Gå til innhold

Hvorfor skal kvinner ha medlidenhet?


Anbefalte innlegg

Gjest Frustrert.
Skrevet

Hvorfor spør jeg?

De gjør alt for og få oppmerksomhet og medlidenhet, hvis de ikke får det er alt bare trist og leit i deres verden. :tristbla:

Noen som kjenner seg igjen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har lagt merke til at man nesten kan skrive hva man vil på dette forumet hvis man bare legger seg til en sår og trøstsøkende tone. Syter man nok, kommer det alltid en rekke innlegg som ikke stiller spørsmål ved trådstarters handlinger, men bare støtter opp.

Folk her (og det er tross alt en stor overvekt av kvinner her) er overraskende ofte ukritisk enig i at trådstarters partner er en slem fyr/dame trådstarteren bør forlate eller i det minste vurdere å forlate.

Det virker som kvinner gir medlidenhet for å styrke sin oppfatning om at andre mennesker (og spesielt menn) er slemme og fæle.

Skrevet

Det virker som kvinner gir medlidenhet for å styrke sin oppfatning om at andre mennesker (og spesielt menn) er slemme og fæle.

Hehe, snakk om damned if you do, damned if you don't.

Man er slem om man gir medlidenhet til fortvilte personer altså? Men hvis man ikke viser medlidenhet, så er man vel ikke så veldig snill da heller?

Til TS; "De"? Snakker du om kvinner som én homogen gruppe? Tror DU vil få mer forståelse hvis du snakker om spesifikke kvinner. Generaliseringer av slik art blir sjeldent møtt med applaus.

Skrevet

Oppmerksomhet og medlidenhet er nok din tolkning/opplevelse. Men kvinnen liker at du lytter til henne, uten å komme med enkle løsninger på alt hun sier. Hvis du kommer med enkle løsninger, eller bagatelliserer problemene hun beskriver (type: "ja, men hvis sjefen er så håpløs, kan du jo bare slutte i jobben.."), vil hun bare blir enda mer sytete. Kunsten er å lytte og bekrefte, uten å bli irritert (type "ja, fy faen, sjefen din høres ut som en skikkelig kødd..."). Når kvinnen får stilt sitt behov for å "lesse av seg dritt", blir hun fort blid igjen og slutter med sytingen.

Lykke til! :) Hilsen kvinne.

Skrevet
Man er slem om man gir medlidenhet til fortvilte personer altså? Men hvis man ikke viser medlidenhet, så er man vel ikke så veldig snill da heller?

Jeg anser en liten dose medlidenhet sammen med en stor dose oppstramming som det beste. Man må stille spørsmål ved hva den som trenger medlidenhet har gjort for å havne i den situasjonen. Ingen er tjent med at man bare jatter ukritisk med som en annen gråtekone.

Gjest Frk Åberg
Skrevet
Folk her (og det er tross alt en stor overvekt av kvinner her) er overraskende ofte ukritisk enig i at trådstarters partner er en slem fyr/dame trådstarteren bør forlate eller i det minste vurdere å forlate.

Er enig med deg i dette. Skjønner ikke at noen kan gi et råd om å forlate noen, med mindre han f.eks. slår henne og det er helt åpenbart at han ikke er snill. Men ellers så får vi bare den ene partens beskrivelse.

Har faktisk tenkt på det noen ganger når jeg og samboeren har hatt en krangel, at jeg sikkert hadde klart å fremstille han i et dårlig lys for en tredjeperson om jeg hadde fortalt historien på en bestemt måte.

Skrevet
Har faktisk tenkt på det noen ganger når jeg og samboeren har hatt en krangel, at jeg sikkert hadde klart å fremstille han i et dårlig lys for en tredjeperson om jeg hadde fortalt historien på en bestemt måte.

Dette er en av grunnene til at menn snakker lite om kjærestene sine. Vi er redd for at det vi har sagt om kjæresten kan bli brukt mot oss senere. Men siden vi ikke snakker så mye, blir vi også fullstendig tatt på sengen når det blir et samlivsbrudd i nærmeste vennekrets. De historiene vi får høre i ettertid virker også absurde på oss. Vi kan ikke fatte at det foregikk uten at vi visste det.

Så det er ikke bare dumt å snakke om ting. Poenget er at hvis man skal snakke om alt mulig, må man være kritisk til den siden som har monopol på å legge frem situasjonen.

Skrevet
Jeg anser en liten dose medlidenhet sammen med en stor dose oppstramming som det beste.  Man må stille spørsmål ved hva den som trenger medlidenhet har gjort for å havne i den situasjonen.  Ingen er tjent med at man bare jatter ukritisk med som en annen gråtekone.

Dette er jeg veldig enig i. Alle har ansvar for eget liv, og ingen kan leve livet for deg. Om man opplever noe vondt får man ta tak i det og gjøre noe med det - ellers kan man bare fortsette å sutre. Det er faktisk et valg man må ta.

Når det skal være sagt har jeg selvsagt stor forståelse for at vi mennesker kan havne i de merkeligste situasjoner som går inn på følelsene våre på de merkeligste (og vanskeligste måter). Selvsagt slår man ikke hånda av noen som trenger trøst og støtte (det er jo også en grunn til at vi er skapt med evnen til å vise omsorg), men å fortsette å pleie trøstesløsthet og selvmedlidenhet på andres vegne er å gjøre den andre en gedigen bjørnetjeneste, og man vil aldri virkelig lære og erfare hvordan man kan takle vanskelige følelsesmessige situasjoner i livet sitt (for de kommer før eller siden uansett, i større eller mindre grad - og vi MÅ forholde oss til dem om vi vil eller ikke. Da er det bedre, etter min mening, å face + takle det heller enn å grave seg inn i en tilværelse hvor man nærmest adopterer den vanskelige situasjonen inn i sin identitet).

