det er jo et stykke fram i tid, da.

Lykke til med hjelpeapparatet.

[Gjest Anonymous]

Hallo!!

Jeg har ikke fått meg med dine innlegg tidligere.

Men jeg har også to gutter. Han eldste er litt over tre år mens lillebror er snart 20 mnd gm. Er han 4 åringen din yngst????

Min eldste sønn er som et lam. Han sitter som en prest ved matbordet og har aldri knust eller kantet et glass ved bordet.Han hører på oss når vi prater til han.

Men nr. to er helt annerledes. Han vet nøyaktig hva han vil- og han er ikke gamle karen. Kanter glass ved hvert måltid fordi han klarer ikke å sitte rolig.Han skal se og ta og undersøke alt samtidig. Da storebror var på den alderen var han veldig sjenert da vi var sammen andre barn . Han kunne sitte hos meg opp til flere timer før han kunne leke med andre barn. Mens nr 2 er der med en gang hvis han ser noen andre barn. Nå i helgen hadde vi besøk av en 5 årig jente(Men var veldig lita for alderen)Minsten var med en gang borte hos henne og skulle puffe og tøyse for og få oppmerksomheten hennes.Og han ga seg ikke.

Så jeg tror at ofte nr. to er mye mer aktig en nr. 1. For helt i fra fødselenfår de mindre oppmerksomhet enn nr. 1. Og må dele mor og far med storesøsken. Og de må bryne seg med eldre søsken fra de ligger på golvet og skal prøve å krabbe.

Men det er heller ikke lett å sette grenser på minsten for de virker så mye mindre enn storebror.

Hilsen *AMBROSIA*

[Gjest sexysadie]

Konsekvent må du være, og lær guttene hvem som er sjefen.''

[*Lavendel*]

Nei, 4-åringen er ikke yngst, (den yngste er 2).

Det som skjer videre nå er at jeg har fått en henvisning til PPT som skal utrede om det er hyperaktivitet/ADHD eller lignende. Om vi ikke får en diagnose på noe, blir vi sendt videre til foreldreveiledre som kan gi tips og råd om hvordan man snur en vond sirkel, for ja, det blir en vond sirkel.

Når kroppen verker og hjernen skriker etter stillhet skal det ikke mye uro og mas til før man blir irritert.... :cry:

Det er verste er jo at jeg føler meg som en skikkelig elendig mor.... og dessverre får man slike signaler fra samfunnet også. Jeg snakker aldri med noen om mitt privatliv og ungene fordi jeg får rare blikk tilbake og jeg kan se at de tenker at jeg ikke kan oppdra ungene mine og at jeg sikkert ikker streng nok og konsekvent nok osv.... Jeg tror hvem som helst hadde slitt i min situasjon....

Jeg skal prøve å være flink med å informere, kanskje kan det være til hjelp for andre også. Jeg gir meg aldri!!! :evil:

[Gjest Pjusk]

Hei! Vet ikke om det kan være til hjelp, men det er veldig gode muligheter for at det bare er en fase han skal gjennom. Det er en peiode der all oppmerksomhet er positiv oppmerksomhet osv. vet du.

Jeg har to gutter (3 + snart 6) som er veldig aktive. Noen (barnløse) har sagt rett ut til meg at de er prevantive..... :-(

Men ¨å synes jeg det meste har rettet seg opp i veldig stor grad. Vi har hatt store problemer med

slåing (storebror slo "alle" til han var 3, lillebror slo alle og ikke minst storebroren til han var ca. 2,5),

"klåing"

frekke svar og

det at man ikke klerer å sitte stille.

Noe som fungerte godt meg eldstemann var at da han i en periode var veldig frekk og respektløs mot meg og jeg lite voksent tilslutt responderte med å brøle fornærmelser tilbake, skjønte jeg at dette ikke forbedret situasjonen. Da begynte jeg med å sette ham på badet fem minutter (han er 5 år) og han kunne godt ha døra åpen, men han måtte sitte der inne. Jeg satt klokka på ovnen på ringing, og når den ringte kunne han komme ut igjen. Noen ganger måtte han inn på badet i 3 - 4 omganger mer eller mindre uten pauser mellom..... Det var vanskelig å være konsekvent med dette, men det fungerte. Jeg fikk en liten pause (har en tendens til å rope når jeg er sint) og han fikk roet seg. Nå bruker jeg denne metoden sjelden, men i en periode så var det nesten daglig. Og som sagt - jeg synes det hjalp!

