Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Trist jente
Skrevet

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 5 år nå. Vi bor ikke sammen fordi vi begge studerer fortsatt og vil ha den "roen" vi får når vi er hjemme for oss selv.

Vi fungerer fint på mange områder når det gjelder å være sammen bare oss to enten hos meg eller ham. Vi har også et bra sexliv. Vi har det moro med hverandre og får hverandre til å le. Vi trives godt i hverandres selskap.

MEN! (det er oftest et "men"). Vi fungerer ikke så bra som par i sosiale sammenhenger. I går toppet dette seg da vi var på et arrangement sammen. Når vi er blant andre mennesker føler jeg en uforklarlig avstand mellom oss. Han oppfører seg så fjernt. Snakker nesten ikke til meg. Er ikke kjærlig med meg, eller viser meg noe oppmerksomhet. Jeg føler meg så ubetydelig og usynliggjort. Det er veldig sårende. Det virker som han ikke vil vise at jeg er kjæresten hans overfor andre :( .

Jeg har snakket med ham om dette her. Han sier at han er ikke en person som skal vise alt og alle at han har en kjæreste. Det er jo ikke det jeg ønsker heller. Jeg vil bare føle at jeg fortsatt betyr noe for ham. Det må nevnes at vi har gjort det slutt med hverandre en gang, og vi har nylig funnet tilbake til hverandre etter 1 år fra hverandre. Jeg føler meg derfor veldig usikker på hvor jeg har ham. Han sier at han elsker meg, og vil aldri gjøre noe for å såre meg med vilje. Jeg elsker ham også, men dette gjør så vondt. Jeg føler ikke at han mener det han sier, og jeg klarer ikke å stole helt på ham pga av at han såret meg så mye sist gang da det ble slutt mellom oss( ble slutt av andre årsaker).

Vi studerer som sagt begge to, og det tar mye tid. Vi ser hverandre ikke så mye heller. Hele dagen kan gå uten at jeg hører et pip fra ham. Han har reist vekk fra byen og skal være borte i noen dager. Jeg føler meg teit fordi jeg gråter når jeg savner ham så mye, og fordi ting føles litt håpløst akkurat nå. Det er ikke så lenge siden vi ble sammen igjen, og det føles ut som ting allerede begynner å rakne. Skal jeg fortsette å kjempe for oss, eller skal jeg prøve å innse at vi ikke er ment for å være et par?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og fremtiden føles usikker nå :tristbla:

Det var godt å skrive mine triste følelser ned. Takk for at du gadd å lese dette.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

På meg virker det ikke som dere er ment for hverandre. Siden du ikke forteller oss hvorfor det ble slutt forrige gang, kan vi bare spekulere.. Var han utro?

Du har et behov som har ikke klarer å dekke: nemlig det å kunne føle deg trygg på ham hele tiden. Når han ikke ønsker å forandre på det, så høres det rett og slett ikke ut som dere er kompatible.

Det var min personlige mening.

Skrevet (endret)

Vil berre gi deg ein klem. :klem: Skjønnar at dette må følast vanskelig!

Eg kjenner litt igjen det med at kjæresten overser deg ute blant andre folk. Kjæresten min har dei same tendensane, og snakkar med alle andre enn meg, når me er ute blant folk. Eg føler ofte at han overser meg, og ikkje bryr seg om å visa at me er kjærestar. Og det følest ikkje noko bra nei. Men det er no litt min eigen feil og, sidan eg ikkje er noko utadvendt. Eg er ikkje den som pratar masse og får oppmerksomheten retta mot meg i sosiale samanhengar. Eg er heller den som velger å halda meg litt i bakgrunnen. Men eg synst absolutt at kjæresten min har eit ansvar for å få meg med i samtalen, prata med meg og gi meg oppmerksomhet! Så der er han ikkje flink nok, synst eg.

