alt han sier og gjør er galt

[Gjest fortvilet]

Jeg har vært samboer i over 2 år, og jeg har alltid vært i tvil om at han er drømmemannen. Men jeg har en medfølelse for han og gråter bare av tanken på å måtte såre han siden han forguder meg over alt. Vi eier en leilighet sammen som jeg ikke har mulighet til å betale alene foreløpig, (den står på meg). I det siste har jeg hatt et enormt sinne mot han. Alt han sier og gjør blir galt i mitt hode. jeg glefser for ingenting og irriterer meg over han hele tiden. Jeg blir faktisk irritert når jeg ser på han. Men så innimellom mykner jeg og ser at han er nydelig og skjønn... Men det varer som regel bare en liten stund. Burde jeg gi opp? Burde jeg prøve litt til før jeg gjør det slutt, eller er dette sikre tegn på at han ikke er den rette for meg?

[Gjest Madam Felle]

Jeg vil si at du er ferdig, og bør avslutte forholdet for begges skyld. Han er ikke den rette for deg, for da tror ikke jeg du ville blitt så irritert på han bare ved å se på han.

[aimee]

Det høres ikke ut som den beste situasjonen nei. Men når alt kommer til alt, er det deg selv du må passe på. Hvis magefølelsen din er sterk, og du har vært i tvil så lenge, er det et klart nok tegn. (Er det ikke noe som heter "er du i tvil, er du ikke i tvil?)

Du må tenke på ditt eget liv som du er ansvarlig for, og du vil vel ikke bruke tid på et "håpløst prosjekt"? Dessuten må det da vært best overfor han også, ved å være ærlig mot dere begge.

Lykke til!

Endret 26. februar 2007 av aimee

[Gjest fortvilet]

Men jeg vet hvor knust han blir

Og jeg kommer til å bli knust selv, for han har vært min beste venn så lenge... Og det somskremmer meg mest er at han ikke har et stort nettverk som kan fange han opp og støtte han. Jeg er redd at jeg blir den som trøster han, og da ender vi sikkert bare opp sammen igjen.

Men vi har perioder der alt er supert. Forelskelsen blomstrer og vi er helt oppi hverandre... Gjerne en uke eller to. Men så faller det sammen igjen og jeg blir usikker...

Det vanskeligste er at jeg er redd jeg aldri vil finne en mann som forguder meg like høyt som han...

[Gjest fortvilet]

Jeg må bare legge til at han er en fantastisk mann. En mann som gjør alt for at forholdet vårt skal være bra, og jeg prøver virkelig det samme. Og det er stort sett veldig bra, bortsett fra disse periodene.. Slike som jeg har nå. Men er det vanlig å ha det sånn i perioder?

[aimee]

Jeg var sammen med en mann som forduget meg. For å være helt ærlig, ble det innmari kjedelig etterhvert. Vi var sammen i nesten tre år, hvor jeg styrte det meste av skuta og ting gikk etter min fløyte. Det var absolutt ingen drømmesituasjon og jeg ble utrolig irritert hvordan han bare kunne la seg bli hersa med. Jeg var snill altså, ikke misforstå, men vi var bare ikke en bra match.

Vi kvinner styres av følelsene våre, og tenker for mye på hvordan det skal gå den og den og ditt og datt. I steden for å fokusere på hva som faktisk er best for oss selv.

Kan du ikke lage en god gammeldags liste over hva du ønsker i et forhold, kontra hva du får i dag.

Det er aldri lett med brudd, og det skal det vel ikke være heller. Finn styrke og begynn ditt eget liv! Anse dette som begynnelsen på slutten, og tenk på at alt kommer til å være tusen gangen bedre i framtiden.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke fair ovenfor ham at du irriterer deg og blir sint på han fordi han er den han er. Jeg synes du bør gjøre det slutt av hensyn til han også. Men én ting bør du tenke over - har du det bra med ditt eget liv? Er det noe som kan gjøre at du kanskje retter frustrasjonene dine mot han, selv om det kanskje er andre ting som er galt? Jeg "plagde" kjæresten min endel da jeg ikke hadde jobb og hadde dårlig selvtillit og mye fritid (og få venner i nærheten) - fordi jeg forventet at HAN skulle fylle tomrommene... Nå som jeg har det bra ser jeg mer de positive sidene ved ham og forholdet, og er mer realistisk når det gjelder noen av svakhetene, ikke usaklig irritert på ham.