Dette med å være urolig osv. er det nok gode sjanser for at han vokser av seg. Små barn har jo masse følelser og inntrykk som hele tiden skal oppdages og bearbeides, og for noen er dette en tøffere prosess enn hos andre. Alt er såååå mye roligere her hjemme nå, selv om de fortsatt er aktive.

Men jeg skjønner du er i en kjempevanskelig og slitsom periode. All honnør til at du søker hjelp!!! Lykke til!!

[Gjest Pjusk]

En ting til: Du er sannsynligvis ikke en dårlig mor siden du prøver å forbedre situasjonen!!!!!

Jeg opplevde det samme som deg: hevede øyebryn fra mødre som satt med sine vankjemmete barn på fanget harmonisk lesende i en bok eller lignende, mens mine barn lekte racerbil eller andre voldsomme leker og var tøffere enn toget.

Ei venninne av meg sa en gang til meg da jeg var lei meg for at den ene gutten min slo: "Ja, vi har heldigvis ikke hatt noen problem med jenta vår. Men nå har hun jo alltid fått mye omsorg og kjærlighet. Vi har jo alltid hatt henne på fanget, lest og sunget....." Underforstått at det hadde ikke vi... Og vi som forteller barna våre hver dag hvor glad vi er av dem, har alltid en plass på fanget og leser en liten bok hver kveld på sengekanten. Jeg ble såååå lei meg og sjokkert, at jeg ikke fikk frem et ord til mitt forsvar. og det irriterer meg enda!!!

(Når sant skal sies er denne jenta som det her ble referert til så rolig at det inneimellom var fristende å ta hvilepulsen henns for å sjekke at det fortsatt var liv..... Og hun har forresten nå fått en lillebror som slår! He-he!!)

Dette ble litt på sidelinjen, men.....

[Gjest Hilde K S]

Til trøst Pjusk så har vi : den første rolig, den andre IKKE rolig og den tredje midt imellom et sted !

Hadde blitt såret om jeg fikk samme kommetaren som deg !

[Gjest Pjusk]

(Flere som er sent oppe?)

Ja, heldigvis (og slitsomt nok!) er barn forskjellige. Jeg synes det er fint å se barn som ikke sitter til pynt, men som blir skitne, får hull på buksekneet og skrubbsår på albuen. Men det er sltisomt nå denne adferden taes med overalt....

Men som sagt: Hos er eldstemann roet seg betraktelig når han ble eldre (og han er jo bare fem foreløpig...). :-)

Fortsatt god helg!!

[*Lavendel*]

Det er det jeg mener....

Ikke nok med at man sliter i hverdagen for å få ting til å fungere, men i tillegg skal man høre på folk som alltid vet best og som ikke alltid tenker over hva de faktisk sier....

Kan hende han vokser det av seg, men han er snart 5 og ting blir ikke bedre, tvertimot, det blir verre.....

Og det er ikke vare det at han er urolig, han tar hverken imot belønning eller straff, så alle gode råd er nyttesløse fordi det er ingenting som virker. Han må ofte sitte på rommet f.eks. men det virker ikke prevantivt på at han ikke skal gjøre ugang igjen. Han driver på i samme tempo uansett hva vi gjør. Og jeg er LEI av kommentarer som går på mine genskaper som mor og at det sikkert går over.....

Jeg skjønner at alle unger har en trassalder og at det kan bli vel mye til tider, men tro meg, i dette huset ville dere ikke vært..... Og, greit at det er full fres, men det er farlig, fordi han ikke kan kontrollere hva han gjør, derfor har vi allerede hatt en syoprasjon i narkose + legevaktbesøk pga flat finger. For en uke siden resulterte oppførselen i en forstuvet fot på minstemann.... Skjønner dere at jeg da blir engstelig og at det blir tungvint når de aldri kan være alene i samme rom....???

