Fargeprinsipper (klær/make-up)

[Gjest Frk. Grønn]

Mange steder kan man få en slags fargeanalyse av hud og hår, og og man kan da finne ut om man er f.eks. vinter, vår, sommer eller høst. Ut fra dette kan man finne ut hvilke farger som er flatterende for denne personen. Har aldri selv vært borti noe sånt, men det er kanskje noen andre her inne som har det?

Hvilke prinsipper følger du når du er på utkikk etter klær og make-up, og hva slags hår- og øyenfarge har du?

Jeg er selv brunette med blågrønne (mest grønt) øyne og holder meg derfor langt unna pasteller. Er derimot veldig glad i sterke farger som blå, rød og klar grønn, men også jordfarger som brunt og oliven, og selvsagt det klassiske sorte og hvite når det kommer til klær. Hva make-up gjelder så bruker jeg sjelden øyenskygge, men de gangene jeg bruker det går jeg for jordtoner, eller milk&honey-nyanser. På leppene bruker jeg som regel bare vanlig leppepomade eller blank/lett farget (naturlig) lipgloss.

[kitekatt]

Tjah, jeg var på oslo bli ny studio på utdrikningslaget mitt i vår og hadde egentlig ikke fargeanalyse, men hun kunne ikke dy seg for å komme med noen tips allikevel

Hun trodde først at jeg var kald i fargene, men så fort at jeg ble ganske frossen i ansiktet med bare kalde farger. Ikke var jeg helt varm heller, sa hun, så hun ble litt frustrert..hehe. Kanskje ikke rart, jeg er jo blanding mellom sydeuropeer og skandinaver. Har brunt hår, brun-grønne øyne og ganske blek hud med gul undertone, som kan bli veldig brun om sommeren.

jeg kledde meg i maaange år i kun svart nesten, men har "blitt voksen" nå, så jeg forsøker å bruke noe annet. Hun sa ihvertfall at brunt og lilla er mine farger i makeup, men jeg må ha et lite innslag av varme selv om disse fargene godt kan være kjøligere.

I makeup er derfor brunsvart eyeliner, beige, brune, gråbrune, jordfargede (ikke for orange) grålilla og lilla øyeskygger, ofte med innslag av terrakotta rouge (liiite, bare for å gi litt varme, bare et lite sveip over nedre del av øyelokket over øyeskyggen), svart mascara. Varmtonet rouge (terrakotta ofte) eller en varm gammelrosafarge. Ganske naturlig lipgloss på leppene.

Klær...tjah, er ikke god på farger der, henger litt i det svarte enda, men bruker endel brunt, lyseblått (det er jobbfarge,lyseblå skjorte ofte, men ikke alltid), lilla, oliven og grågrønn, gammelrosa, grå, hvit (helst mykere hvit, ikke kritthvit) og andre farger jeg synes er fine. Jeg bruker sjelden sterke farger på gensere og sånn, da det blir for mye, men gjerne på en topp under en cardigan eller noe. Liker å være litt mer diskret, ikke flashy i fargene Men nå har jeg faktisk bestilt endel gule topper til sommere, så det blir nytt for meg

Stil: Før var jeg ganske rocka og til tider litt frikete, men siden jobben krever det har jeg nå blitt mer voksen, klassisk og enkel i stilen.

Endret 25. februar 2007 av kitekatt

[Rexina]

Jeg er blond med blå-grønne øyne:

Kler pasteller (spesielt lyseblått, kald rosa og kald limegrønn), rødt, rødorange, varm lilla, begunderrød, sort, smaragdgrønn (nyyyydelig farge), svart/hvitt (men ikke bare hvitt), militærgrønt, brunt og turkist.

Det jeg ikke kler er gult, kald orange, lys lilla, hvitt (hvis ikke jeg har blitt litt brun da), grått på overkroppen (ser så blek ut i ansiktet), varm rosa.

Har VELDIG mange farger i skapet mitt, og kler jeg meg i svart har jeg alltid et plagg eller detaljer i en sterk farge. I tillegg går jeg gjennom ulike faser i klær: Når jeg først blir hekta, så kjøper jeg BARE sånn klær, til jeg blir lei, og så begynner jeg en ny fase.

