[b]Snedig sentralisering av sykehus.[/b]

[Gjest sexysadie]

Helsetilbud kan ikke organiseres etter bedriftsøkonomiske modeller

Sykehus-Norge er i total omforming. Som så ofte ellers når økonomer og andre teoretikere får hånd om et område: Det lages modeller som ikke tar utgangspunkt i de berørtes behov og ønsker, men i iverksetternes behov for å sette sitt stempel på noe nytt. Resultatet blir omfattende sykehussentralisering. Folk i mange distrikter blir fratatt tryggheten ved å ha et sykehus med akuttberedskap i overkommelig avstand.

Som i andre omstruktureringer kalles det hele «prosess», en framgangsmåte som gir skinn av at man lytter og opptrer demokratisk, men hvor løpet i realiteten er lagt. Politikerne er sjaltet ut i og med den statlige overtagelse av sykehusene. Det er «styringsgrupper» som har overtatt de reelle diskusjoner og beslutninger, som om det var en hvilken som helst bedrift.

Som i andre slike teoretiske prosesser finner man på nye navn. Det heter ikke lenger sykehus. Store sykehus er omdøpt til «helseforetak». Lokalsykehusene skal døpes om til «distriktsmedisinske sentre», og ribbes for funksjoner, som akuttberedskap og fødeavdelinger. Som det gikk fram av Nationens oppslag i går, strømmer nå bekymringene inn til helseminister Dagfinn Høybråten.

Samtidig som tradisjonelle sykehusfunksjoner sentraliseres, skal andre tjenester, som hjemmesykepleie og spesialisttjenester, legges inn under de distriktsmedisinske sentrene. Omformingen av sykehusene kan dermed i neste omgang bety omfattende sentralisering også av andre helsetjenester. Alt dette skjer uten at politikere kan stilles til ansvar.

Teoretikerne som har «lagt føringer» for effektiviseringen av sykehusene - unnskyld av helseforetak og distriktsmedisinske sentre - bruker de verktøy de har lært seg for rasjonalisering av bedrifter. Også der mislykkes man ofte, når modellene blir viktigere enn menneskene som berøres. Sykehus angår oss i livets mest sårbare situasjoner, og er et grunnleggende velferdstilbud. Derfor vil vi ha lokalsykehus med akuttberedskap. Kan du gjøre noe, Høybråten?