[Gjest Pjusk]

Ja, jeg skjønner frustrasjonene dine godt.

Jeg husker når du nevner flatklemt finger osv. at du beskrev hvordan en dag hjemme hos dere kunne være i en annen tråd (for det var deg, ikke sant?). Og det var ganske texas, må si meg enig i det....

Mente ikke å komme med oppgulp av "gamle, ubrukelige" råd..... :-) Men jeg håper dere får hjelpen av PP-tjenesten. Igjen: Lykke til!!

[Gjest jomfrua1]

Har selv to gutter med ett års mellomrom - og det har vært og ER tøft. Jeg trøster meg med at når de kommer i tenårene så slipper jeg lettere unna - og da kan de vennene med disse yndige dukkelisene som sitter rolig å leker få slite *s*

Stå på - hold på dine holdninger - gutter er gutter og mangler all fornuft noen ganger og er fysiske. Det blir bedre etter hvert - bare hold på dine holdninger og hva som er lov og ikke lov - en gang så går det inn. Lykke til videre

[*Lavendel*]

Takk for det, Jomfrua1!

Jeg håper jo at det skal gå over selvsagt, men jeg har mine tvil, for det 4-åringen bedriver hjemme er langt over det jeg forestiller meg og tildels vet at andre barn gjør. Her er det ikke snakk om å være propell men orkan! Hvor lenge orker man før man tørner fullstendig...??

Jeg holder på å bli gal! Mulig dette med ungene føles ekstra ille siden det er så mange andre ting i livet mitt som er vanskelig, men likevell.... Å ha en unge som hopper i sofaen hele dagen er slitsomt!! ...og når jeg har snakket for ørtende gang og tatt han vekk fra sofaen og han enda en gang går i gang med å hoppe, da.............sliter jeg med tålmodigheten.... :-?

[Gjest jomfrua1]

:D Hvor lenge det går før det tørner......... se det har jeg lurt på mange ganger også :D

Prøv å se på det positivt og hent litt krefter der - friske unger herjer og bråker - ja det er slitsomt men det er bedre enn stillhet!!! Mine er i dag 7 og 6 år og er kreative som aldri før - men nå bruker de hodet litt mer med å lage feller og slike ting samt at de "breaker" (dans) - litt mer styrt form enn hopping i sofaen - men IKKE billigere og mindre slitsomt Og jeg har aldri skjønt hva hensikten var med å kjøre boblebadet til hele badet var helt fullt av badeskum og hvorfor skulle mine flotte innkjøpte orkideer ligge rundt i det skummet sammen med potter og bark-jord (er ikke gutte-ting det vel?) Blir det for ille nå om dagen så vet de hvor utgangsdøra er eller hvor sengen er........ stå på...... jeg lever i hvertfall ennå og elsker dem fortsatt :D

[Gjest jomfrua1]

Satt og kikket litt gjennom her og så plutselig at du har fått henvisning til PPT-tjenesten. Da har du bare en ting å gjøre - møt opp på PPT-kontoret og be om time -ikke sitt og vent at noe ordner seg i slike fora. Der har de så knapt med ressurser og beklageligvis så er det den som roper høyest og står på mest som også blir sett mest. Jeg fikk også en gang en henvisning og gikk og satt meg på kontoret - og det tok meg da en uke å få min sak igjennom. De som ikke står på å viser engasjement, de havner i bunn av bunken - så stå på og gjør en innsats!!!!

[Gjest Tex]

Hadde bare lyst å slenge inn en liten kommentar i og med at jeg har litt peil (er barnepleier)

Ikke fortell barnet hva det ikke skal gjøre(slik som jeg gjorde nå)

Altså: Si hva barnet SKAL gjøre i stedet for å sette fokus på hva som ikke skal skje.

Si heller "sitt stille på stolen" fremfor " ikke veiv med armene"

Bare et lite stalltips som bidrar til å senke forvirringen hos barnet...

