Hvordan var lærerne da

[Gjesten29]

Heldigvis ser jeg at tidene har forandret seg, jeg fikk nemlig en lærerinne som ikke likte meg i stedet for å rose meg kritiserte hun meg alltid. Jeg husker ennå at hun satte meg i skamme kroken "og glemte meg" at hun sa jeg ikke skrev noe pent osv.

Heldigvis hadde jeg en oppegående mamma som tok meg ut av skolen, det var som å komme "til en ny verden" på den nye skolen. Jeg opplevde skryt for det jeg gjorde og fikk mange nye og gode venner- som jeg har ennå.

Så kom ungdomskolen og jeg fikk uheldigvis en lærer som ikke klarte å følge meg opp ang mattematikk, han kalte meg lat og dum- det var min egen feil at

jeg ikke klarte matten. ( Det viste seg at jeg hadde dyskalkuli ) Tøffe tak også på

ungdomskolen med ett selvbilde som ble ganske skjørt - pga voksne lærere.

Jeg vet ikke hva som skjedde, men etter ungdskolen soste jeg vekk ett år til

jeg bestemte meg for at jeg skulle "bli god". Ingen voksne lærere skulle få knekke meg. Det gikk som det måtte gå, jeg gikk ut som beste mann i klassen- etter beinhard jobbing med skolearbeid. Den dag i dag er jeg høyere utdannet og har virkelig slitt for meg selv. Jeg forstår ikke hvorfor voksne mennesker kan nesten "knuse ett barn" på den måten som de gjorde mot meg. Jeg fikk kjeft fordi jeg tegnet utenfor bildet på tegningen husker jeg.

[momo]

Jeg har hatt maks uflaks med mine lærere.

På barneskolen hadde jeg en lærer som ikke likte meg og som fortalte mine foreldre at jeg kom til og ende opp som narkoman, prostituert og tyv. Dette på barneskolen og det var ingenting jeg hadde gjort som skulle tilsi at jeg skulle bli noe av delene.

På ungdomskolen fikk jeg en lærer som mislikte meg og ga meg dårlige karakterer, men samtidig beskyldte hun meg for og jukse for hun mente at ingen på den alderen kunne skrive så bra. Jeg jukset ikke. Jeg hadde også en jævlig barndom, dette var noe ihvertfall læreren min på ungdomskolen var klar over, da hun fikk det bekreftet av meg. Allikevel gjorde hun ingen verdens ting med det.

På ungdomskolen var jeg så og si ikke tilstede på skolen heller, grunnet alle problemene hjemme, men ingen gjorde noe med det.

På videregående ble det etterhvert tøft da jeg hadde gått glipp av så mye på ungdomskolen, så jeg sluttet da jeg var halveis.

[Gjesten29]

Tror nok det er mange som har "fått ødelagt skolegang" pga "pedagoger"

[Gjesten29]

Jeg har hatt maks uflaks med mine lærere.

På barneskolen hadde jeg en lærer som ikke likte meg og som fortalte mine foreldre at jeg kom til og ende opp som narkoman, prostituert og tyv. Dette på barneskolen og det var ingenting jeg hadde gjort som skulle tilsi at jeg skulle bli noe av delene.

På ungdomskolen fikk jeg en lærer som mislikte meg og ga meg dårlige karakterer, men samtidig beskyldte hun meg for og jukse for hun mente at ingen på den alderen kunne skrive så bra. Jeg jukset ikke. Jeg hadde også en jævlig barndom, dette var noe ihvertfall læreren min på ungdomskolen var klar over, da hun fikk det bekreftet av meg. Allikevel gjorde hun ingen verdens ting med det.

På ungdomskolen var jeg så og si ikke tilstede på skolen heller, grunnet alle problemene hjemme, men ingen gjorde noe med det.

På videregående ble det etterhvert tøft da jeg hadde gått glipp av så mye på ungdomskolen, så jeg sluttet da jeg var halveis.

←

[Gjest Deception]

Jeg har bare hatt supre, oppbackende lærere hele veien. Greit nok var det noen vi syntes var "kjedelige" der og da, men ingen graverende oppførsel av den typen som blir beskrevet her. Det er trist å lese, da lærere påvirker oss mer enn vi kanskje tror, spesielt i en fase hvor man er sårbar for kritikk. For min del har nok lærere også til dels bidratt til at jeg har valgt den yrkesveien jeg valgte.