Det er vanskelig for meg å gi deg noko råd om kva du skal gjera. Det må du nesten finna ut av sjølv! Men eg synst du bør snakka med kjæresten din om korleis du føler det når dåke er ute blant folk, så kanskje han vil involvera deg meir neste gang dåke er i lag med andre. Ellers synst eg det betyr mykje korleis han er med deg ellers. Føler du deg elska, og gir han deg nok oppmerksomhet ellers i dagleglivet? Viss du føler at du generelt sett, i dei fleste samanhengar, får for lite positiv opperksomhet frå kjæreste din, ville eg nok vurdert om eg ville ha fortsett å vera i forholdet. Dåke har jo tross alt nettopp blitt sammen igjen, etter eit heilt år uten å vera kjærestar - så då er det naturlig at han gir deg mykje oppmerksomhet!

Men som sagt: Det er kun du sjølv som kan avgjera kva du skal gjera. Eg anbefaler deg å gjera det som følest mest riktig - enten det er å fortsetja eller å avslutta forholdet.

Lykke til!

Endret av Mirabella76
Gjest Trist jente
Skrevet

Takk for svar (og klem :) )!

Ja, jeg vet at jeg er nødt til å tenke gjennom dette selv. Har sittet og tenkt hele kvelden.

Det ble slutt fordi han var utro forrige gang. Han følte at problemene vi hadde var uløselige, men han valgte å være å utro. Teite fyren angret etterpå. Vi har ikke hatt noe særlig kontakt på nesten et år...begynte å prate sammen igjen rett etter nyttår. Jeg har elsket ham hele tiden. Derfor ble jeg bare så glad over å ha ham tilbake igjen i livet mitt...

Forhold er ikke lett. Jeg vet jeg må snakke med ham når han er tilbake. Har ikke hørt et ord fra ham om at han har kommet seg trygt fram, og ikke en nattamelding eller noenting...Han pleide å ta mye mer hensyn til meg før når det gjaldt slike ting.

Gruer meg litt til den samtalen. Jeg føler jeg sliter litt med å uttrykke meg for ham. Er redd for at han vil såre meg igjen. Han føler han gjør det han kan for å bygge opp tilliten mellom oss, men kanskje det ikke hjelper. Jeg har tross alt hatt en god stund til å legge ting bak meg, men usikkerheten min gnager meg veldig fortsatt. Spesielt når han oppfører seg som han gjør når vi er med andre folk.

Vi har det veldig bra ellers når vi er alene bare oss to. Jeg skjønner ikke så mye av dette ennå. Er bare redd for å gjøre ting jeg angrer på senere, nå som vi har fått en sjanse til. Det er sikkert mye som ligger til grunn for min usikkerhet her. Må tenke mer på dette. Håper bare jeg klarer å sove i natt, men tviler sterkt på det.

Skrevet
Jeg har snakket med ham om dette her. Han sier at han er ikke en person som skal vise alt og alle at han har en kjæreste.

Tru meg. dette er heller ikke noe jeg gjør, jeg vet at hun er der å det holde i masse vis før meg.

Ingenting og være redd for, sånn er bare vi gutter.

Skrevet

Nei, gutter "er ikke bare sånn". Det har ingenting med kjønn å gjøre. Folk er forskjellige, og noen er så egoistiske at de ikke bryr seg om at andre føler seg usikre.

Det virker som om kjæresten til trådstarter ikke respekterer henne lenger. Kan komme av at hun faktisk tok han tilbake etter at han var utro. Nå vet han at han kan gjøre som han vil, uten at det får konsekvenser.

Etter at en person er utro, så er det naturlig for han/henne å prøve å gjøre en ekstra innsats for at det skal fungere igjen (dersom han/hun virkelig bryr seg). Når trådstarter sier til kjæresten at hun føler seg usikker når han ikke "ser" henne når de er ute blant folk, så burde han ha gjort en innsats for å få henne til å føle seg sikker.