Skrevet
Oppmerksomhet og medlidenhet er nok din tolkning/opplevelse. Men kvinnen liker at du lytter til henne, uten å komme med enkle løsninger på alt hun sier. Hvis du kommer med enkle løsninger, eller bagatelliserer problemene hun beskriver (type: "ja, men hvis sjefen er så håpløs, kan du jo bare slutte i jobben.."), vil hun bare blir enda mer sytete. Kunsten er å lytte og bekrefte, uten å bli irritert (type "ja, fy faen, sjefen din høres ut som en skikkelig kødd..."). Når kvinnen får stilt sitt behov for å "lesse av seg dritt", blir hun fort blid igjen og slutter med sytingen.

Jepp - elementær kunnskap for oss som har lest "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus" :)

Gjest Vidvandre
Skrevet

Tja, jeg syntes synd på menn også jeg..

Skrevet
Er enig med deg i dette. Skjønner ikke at noen kan gi et råd om å forlate noen, med mindre han f.eks. slår henne og det er helt åpenbart at han ikke er snill. Men ellers så får vi bare den ene partens beskrivelse.

Har faktisk tenkt på det noen ganger når jeg og samboeren har hatt en krangel, at jeg sikkert hadde klart å fremstille han i et dårlig lys for en tredjeperson om jeg hadde fortalt historien på en bestemt måte.

Det er det som er så inn i helvetes surt, kvinnene sitter her og klager en masse over sin elskling.....men vi før dessverre ALDRI høre den andres mening. :tristbla:

Så til dere som klager....Tenkt dere om før dere skriver en masse negativt om den du er glad i.

Skrevet
Hvorfor spør jeg?

De gjør alt for og få oppmerksomhet og medlidenhet, hvis de ikke får det er alt bare trist og leit i deres verden. :tristbla:

Noen som kjenner seg igjen?

det JEG tenker på etter å ha lest innlegget ditt, er kvinner som er jevnt over sutrete og negative, og om DU sier din ærlige mening- som kanskje er det motsatte av hva denne kvinnen mener, så blir hun mistroisk til deg. du taper om du er ærlig og hun ikke liker svaret ditt. og du taper om du er enig- da suger hun seg fast til deg for alt i verden, og du blir en do som hun kan slenge alt det sutrete pisspreiket sitt nedi. hun er verdens største martyr. synes du jeg overdriver? jeg møter slike kvinner over alt hvor jeg går. det finnes en i hver gruppe, hver klasse, hver arbeidsplass og kanskje en av venninnene dine er slik også?... da bare holder jeg meg unna, ellers blir jeg GAL :overrasket:

Skrevet

Det skal ikkje vera enkelt nei. Det er forskjell på kvinner og menn ja - og det er ikkje alltid me forstår kvarandre.

Gjest Corto Maltese
Skrevet (endret)

fea

Endret av Cedric Rueben
Gjest Gjest 1
Skrevet
Tja, jeg syntes synd på menn også jeg..

Hvorfor kan de ikke bare gi oss oppmerksomhet da?

Skrevet

Ja, det finnes mange sutrete kvinner, men guri malla det finnes mange sutrete menn også...

Men ellers har vel ikke kvinner krav på mere medlidenhet enn menn.

Noen kvinner har misforstått og tror at det å virke svakelig er feminint og trigger beskyttelsesinstinktet til mannen...

Jepp kvinne selv jeg, og kan sikkert være sutrete noen ganger. Det tror jeg vi alle kan.

Skrevet

Er litt enig med TS. Det er ofte ukritisk medlidenhet ute og går. Hva med å stille spørsmålet "hva kan du selv gjøre for å forandre situasjonen" istedenfor å gå rett inn i koret som skriker om at man skal "kaste mannen på dør"?

Gjest Bellatrix
Skrevet (endret)
Hvorfor spør jeg?

De gjør alt for og få oppmerksomhet og medlidenhet, hvis de ikke får det er alt bare rist og leit i deres verden. :tristbla:

Noen som kjenner seg igjen?

Teit å generalisere på den måten. Kom med eksempler så kanskje det er lettere å komme med et svar.

Jeg har lagt merke til at man nesten kan skrive hva man vil på dette forumet hvis man bare legger seg til en sår og trøstsøkende tone.  Syter man  nok, kommer det alltid en rekke innlegg som ikke stiller spørsmål ved trådstarters handlinger, men bare støtter opp.

Der er jeg ikke enig med deg. Da har du ikke lest mange nok tråder som går sånn: "Elskeren min og jeg har fantastisk sex. Stakkar meg, han er gift."

Folk her (og det er tross alt en stor overvekt av kvinner her) er overraskende ofte ukritisk enig i at trådstarters partner er en slem fyr/dame trådstarteren bør forlate eller i det minste vurdere å forlate.

Der er jeg enig. "Dump han" er universalsvaret.

Hehe, snakk om damned if you do, damned if you don't.

Man er slem om man gir medlidenhet til fortvilte personer altså? Men hvis man ikke viser medlidenhet, så er man vel ikke så veldig snill da heller?

Sant nok. Det skal ikke være lett å være menneske.

Endret av Bellatrix

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...