alt jeg gjør irriterer ham!

[Gjest Gjest]

Jeg blir så frustrert og lei meg. Min samboer virker til å ha null tolleranse for meg for tiden. Jeg får stadig beskjed om at jeg røyker for mye, spiser for mye og at jeg må slutte å bite negler og slike fillete ting. Føler jeg går helt i stå til tider. Føler at alt jeg gjør bare er feil. Blir så forferdelig lei meg når han får meg til å føle at hans liv betyr alt, men mitt liv ikke betyr noenting. Helvetes mannfolk. Blir skikkelig sint inni meg, kjenner jeg.

Jeg trodde at din kjæreste skulle være din trygge plass, og en du kunne komme til med det meste, og en skulder å gråte på. For meg føles det til tider mer som en hoggestabel

Hva synes dere? Overreagerer jeg?

[Gjest Gjest]

Nei! Jeg synes ikke du overreagerer dersom det er slik du sier.

Men kan det være han har en tung periode med noe kanskje? Eller er det slik mer eller mindre hele tiden?

Om du ikke alt har prøvd, så forsøk å forklare han at det er fryktelig tungt å få kritikk for alt. Kjæresten din skal jo være støttende! Han er vel ikke sjefen din heller!

[Gjest Bdog]

Jeg får stadig beskjed om at jeg røyker for mye, spiser for mye og at jeg må slutte å bite negler og slike fillete ting.

Men du gjør det likevel?

Å spise eller røyke for mye er ikke filleting. Det er to av de viktigste dødsårsakene. Og til opplysning: voksne mennesker biter ikke negler.

Hvis du vil ha slutt på masingen, er det bare å skjerpe seg, endre livsstil og slutte å sutre.

[Eventyr]

Antakeligvis er har samboeren din vanskeligheter i sitt liv som gjør at han har for mye følelser i forhold til det han klarer å takle.

I et parforhold er det veldig vanlig at mannen da tar dette ut over kvinnen, ofte fordi det for han kan føles "rettferdig" ettersom mannen ofte er den som bidrar med mest konkrete midler til forholdet/husstanden, som f.eks. penger, mat, beskyttelse osv.

Kvinner derimot faller veldig ofte inn i en kategori hvor de gjør skremmende lite for sin egen utvikling, noe mannen kan finne irritabelt.

Er du overvektig og røyker tyder det på at du har ting i ditt liv som du ikke klarer å takle og må "få det ut" ved å overspise eller røyke.

Dette kalles "blindflekker" eller blindspots på engelsk.

Man har et problem av en eller annen grad, men har underbevisst blindet seg selv for å se problemet klart, ofte fordi det er for smertefullt.

Alle mennesker gjør dette til en hviss grad, så det er ingen grunn til å føle seg som en taper av den grunn.

Er det en ting vi menn aldri kommer til å "gå med på" så er det å gi dama vår mer kred enn hun fortjener.

Sitter du på ræva hver dag og utviklingen din har gått i stå er det heller ikke noe for oss å applaudere.

MEN, det er veldig mange av oss som her kunne vært mye flinkere til å bli løsningsorientert og heller hjulpet dere på vei til et bedre sted i livet.

Dog, du kan ikke vente på at andre skal hjelpe deg, alle må vi ta ansvar for oss selv.

For din del, kjære trådstarter, din mann hetser deg kun så mye som du lar han gjøre. Du kan sette en stopper for det når som helst, men ta med i betraktningen at når mannen ikke får utløpt for sine frustrasjoner over deg så vil de bygge seg opp og antakeligvis ende med at han gjør det slutt.

Det jeg anbefaler deg for din egen og hans del, er å starte en ny linje i livet som går ut på å utvikle deg selv til å bli et bedre menneske.

1) Ikke ha fokus på resultat, men heller prosessen. Det vil si, ikke baser hele din lykke på om du kommer til å "klare det" eller ikke, det er ikke det det handler om.