Skrevet
Når vi er blant andre mennesker føler jeg en uforklarlig avstand mellom oss. Han oppfører seg så fjernt. Snakker nesten ikke til meg. Er ikke kjærlig med meg, eller viser meg noe oppmerksomhet. Jeg føler meg så ubetydelig og usynliggjort. Det er veldig sårende. Det virker som han ikke vil vise at jeg er kjæresten hans overfor andre :( .

Viss jeg hadde hatt en kjæreste som ikke kunne/ville/ha ryggrad til å "vedkjenne meg" ovenfor andre, så hadde jeg stilt spørsmål med hele opplegget. Det hadde såret meg utrolig mye.

En sånn en type må bare brenne for min del. :frustrert:

Gjest rabrabara
Skrevet

Jeg får veldig vondt av deg og føler at du fortjener en som får deg til å føle deg verdsatt. Man lever bare en gang og jeg tror ikke det hjelper å bli lei seg, det høres jo ut som om han nekter å forstå.

Av og til kan man bli "avhengig" av en som holder avstand fordi man må kjempe litt hele veien, men det blir jo utrolig slitsomt i lengden.

Skrevet
Tru meg. dette er heller ikke noe jeg gjør, jeg vet at hun er der å det holde i masse vis før meg.

Ingenting og være redd for, sånn er bare vi gutter.

Vet ikke helt jeg altså.. Jeg har et helt annet inntrykk.. Føler vel at det er veldig forskjellig, men har et inntrykk at hvis en gutt først er sammen med en jente han elsker så er han interessert i å vise det frem også..

Jeg skjønner godt hva TS må føle.. :klem:

Det kan ikke være så koselig for henne å føle seg tilsidesatt når man skal være sosiale sammen...

Gjest Trist jente
Skrevet

Hei igjen, og takk for flere svar!

Jeg er glad for at det er noen der ute som forstår meg i alle fall, så jeg ikke føler meg så alene.

Jeg har ikke fått noe særlig søvn i natt. Har vært så trist i hele dag. Jeg vurderer seriøst å gjøre det slutt, fordi når jeg tenker på forholdet, så gjør det bare så vondt.

Kom nettopp hjem fra skolen, og jeg ringte ham. Han merket at noe var galt, men jeg følte ikke for å snakke med ham om dette gjennom telefon. "Ser deg på onsdag" sa han. Ja, vi sees på onsdag. Han hørtes urolig ut også. Var ikke meningen å bekymre ham heller, men vi får se hva som skjer.

Det at han ikke "ser" meg i sosiale sammenhenger er bare en faktor som forsterker usikkerheten min. Jeg vet ikke om han er klar over hvor usikker jeg egentlig er på ham. Når det ikke er tillit igjen, så har vi vel ingenting å kjempe for...Samtidig elsker jeg ham så inderlig. Synes bare det hele er trist når vi ikke klarer å få det til å fungere. Jeg er litt rådløs, men jeg håper likevel at vi klarer å finne en løsning sammen...på en eller annen måte.

Skrevet (endret)

:klem:

Dette er ikkje lett for deg nei!

Det må jo vera vanskelig for deg å klara å stola på han igjen, når han har vore utro mot deg før. Eg må sei eg synst det er merkelig at han ikkje virkelig gjer alt han kan for at du skal føla deg sett og betydningsfull for han. Det er jo han som har gjort noko utilgivelig mot deg! Så då han burde jammen gå inn for å visa deg at han er glad i deg! Når han overser deg og viser manglande interesse for deg, er det ikkje noko rart at du føler som du gjer!

Eg synst du skal seia det til han, og gi han ein sjanse til å skjerpa seg. Fortset det slik som no, etter at du har snakka med han - så er det opp til deg å finna ut av om du orkar å leva i eit slikt forhold. Du skal jo ha det bra, ikkje vera trist og lei - hugs på det!

Endret av Mirabella76

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...