[Sofia]

Kjære Bitch (litt av et nick du har valgt deg)

Jeg skal prøve å komme med noen råd og tips til deg om hvordan du skal klare å overleve hverdagene dine litt bedre. Jeg kan jo bare si at jeg VET hva du går gjennom. PPT kan være greitt nok, men det er ikke bare gutten din som trenger "hjelp", DU trenger det, og jeg tror du trenger det mest.

Først, ta kontakt med helsestasjonen og hør om de "kjører" et opplegg som heter "Foreldreveilednings-kurs". Dette er et opplegg som er basert på en bok som er skrevet av en amerikansk dame som har forsket i mange år på barn som er ville og vanskelige. Boken heter "De utrolige årene" og hun heter Webster-Stratton, tror fornavet var Caroline, men er ikke helt sikker. Helt seriøst, gå og kjøp denne boken, iallefall, snikles hos bokhandleren, og du ender opp med å kjøpe den. GJØR DET IDAG!!!

Her finner du råd og tips, direkte og rett-frem forklart, på HVA du kan gjøre for å mestre ditt barn, på en positiv måte, på en måte som gjør at du fortsatt klarer å finne glede i å ha barn. Tro meg, jeg har jobbet hardt, med i det hele tatt å klare å LIKE sønnen min, steinhardt å innrømme, men det er fakta faen.

Iallefall, jeg synes du virker som en super mamma, som tar tak i problemet og ønsker å løse det. Jeg har selv deltatt på et slikt kurs, det varer i 12 uker, 2 timer hver uke. Ja, det kan virke langt, og hjelp!, er problemet så stort? For meg var disse 12 ukene GULL verdt. Bare det å komme sammen med 4 andre familier (selv er jeg enslig) å få snakke om detaljer om barnet, få være ærlig om alt og hvor utfattelig forbannet jeg kunne klare å bli på han, få forståelse for mine handlinger og få høre at jeg slettes ikke var alene om verken sinne eller oppgitthet, var uendelig viktig for meg.

En av tingene som jeg lærte, og som jeg fortsatt jobber hardt med, er å ha nok TID til barna. Kvalitetstid. Jeg ble nødt til å lære meg å faktisk leke igjen, sitte ned å leke sammen med han. Delta aktivt. På kurset fikk jeg i lekse å leke en halv time hver dag med han, og må ærlig innrømme at jeg slet med dette i begynnelsen. Vis han at dette er hans halvtime, omså skru av telefonen. La oppvask være oppvask, vær sammen med barnet ditt!

Før så likte jeg å ha alt av husarbeid ferdig gjort mens barna fortsatt var våkne, så jeg gjorde alltid noe hjemme, skulle bare...ikke sant. Jada mamma kommer, jeg skal bare...

Det er snakk om prioriteringer, hva er viktig for deg? Gjør det som er viktig for deg! Vær sammen med barnet ditt, husvasken kan du faktisk gjøre litt etter litt, når han er sovnet. Dette var tanker jeg måtte gå gjennom, og jobbe med. For hvem klarer egentlig noe som helst når "ormen" endelig sover i halv ni tiden....da er jeg jo vanligvis "død", med full jobb og 2 barn sier det seg selv at husarbeid ikke akkurat frister. Men det er faktisk greitt. Ikke skru på TV'n, du vet du bare svimer av på sofaen da.. spill rolig musikk, hvil hodet, vær stille, ta oppvasken i fred og ro, sett på en maskin med klær... osv... Og så, en stor kopp te og TV. Da kan du hvile, da kan du kjenne på stillheten.

Men du...kjøp den boken, den vil hjelpe deg, garantert.

Og som jeg tidligere har anbefalt en annen KG-bruker. Dersom du ønsker å lese høyt for barna dine, på biblioteket finner du bøker om "Kaia og Simon", et søskenpar som du sikkert vil nikke gjenkjennende til. Utrolige morsomme bøker, som ungene vil elske og du vil finne trøst i.

OG du....lykke til!!!!, husk, du er ikke alene!