Det handler om å nyte prosessen og vite at for hver ting du gjør feil og hver ting som går galt så har du lært en hel del.

De som lykkes her i livet er de som feiler 1000 ganger mer enn de lykkes, de bare ser ikke på det som feiling, men heller læring.

2) Kommuniser med mannen din. Situasjonen er som den er, uansett hva dere kaller det eller hvor mye dere ønsker å gå rundt grøten.

Dette er et kort liv, vi skal alle dø en dag. Spørsmålet du må stille deg er hvordan skal du leve mens du er her.

Skal du lyve for deg selv og andre eller skal du leve det livet du ønsker, med både motgang og medgang?

Nå skal det sies at jeg ikke kjenner deg og ikke vet noe om deg, så det jeg har skrevet her er for å beskrive poengene.

Det eneste jeg vet om deg er at du er et godt menneske som innerst inne vil det beste for deg og andre.

Kan skrive 100 sider til om jeg vil her, men stopper nå.

Spør om det er mer du lurer på.

[Gjest hum...]

Skjønner samboeren din godt jeg. Det at du røyker for mye hadde irritert gørra av meg også. Samme med neglebitingen, som er utrolig ubehagelig å både se og høre på. At han henger seg opp i hvor mye du spiser reagerer jeg derimot på, så der har du min støtte.

Antar han kanskje har irritert seg over småtingene så lenge at det til slutt bare bobler over?

[Gjest Gjest]

forstår rett og slett ikke at det kan være så fantastisk irriterende!! Han gjør vanvittig mange ting som jeg ikke liker eller syns noe om, men jeg kaster det ikke i ansiktet på han av den grunn. Synes liksom det blir litt smålig?!

Han dusjer kun en eller to ganger i uka, han vasker ikke hendene.HAn røyker omtrent like mye som meg, kanskje 1 eller 3 mindre til dagen men likevel. Han roter noe inni helsikke. Bytter undertøy og sokker en eller to ganger i uka.

Er det bedre enn å bite negler og røyke?

[Gjest Eir]

Å spise eller røyke for mye er ikke filleting.  Det er to av de viktigste dødsårsakene.  Og til opplysning: voksne mennesker biter ikke negler.

←

Voksne mennesker forsøker ikke å styre andre. Enten er disse uvanene så store for partneren at man tar konsekvensen av det, og avslutter forholdet, eller så holder man kjeft og godtar det.

Jeg synes ikke trådstarter overreagerer, å forsøke å styre partneren på slike "filleting" er ofte første skritt på veien mot usunn kontroll av partneren, og bør slås ned på med en gang.

[Gjest Gjest]

Forutsatt et TS ikke er en overspiser og tvangsrøyker med negler nedbitt til rota, så synes jeg da jammen ikke hun overreagerer!

Hun må da få lov til å leve og ha sine feil og mangler hun og! Hvem er vel perfekt??

Jeg er enig med visse her, at dersom jenta veier 150 kg og røyker non-stop hele dagen, så greit at mannen irriterer seg over at hun viser liten vilje til å forbedre seg. MEN, da hjelper det ikke å slenge sure irritasjons-bemerkninger, men heller forsøke å støtte partneren sin på veien til forbedring!

TS; det må være slitsomt om du føler han hakker på deg hele tiden mens du selv holder deg for god til det, men eneste løsningen er å snakke med han om det. Dersom han viser null forståelse og fortsetter som før ville jeg revurdert forholdet. Det er ikke sundt å ha det slik, som forrige sier, at han forsøker å styre deg. Alle har vi våre feil, men det får man jammen meg ta med på kjøpet over alt det positive!! Kanskje du skal minne han på de positive sidene ved deg som han ble forelsket i?

Lykke til

[Gjest Bdog]

Voksne mennesker forsøker ikke å styre andre. Enten er disse uvanene så store for partneren at man tar konsekvensen av det, og avslutter forholdet, eller så holder man kjeft og godtar det.