[Mrs. K]

Hva med å prøve familierådgivning og få hjelp til å løse problemet - om det nå blir samlivsbrudd eller ei.

[Gjest niomi]

Jeg var sammen med en mann som forduget meg. For å være helt ærlig, ble det innmari kjedelig etterhvert. Vi var sammen i nesten tre år, hvor jeg styrte det meste av skuta og ting gikk etter min fløyte. Det var absolutt ingen drømmesituasjon og jeg ble utrolig irritert hvordan han bare kunne la seg bli hersa med. Jeg var snill altså, ikke misforstå, men vi var bare ikke en bra match.

←

Slik har jeg også hatt det.

Etterhvert gikk min forelskelse over, og det var da jeg så at dette var en mann jeg ikke elsket. Jeg var glad i han, men som venn. Jeg eklet meg når han tok i meg, og irriterte meg over den minste ting. Jeg savnet han når han var bortreist, men når han kom hjem ble jeg lei igjen etter alt fra noen timer til noen dager. Vi hadde fine perioder, men de grå dagene var i flertall.

Min eks gråt som et barn da jeg gjorde det slutt. Mentalt hadde jeg nok gjort det slutt for lenge siden, men først rett før jeg gjorde det slutt ble jeg klar over at det var det eneste rette. Da denne forståelsen kom til meg, var det for sent å prøve å rette opp forholdet. For det var ingenting igjen å redde. Jeg hadde vondt av min eks da jeg så hvor tungt han hadde det, og jeg hadde masse medfølelse. Men jeg har ikke angret en dag.

Endret 26. februar 2007 av niomi

[Gjest Gjest]

Kanskje trenger du en liten pause før du eventuelt tar skrittet fullt ut?

Er det noe som kan forandres i forholdet slik at du/dere får det bedre? Rådgiving kan kanskje hjelpe?

Har du noen andre problemer som gjør at du lett blir irritabel?

[Gjest Miss Guided]

Hvorfor er du så sur og sint, har det med han og forholdet å gjøre eller er det noe helt annet? Jeg ville ha funnet ut av det før jeg hadde avsluttet forholdet. Eller kan det ha med det som noen nevner her at å bli forgudet er kjedelig i lengden.

Å leve i et forhold er noe av det vanskeligste som finnes, hverdagene tar oss før vi får sukk for oss og kanskje vi egentlig ikke innser at det er hverdager det er mest av. Og så er det ikke lett å finne en partner som passer oss hele tiden, jeg liker ikke menn som brauter, er kverulerende og så liker jeg ikke å bli forgudet hele tiden. Det må være litt motstand men ikke så mye at forholdet blir en kamp, det må være litt forguding men ikke så mye at jeg kveles. Ikke lett det der.

[Gjest Bdog]

Alt han sier og gjør blir galt i mitt hode. jeg glefser for ingenting og irriterer meg over han hele tiden. Jeg blir faktisk irritert når jeg ser på han.

Det er, brutalt sagt, fordi du er umoden, fantasiløs, usikker og mangler lederegenskaper.

Her har du en anledning til å definere ditt eget liv med en person som kan bli din evig trofaste støttespiller. Hvis han er noenlunde intelligent, kan du forme ham nøyaktig slik du vil ha ham. Han vil jobbe for deg og sørge for at dine mål blir oppfylt.

Du har antagelig lest for mange legeromaner og drømmer om en mann som kan lede deg gjennom livet. På samme tid er du blitt innprentet med samfunnets budskap om at du kan gjøre det samme som en mann. Men du er ikke gitt oppdragelse til å faktisk gjøre det. Så når du oppdager at du mangler essensielle egenskaper for å være familiens overhode, blir du irritert og bitter.

Selvsikre menn med visjoner liker en trofast bedre halvdel. Disse mennene skaper et felles liv for hele familien. Kona aksepterer og trives innenfor denne rammen, samtidig som hun videreutvikler den rollen hun er tildelt.

