Treg ettåring

[Gjest Skya]

Vi har et barn i familien som ikke er som andre barn. Han er ett år gammel og han hverken åler seg fremover eller kryper. Han kan snu seg fra mage til rygg og omvendt, men det hører til sjeldenhetene. Han kan sitte på egenhånd, men blir da fort lei og begynner å sutre. Men om han sitter i en barnestol så kan han sitte der i timesvis og leke seg med lekene sine.

Og han er en blid og utadvent gutt, nesten litt for utadvent og for lite skeptisk til folk om man skal tro på legene. Men han har jo alltid vært vant til å bli tatt opp og blitt båret rundt, i og med at han aldri har forflyttet seg selv. Derfor har han blitt veldig vant til folk.

Man trodde det kunne være synet, men det er nå sjekket og er ikke mer unormalt enn hos andre ettåringer ( + ett eller annet).

Jeg får hele tiden høre at barn utvikler seg forskjellig. Og om et barn er treigt så skal man ikke bekymre seg, for det er nok ingenting unormalt. Og før vi aner det så er han nok kjempeaktiv osv. Dette er iallefall det alle rundt meg sier hele tiden. Men hva om det ikke er slik da?

Er det noen her som vet om lignende tilfeller, der et barn har vært så treig motorisk?

[Gjest niomi]

Jeg satt bom stille til jeg var halvannet år. Men da var jeg tydeligvis klar for å utforske verden, for jeg reiste meg plutselig opp og begynte å gå. Jeg har aldri krøpet. Men satt alene, da. Var sen motorisk (eller min mor påstår at jeg rett og slett var lat), men snakket ekstremt tidlig. Og var veldig tillitsfull - likte alle, unntatt menn med skjegg. De var jeg redd.

[Gjest Turi]

Datteren min gikk ikke før hun var nesten 2 år, krabbet ikke før hun var halvannet og satt helt bom stille til hun var 14-15 måneder.

I dag er hun helt som alle andra barn.

[Gjest Skya]

Takk for svar Sissan og Niomi. Godt og høre at flere har vært i den samme situasjonen, og at det har gått bra. Nå føler jeg at jeg kan senke skuldrene litt iallefall.

[Fru Pigalopp]

Min sønn er 11 mnd'er gammel, og har fremdeles ikke begynt å krabbe eller sitte oppreist ennå. Ikke går han heller da.

Nå er han svært liten for alderen sin, omtrent som en 5-6 mnd gammel baby.

Men jeg er ikke stresset av dette, da legene sier at han vil ta igjen det tapte innen han er 2-3 år gammel.

Min sønn er veldig prematur (3 mnd), så det er forklaringen. Men jeg tror i likhet med de andre her, at barn utvikler seg ulikt. Så vent til han er 2 år før du blir engstelig. De fleste barn tar igjen utviklingen omtrent da har jeg hørt.

[Mien]

Min sønn er nesten på samme måte. Han er 13 måneder. Han kryper ikke, åler seg såvidt hvis han virkelig vil ha fatt i noe, men skjønner bare ikke det med å bruke beina ordentlig når han ligger.

Han er flink å sitte, men kan jo ikke sette seg opp selv. Også veldig flink å gå med støtte, men klarer heller ikke å reise seg. Han mangler liksom alle mellomstadiene.

Vi fikk beskjed på helsestasjon og hos fysioterapeut at vi bare skal la ham ligge å gråte på gulvet så vil frustrasjonen ta overhånd og få ham til å komme seg opp. Det prøver vi også, men det er ikke lett å gjøre dette hele tiden.

Han har tidligere sittet godt i stolen sin han også, men nå er han blitt utålmodig og vil rundt hele tiden. Det er altså blitt mye bæring og støtting. Kanskje det er vår feil, ikke vet jeg.

Jeg skjønner at du bekymrer deg, jeg har gjort det mye selv også. Det er ikke så lett når barna ligger etter skjema. Men det er jo ingen konkurranse.

Søren heller, jeg er sikker på at dette kommer etterhvert. Nå er han begynt i barnehagen, og de sier så fint at det skal vi ikke bekymre oss for, at vi må nyte det at han ikke er høyt og lavt hele tiden, det kommer tidsnok.