Nei, man gir partneren en sjanse til å endre seg før man avslutter forholdet. En god partner trekker den andre opp, h*n godtar ikke at partneren ikke utvikler seg etter at man ble sammen.

Jeg synes ikke trådstarter overreagerer, å forsøke å styre partneren på slike "filleting" er ofte første skritt på veien mot usunn kontroll av partneren, og bør slås ned på med en gang.

←

Som sagt, spising og røyking er ikke filleting. Prøv og forhold det til det. Etter min mening bør det slås ned på med en gang.

Men ts har lagt til flere opplysninger som endrer bildet.

[Gjest Eir]

Som sagt, spising og røyking er ikke filleting.  Prøv og forhold det til det.  Etter min mening bør det slås ned på med en gang.

←

Hvis du anser det å være viktige ting, så gjør det egentlig bare poenget mitt mere gyldig. En god partner prøver ikke å endre den andre, samme hvor "rett" man føler at man har til det.

[Gjest Bdog]

En god partner prøver ikke å endre den andre, samme hvor "rett" man føler at man har til det.

Denne holdningen tror jeg er en av hovedgrunnene til at så mange forhold går i oppløsning. Folk er fullstendig uvillig til å endre seg for at partneren skal ha det bedre. Hvis man tar ditt utsagn bokstavelig, har partneren ikke engang lov til å påpeke det h*n ønsker seg endret og hvor mye det betyr for ham/henne.

[Gjest Gjest]

Det er helt i orden å ta opp en sak med kjæresten som en ønsker å se forbedring på, det har jeg ingentin g i mot. Det er det at han kaster det i ansiktet på meg hver jævla gang, som jeg ikke syns er noe spesielt.

Til opplysning røyker jeg ca 10-15 sigaretter hver dag. Veier 62 kilo og er 164 høy. Synes ikke vekt er et gedigent problem. Hva når jeg blir eldre eller grsvid. Skal jeg bestandig gå på slakekur for å se ut som angelina jolie?

[Gjest Pet]

Veier 62 kilo og er 164 høy.

←

Du har en BMI på 23 og er normalvektig.

[Gjest Bdog]

Finn ut hva du er villig til å gjøre og hva du vil at han skal gjøre. Du kan f. eks. si til ham at du skal prøve å slutte å bite negler/endre livsstil hvis han prøver å slutte å rote.

Sett gjensidige krav til begge. Hvis han ikke gjør sin del av avtalen, så er det antagelig fordi han egentlig ikke bryr seg om hvorvidt du prøver å oppfylle disse kravene. Brutalt sagt er han da bare ute etter å lage misstemning slik at han har en grunn til å avslutte forholdet.

[Gjest Eir]

Denne holdningen tror jeg er en av hovedgrunnene til at så mange forhold går i oppløsning.

←

Det er vel heller motsatt, dvs at forhold går i oppløsning fordi folk ikke greier å godta partneren som han/hun er. Vil man endre på grunnleggende ting hos partneren har man funnet seg feil partner, og vil man endre på småting hos partneren er man for lite romslig som person.

Og jeg sier ikke at man ikke skal kunne si ifra om ting man er misfornøyd med, man kan bare ikke forvente at partneren skal endre på det. (Og å hakke på partneren for å manipulere frem endring er uansett forkastelig.)

[Gjest Bdog]

Det er vel heller motsatt, dvs at forhold går i oppløsning fordi folk ikke greier å godta partneren som han/hun er. Vil man endre på grunnleggende ting hos partneren har man funnet seg feil partner, og vil man endre på småting hos partneren er man for lite romslig som person.

Og jeg sier ikke at man ikke skal kunne si ifra om ting man er misfornøyd med, man kan bare ikke forvente at partneren skal endre på det. (Og å hakke på partneren for å manipulere frem endring er uansett forkastelig.)