Det finnes ytterst få kvinner som kan gjøre det samme. Kvinner utvikler riktignok lederegenskaper f.o.m. 30-40-årsalderen, helst etter at de har fått barn. Da har de lært seg å ta avgjørelser som ikke bare gjelder dem selv. Men da er det ofte for sent å gjøre store endringer i livet.

Dessverre har samfunnet også nedvurdert menns tradisjonelle lederrolle slik at mange unge menn idag er myke puslinger som kvinner ikke finner attraktive ettersom de ikke kan fylle livet deres med en mening.

Det du må gjøre er å tenke over hva du vil her i livet. Hvis du har lyst og forutsetninger til å jobbe med deg selv, slik at du blir en familieleder, kan du prøve det. Hvis ikke, bør du ikke la din umodenhet gå utover en person som elsker deg og vil gjøre alt for deg.

[Gjest Gjest]

Og du har utelukket at det er p-piller, depresjon, vinterslapphet, jobbstress osv som er synderen her?

[Gjest Gjest]

Det er, brutalt sagt, fordi du er umoden, fantasiløs, usikker og mangler lederegenskaper.

Her har du en anledning til å definere ditt eget liv med en person som kan bli din evig trofaste støttespiller.  Hvis han er noenlunde intelligent, kan du forme ham nøyaktig slik du vil ha ham.  Han vil jobbe for deg og sørge for at dine mål blir oppfylt.

Du har antagelig lest for mange legeromaner og drømmer om en mann som kan lede deg gjennom livet.  På samme tid er du blitt innprentet med samfunnets budskap om at du kan gjøre det samme som en mann.  Men du er ikke gitt oppdragelse til å faktisk gjøre det.  Så når du oppdager at du mangler essensielle egenskaper for å være familiens overhode, blir du irritert og bitter.

Selvsikre menn med visjoner liker en trofast bedre halvdel.  Disse mennene skaper et felles liv for hele familien.  Kona aksepterer og trives innenfor denne rammen, samtidig som hun videreutvikler den rollen hun er tildelt.

Det du må gjøre er å tenke over hva du vil her i livet.  Hvis du har lyst og forutsetninger til å jobbe med deg selv, slik at du blir en familieleder, kan du prøve det.  Hvis ikke, bør du ikke la din umodenhet gå utover en person som elsker deg og vil gjøre alt for deg.

←

Veldig bra formulert, håper alle kvinner leser dette.

[Gjest niomi]

Det er, brutalt sagt, fordi du er umoden, fantasiløs, usikker og mangler lederegenskaper.

Her har du en anledning til å definere ditt eget liv med en person som kan bli din evig trofaste støttespiller.  Hvis han er noenlunde intelligent, kan du forme ham nøyaktig slik du vil ha ham.  Han vil jobbe for deg og sørge for at dine mål blir oppfylt.

Du har antagelig lest for mange legeromaner og drømmer om en mann som kan lede deg gjennom livet.  På samme tid er du blitt innprentet med samfunnets budskap om at du kan gjøre det samme som en mann.  Men du er ikke gitt oppdragelse til å faktisk gjøre det.  Så når du oppdager at du mangler essensielle egenskaper for å være familiens overhode, blir du irritert og bitter.

Selvsikre menn med visjoner liker en trofast bedre halvdel.  Disse mennene skaper et felles liv for hele familien.  Kona aksepterer og trives innenfor denne rammen, samtidig som hun videreutvikler den rollen hun er tildelt.

Det finnes ytterst få kvinner som kan gjøre det samme.  Kvinner utvikler riktignok lederegenskaper f.o.m. 30-40-årsalderen, helst etter at de har fått barn.  Da har de lært seg å ta avgjørelser som ikke bare gjelder dem selv.  Men da er det ofte for sent å gjøre store endringer i livet.

Dessverre har samfunnet også nedvurdert menns tradisjonelle lederrolle slik at mange unge menn idag er myke puslinger som kvinner ikke finner attraktive ettersom de ikke kan fylle livet deres med en mening.

Det du må gjøre er å tenke over hva du vil her i livet.  Hvis du har lyst og forutsetninger til å jobbe med deg selv, slik at du blir en familieleder, kan du prøve det.  Hvis ikke, bør du ikke la din umodenhet gå utover en person som elsker deg og vil gjøre alt for deg.

←

Dummeste jeg noensinne har hørt. Lenge siden jeg har lest så mye vrøvl samlet på ett sted.