Så lenge barnet er oppvakt og virker fornøyd, så mener jeg det er det aller viktigste. Dette ordner seg skal du se!!

[Trampe]

Gudbarnet mitt var også veldig treg med å gå. Hun satt rett opp og ned til hun var 13 måneder, da begynte hun å bevege seg på en merkelig måte. Hun kravlet seg bortover, en slags blanding mellom åling og krabbing. Da hun var 15 måneder (og mamman var bortreist med skolen) fant hun plutselig ut at hun kunne gå. Da mamman kom tilbake sprang hun..

Jeg gikk da jeg var 11 måneder, men broren min gikk ikke før han var nærmere 18 måneder. Han sprang i full fart - på knærne. Han hadde liksom ikke bruk for den delen av foten som hang og slang under kneet.. Mamma var fortvilt, både over guttungen som tilsynelatende aldri ville gå, og alle buksene han slet ut.. Da han var nesten 18 måneder fikk han tak i en slags trillevogn ute, og kom plutselig trillende med den, gående på beina..

Det kan jo såklart ha medisinske grunner at ettåringen du kjenner er treg, men det er slettes ikke uvanlig.

[Wildy]

Elsdtejenta mi sprang når hun var 10 måneder. Og yngstejenta gikk ikke før hun var 18 måneder. Og begge er nå aktive og spreke barn. Selvfølgelig blir man bekymret når barnet ikke helt følger "normalen", men unger er som folk flest... forkjellige!

[Gjest Turi]

Han er flink å sitte, men kan jo ikke sette seg opp selv. Også veldig flink å gå med støtte, men klarer heller ikke å reise seg. Han mangler liksom alle mellomstadiene.

Vi fikk beskjed på helsestasjon og hos fysioterapeut at vi bare skal la ham ligge å gråte på gulvet så vil frustrasjonen ta overhånd og få ham til å komme seg opp. Det prøver vi også, men det er ikke lett å gjøre dette hele tiden.

[...]

Søren heller, jeg er sikker på at dette kommer etterhvert. Nå er han begynt i barnehagen, og de sier så fint at det skal vi ikke bekymre oss for, at vi må nyte det at han ikke er høyt og lavt hele tiden, det kommer tidsnok.

Så lenge barnet er oppvakt og virker fornøyd, så mener jeg det er det aller viktigste. Dette ordner seg skal du se!!

←

Enig i at så lenge barnet har det bra, er det ingen fare. Han går nok før skolealder Samtidig er jeg overrasket over helsestasjonen og fysioterapeutens tilbakemelding. SELVSAGT skal dere ikke la ham ligge og gråte, mange barn vil da bare låse seg og føle seg helt ubrukelig.

Vi fikk kjempegod hjelp av helsestasjon og fysio. Vi fikk hjelp til å lære vesla å 1. snu seg selv 2. sette seg opp selv, og komme ned fra sittende uten å smelle i gulvet 3. krabbe istedet for å hoppe på rompa og 4. reise seg opp i stående.

Hun lærte tidlig å sitte (my mistake ), og ved å hoppe over "komme seg opp i sittende" mistet hun mange andre ledd som vi måtte lære henne. Det var frustrerende men vi fikk KJEMPEGOD hjelp. Jeg har aldri tenkt på HVORDAN jeg kommer fra liggende til sittende, eller fra sittende til stående, og hvilke muskler barnet må trene for å få det til og ville ikke klart å veilede/trene henne selv.

Treningene var et mildt helvete med en hylende unge, men det var verdt det. Da vesla begynte i barnehagen, dro fysioen dit og veiledet personalet som trente med henne daglig. Fra å være 12 måneder og sitte pal, var hun 13 og hoppet på rumpa. Fra å være 18 måneder og hoppe på rompa, var hun 19 og krabbet. Og da vi hadde en liten visitt av en spesialist fra AHUS på helsestasjonen, lærte hun at hun kunne reise seg selv (noe som var eureka for henne - hun var oppriktig sjokkert over hva hun kunne), og 3 måneder etterpå gikk hun selv. uten å falle en eneste gang.