←

Det virker som du tror man er ferdig utviklet når man treffer hverandre og at man bare skal akseptere den andre som h*n er eller gå fra hverandre.

Selvfølgelig kan man forvente at partneren endrer seg. En normal 50-åring har overhodet ingen interesse av sin jevnaldrende partner h*n traff som 20-åring hvis denne ikke har endret seg.

Man velger en partner og gjør kontinuerlig vurderinger om man vil stå ved dette valget. Når man er i ferd med å bli valgt som partner, presenterer man sine beste sider og nedtoner sine dårlige. Dette må man fortsette med resten av livet hvis partneren ikke skal omgjøre sitt opprinnelige valg.

[Gjest Eir]

Det virker som du tror man er ferdig utviklet når man treffer hverandre og at man bare skal akseptere den andre som h*n er eller gå fra hverandre.

←

Selvsagt er man ikke det, hadde mannen min vært den samme i dag som for seks år siden hadde jeg vel vært lei av han for lenge siden. Poenget er at jeg kan ikke kreve at han skal endre seg i en bestemt retning, for å tilfredsstille meg. Vi forandrer oss begge to, og enten kan vi leve med de endringene, eller så vokser vi fra hverandre.

At man må tone ned sine dårlige sider for å finne seg en partner er heller ikke min erfaring. De sidene partneren min har, som ikke er like gode sider var jeg klar over fra dag 1, og jeg valgte han som partner fordi han ikke har flere dårlige sider enn at jeg kan leve med det.

[Gjest Bdog]

Selvsagt er man ikke det, hadde mannen min vært den samme i dag som for seks år siden hadde jeg vel vært lei av han for lenge siden. Poenget er at jeg kan ikke kreve at han skal endre seg i en bestemt retning, for å tilfredsstille meg. Vi forandrer oss begge to, og enten kan vi leve med de endringene, eller så vokser vi fra hverandre.

At man må tone ned sine dårlige sider for å finne seg en partner er heller ikke min erfaring. De sidene partneren min har, som ikke er like gode sider var jeg klar over fra dag 1, og jeg valgte han som partner fordi han ikke har flere dårlige sider enn at jeg kan leve med det.

←

Det er ganske håpløst å diskutere med en som argumenterer ut fra de få partnerne hun har hatt. Men jeg kan godt gjøre det samme: Jeg setter krav til min partner, hun setter krav til meg. Slik utvikler vi oss sammen.

Så får vi heller være enige om å være uenige.

[Gjest Eir]

Selvsagt argumenterer jeg ut fra mine egne erfaringer, via mine egne eller venners forhold. Hva skal man ellers ta utgangspunkt i? (Annet enn å supplere med statistikk i de tilfellene det er tilgjengelig.)

Ellers kan jeg nok være enig i at vi argumenterer ut fra ett nokså ulikt menneskesyn, men jeg synes egentlig at det er med på gjøre diskusjonen mere interessant.

[Gjest Gjest]

Selvsagt argumenterer jeg ut fra mine egne erfaringer, via mine egne eller venners forhold. Hva skal man ellers ta utgangspunkt i? (Annet enn å supplere med statistikk i de tilfellene det er tilgjengelig.)

Det man vanligvis tar utgangspunkt i er det man har lest og hørt om, samt det man kan tenke seg til. Personlige erfaringer og statistikk er ekstremiteter.

Du har vel sett fra dette forumet at par flest faller for hverandre etter svært kort tid? Ytterst få kjenner hverandres svake sider fra dag 1.

Du har vel sett og opplevd hvordan par oppdager nye sider med hverandre etterhvert som de blir bedre kjent?

Du har vel sett hvordan folk både anbefaler og inngår kompromissløsninger?

Du kan vel tenke deg at folk flest viser frem sine beste sider for å tiltrekke seg en mulig partner?

Du og dine venner må være svært spesielle hvis du er helt ukjent med alt dette. Det er ikke noe galt i å være spesiell, men særlig representative er dere ikke.