Men en god latter klarte du i det minste å gi meg!

[muesli]

Jeg har vært samboer i over 2 år, og jeg har alltid vært i tvil om at han er drømmemannen. Men jeg har en medfølelse for han og gråter bare av tanken på å måtte såre han siden han forguder meg over alt. Vi eier en leilighet sammen som jeg ikke har mulighet til å betale alene foreløpig, (den står på meg). I det siste har jeg hatt et enormt sinne mot han. Alt han sier og gjør blir galt i mitt hode. jeg glefser for ingenting og irriterer meg over han hele tiden. Jeg blir faktisk irritert når jeg ser på han. Men så innimellom mykner jeg og ser at han er nydelig og skjønn... Men det varer som regel bare en liten stund. Burde jeg gi opp? Burde jeg prøve litt til før jeg gjør det slutt, eller er dette sikre tegn på at han ikke er den rette for meg?

←

når eg leste dette, trudde eg med ein gang det var søsteren min, men innlegget var for nytt.

hu hadde det, sånn så eg forstod det, nesten helt likt.

hu gjorde det slutt flere ganger, men tok han tilbake, fordi hu savnet han når han ikkje var der.

heldivis har hu gjort det slutt og gått videre.

noe eg vil ambefale for deg, selv om det sikkert ikkje er noe lett.

hu blei faktisk litt nedbrutt av han, og har det myyyyyyyyye bedre no.

han hadde heller ikkje noe stort "nettverk" når det blei slutt, men det har han fått no, og klarer seg bra.

og siden du bare har små perioder der du ser det "gode" i han, men ellers er sint og irritert over han, så e vell kanskje det beste å gå i fra han?

du kan jo ikkje vere i eit forhold bare fordi han kommer til å bli såret og veldi lei seg dersom du gjere det slutt. da e jo urettferdigt over for deg.

og siden du tviler på forholdet så mye som du gir uttrykk for, og alltid har vore i tvil, så er det vell egentlig ikkje noen tvil om kva du egentli føler. eller?

kommer selvfølgelig til å vere hard for både deg og han dersom du gjere det slutt, men du kommer nok over han, og forhåpentlivis han og.

men, før du gjere det slutt (om du gjere da i det heile) så må du tenkte igjennom om det er noen grunn til at du føler det sånn. noe så gjere deg fort sint, er det bare han du blir fort sint og irritert på, går du på noen medikamenter som kan gjere deg litt sur/deprimert/lei/trist, har du fortsatt følelser for han?

dersom det ikkje er noen spesiell grunn til at du blir så fort sur/irritert på han, så er vell kanskje det beste å gå i fra han? komme deg videre og finne ein som du har det bedre med.

Lykke til vertfall

[Gjest Ulva35]

En ting som slår meg er: Hvorfor i alle dager flyttet du sammen med han og kjøpte leilighet sammen med han, når du fra dag 1 var i tvil om at han var drømmemannen.

Til du som skriver om å forme han sånn som hun vil ha han, har jeg bare en ting å si: Ingen former eller bestemmer over et annet voksent menneske

[Gjest Bdog]

Til du som skriver om å forme han sånn som hun vil ha han, har jeg bare en ting å si: Ingen former eller bestemmer over et annet voksent menneske

←

Dette er en sterk nedvurdering av mennesker som ønsker å bli formet, som ønsker å få utstaket en kurs for livet og som ønsker å gi alt for sin partner og barn.

[Gjest Ulva35]

Dette er en sterk nedvurdering av mennesker som ønsker å bli formet, som ønsker å få utstaket en kurs for livet og som ønsker å gi alt for sin partner og barn.

←

Mennesker som ønsker å bli formet Voksne mennesker Tror ikke det er mange du.

De fleste ønsker å forme livet sitt selv, sammarbeide sammen med sin partner som likeverdige.

[Gjest Gjesta]

Innlegget som ble skrevet av bdog må være skrevet av en mann med med utrolig liten selvsikkerhet, for større samling vissvass har jeg aldri lest

En stor til trådstarter fra meg! Jeg vet hvordan du har det og forstår hvor vanskelig det er å ta et valg. Bare vær sikker på at du ikke kommer til å angre på det valget du til slutt tar.