Mitt råd til deg er å kontakte fastlege og be om henvisning til en annen fysioterapeut. Han lærer det nok selv, men det er godt med hjelp.

[Solgudinnen]

Barn er forskjellige. Hvis det ikke er noen medisinsk grunn til at et barn

ikke reiser seg, krabber eller går, så ta det med ro. Ikke stress, for selv om barna er små - forstår at de voksne er stresset. Det smitter over på barne og

alt tar mye lenger tid å lære. Hvis barna ellers er friske, så lærer de etter hvert.

Hvert barn er forskjellig. Husk at et lite barn er et lite menneske. Vi mennesker

gjør ting og lærer ting forskjellig,

[Gjest niomi]

Dessuten kan det også være lurt å sjekke for hoftedysplasi (HD). De antar at en del av grunnen til at jeg var så sen, og aldri har krøpet, var at jeg faktisk har alvorlig HD. Selv etter at jeg begynte å gå, reiste jeg meg fortsatt ikke. HD ble ikke oppdaget på røntgen, men i følge min nåværende ortoped er det helt hårreisende, da den var svært tydelig. Antagelig kommer de fleste rygg-, kne- og leggplagene mine pga. ubehandlet HD. Kan behandles i voksen alder, men da må man opereres og legges i gips i et halvt år. På små barn bruker man rett og slett pute.

[Solgudinnen]

Ja, og så får barna fysikals behandling og oppfølging.

[Gjest Skya]

Enig i at så lenge barnet har det bra, er det ingen fare. Han går nok før skolealder   Samtidig er jeg overrasket over helsestasjonen og fysioterapeutens tilbakemelding. SELVSAGT skal dere ikke la ham ligge og gråte, mange barn vil da bare låse seg og føle seg helt ubrukelig.

Vi fikk kjempegod hjelp av helsestasjon og fysio. Vi fikk hjelp til å lære vesla å 1. snu seg selv 2. sette seg opp selv, og komme ned fra sittende uten å smelle i gulvet 3. krabbe istedet for å hoppe på rompa og 4. reise seg opp i stående.

Hun lærte tidlig å sitte (my mistake ), og ved å hoppe over "komme seg opp i sittende" mistet hun mange andre ledd som vi måtte lære henne. Det var frustrerende men vi fikk KJEMPEGOD hjelp. Jeg har aldri tenkt på HVORDAN jeg kommer fra liggende til sittende, eller fra sittende til stående, og hvilke muskler barnet må trene for å få det til og ville ikke klart å veilede/trene henne selv.

Treningene var et mildt helvete med en hylende unge, men det var verdt det. Da vesla begynte i barnehagen, dro fysioen dit og veiledet personalet som trente med henne daglig. Fra å være 12 måneder og sitte pal, var hun 13 og hoppet på rumpa. Fra å være 18 måneder og hoppe på rompa, var hun 19 og krabbet. Og da vi hadde en liten visitt av en spesialist fra AHUS på helsestasjonen, lærte hun at hun kunne reise seg selv (noe som var eureka for henne - hun var oppriktig sjokkert over hva hun kunne), og 3 måneder etterpå gikk hun selv. uten å falle en eneste gang.

Mitt råd til deg er å kontakte fastlege og be om henvisning til en annen fysioterapeut. Han lærer det nok selv, men det er godt med hjelp.

←

Så fint at treningen hadde god effekt. Lillegutt fikk nemlig også eget treningsprogram av fysioterapeuten på sykehuset.

Jeg har ingen problemer med å forstå at barn er forskjellige. Men frem til nå så syntes jeg at dette var et så spesielt tilfelle. Har nemlig ikke hørt om barn som har vært så treige til å bevege seg før. Om man går når man er 9. mnd eller 18. mnd er jo litt mer vanlige. For de barna beveger iallefall på seg.

Så må si at jeg ble veldig beroliget av de svarene jeg har fått her, for jeg skjønner nå at det faktisk er mulig at han kun er treig og at det ikke trenger å være en medisinsk grunn til det. Tusen takk alle sammen!