Nå skal det sies at jeg var en skoleflink såkalt "mønsterelev", som stort sett gjorde det jeg fikk beskjed om, unntatt noen ganger på ungdomsskolen hvor jeg stilte spørsmål ved det meste og nektet å gi meg før jeg hadde fått en logisk forklaring på ting. Men at de faktisk behandler barn så forskjellig som det beskrives her, gjør meg trist. Voksne burde ha mer vett enn som så.

[Arkana]

Jeg vet ikke om jeg har vært heldig, eller dere uheldig, for de aller fleste lærerne jeg hadde var flinke og snille. Det var vel et par rare lærere og flere jeg så på som tørre og kjedelige, men ingen slemme. Det mest negative jeg husker fra skoletiden var vel egentlig at jeg som skoleflink sjelden fikk ekstra utfordringer. Jeg husker godt at Pappa kjøpte ekstra mattebøker til meg på barneskolen og jeg satt faktisk på fritiden min og løste oppgaver ( Huff, jeg høres skikkelig nerd ut. Men jeg elsket faktisk matte.). Dette var ikke noen stor greie, og som voksen synes jeg at med manglende ressurser i skolen er det egentlig en selvfølge at de få ressursene som finnes brukes til å hjelpe de svake elevene, for vi som er skoleflinke klarer oss uansett. Kan heller aldri huske at jeg eller noen annen i klassen fikk kjeft, og det var heller ingen som ble plukket på eller behandlet verre enn andre.

[Solskinnsbolla]

alle lærerne jeg hadde var helt ok. ingen som oppførte seg rarere enn den andre og jeg fikk den hjelpa jeg trengte... som regel... læreren min på barneskolen er den jeg har mest "nag" til... hun tok ikke tak i at jeg ble mobbet, hun insinuerte at jeg ble misbrukt sexuelt av min far til min mor en gang... for etter å ha hatt meg som sin elev i årevis kjente hun meg ikke en cm... det er litt skremmende...

jeg følte generelt at jeg ikke ble sett på barneskolen... og det ødela en del for meg...

det ironiske er at jeg er ferdig utdannet lærer snart... og jeg gruer meg til alle feila som jeg kommer til å gjøre ovenfor barn og unge... eller situasjoner som blir mistolka-misforståelser- som barna eller foreldrene ikke tør å snakke med meg om!!

skolen er i en omstillingfase/endring nå tror jeg- fra å være en plass for faglig utbytte, til å bli et senter for faglig, kroppslig, åndelig og mental vekst og utvikling... det blir en del forvirra lærere av slikt!

[Gjest *Magica*]

Så trist å høre om uvettige lærere - de kan ødelegge så utrolig mye!

Jeg har vært veldig heldig og hatt faglig flinke og trivelige lærere. Jeg var veldig knyttet til noen av dem.

[Gjest Luci]

I grunnskolen hadde jeg bare to klassestyrere. Det var nok disse som påvirket meg i størst grad og det er de jeg husker.

I barneskolen hadde vi en kjempesnill frøken som alle likte veldig godt, og som jeg tror skal ha en god del av æren for at vi ble en så flink og inkluderende klasse. Det eneste problemet var at hun brukte KRL-timene til å prøve å frelse oss. Dette var jo ingen problem for "bedehus-ungene" men for oss (som reflekterte over slikt) og kom fra hjem som ikke var utpreget kristne ble det litt intenst. Husker jeg var fortvilet for mine foreldre som skulle til helvete for de drikker vin iblandt.

Hun var heller ikke flink til å håndtere mobbing. La ikke så mye merke til det når jeg hadde henne for da var det veldig lite av det, men jeg har hørt om klasser hun har hatt senere som har gått helt over styr..

På ungdomsskolen hadde vi en klassestyrer som var veldig flink i matte og naturfag. Det var og det hun underviste oss i. Desverre var hun ikke flink å lære fra seg, så for meg som slet i de fagene allerede ble det litt stress, men det gikk tålig bra.

Men hun var veldig oppmerksom på mobbing da, og prøvde iallefall å ta tak. Kanskje ikke de helt rette metodene, men hun skal ha for forsøket.

Jeg har vel egentlig vert heldig, bortsett fra noen spinnville støttelærere og vikarer, men de har ikke gjort varig inntrykk.

Vgs snakker jeg ikke om, for det var rene helvete.