Klærne jeg har i skapet nå er blanding mellom denne fasen (som startet i høst) og den jeg hadde i et år før det:

* Nå: grafisk mønster (helst svart/hvitt eller svart/hvitt med en sterk farge) i topper og en ensfarget underdel, glitter på topper og detaljer, høye liv (helst til rett under puppene) og stilige belter.

Sminke: Litt tunge, glittrende øyenskygger (helst brunt eller grønt), liquid liner, lange vipper (ikke falske).

* Før det: Blomstrete eller stormønstrede A-formede skjørt, skjorte med en ensfarget genser over (som matchet skjørtet), mye silke, tre-kvart erm, mye pasteller og VELDIG feminint!

Sminke: Lette pasteller, vanlig eyeliner, naturlige vipper, roser i kinnene.

[Gjest Frk. Grønn]

Når jeg først blir hekta, så kjøper jeg BARE sånn klær, til jeg blir lei, og så begynner jeg en ny fase.

←

Jeg har også slike perioder! Har hatt en periode med mye brune klær, men er nå inne i en periode med mye grønt og rødt

[Catzy]

Jeg er visst en vår-person, og kler kalde farger. Tror jeg.

Jeg er ikke så flink til å se hvilke farger som funker til meg, men tror jeg ender opp med bra farger likevel. Er glad i blått, kalde rødtoner, grønnt med blåtoner, svart og hvitt. Tror dette er farger som skal funke til mine farger, så det er jo fint. Hvitt og svart er ikke alltid like bra da, men det bryr jeg meg ikke så mye om.

Da jeg var liten var jeg ganske blond, men er blitt mørkere med årene. Jeg synes jeg ser snål ut hvis håret blir for lyst, og er fornøyd med ganske mørk brun kjøpefarge. Føler at det får trekkene mine bedre fram enn lyst. Naturlig er ikke alltid best.

[Drua]

Som regel er det sånn at farger man føler seg vel i kler man også, ihvertfall gjelder det på klær. Jeg har for eksempel ikke et orange plagg, liker ikke orange og føler ikke at jeg kler det i det hele tatt, blir blek og fæl. Men, har da egne eksempler på at man kan ta skammelig feil og tro at man er kjempefin med noe man egentlig ikke kler i det hele tatt:

Fant igjen noen bilder av meg selv som er en fire-fem år gamle der jeg har et godt lag med sølvfarget øyenskygge, og jeg ser helt for jævlig ut selv om jeg husker at jeg synes jeg kledde det godt. Husker dessverre at jeg brukte det lenge... og det gjorde egentlig venninnene mine også- kanskje det var derfor de ikke sa noe? Vi synes vi var såå fine.

Endret 25. februar 2007 av Drua

[Gjest gjesta]

Følger ingen prinsipper, men tror jeg er ganske flink til å bruke farger jeg kler - enten fordi jeg er forsiktig (sminke), eller/og fordi jeg har litt estetisk kunnskap. Veldig sjelden jeg går med "rene" farger (primærfarger eller andre klare farger som orange, grønn, helt lilla, rosa o.l),, da føler jeg at ansiktet forsvinner helt. Er mellomblond (farget gyllenbrunt, ca, med noe rødskjær) med brune øyne, ganske lys hud med gultoner.

Pleier å ende opp med "skitne" eller på en eller annen måte fortynnede farger; grålilla, gammelrosa, jordtonete oransje og rødfarger, mørk turkis, gråblå, off white o.l. Så godt som aldri rent hvitt, men endel grått og sort - og brunt. I vinter kjøpte jeg også til min overraskelse en mørkeblå (blekkblå) jakke - fint med en mer ren farge etter mange år i kakigrønn parkas... Min største svakhet er kanskje at jeg velger antrekk plagg for plagg etter hva jeg vil ha på meg, slik at jeg kanskje blander litt vel mange farger av og til. Har vært inne på tanken å kjøpe flere nøytrale basisplagg, men i praksis...?

Av sminke bruker jeg stort sett champagne-, varmrosa, gråbrune toner, og litt gull. Pysete på den fronten.

[Tristessa]

Jeg bruker nesten ikke farger i det hele tatt. Jeg liker enkle, svarte klær som ikke stjeler for mye oppmerksomhet. Veldig kunstnertype egentlig, jeg liker ikke å kle meg prangende med mindre det er til helt spesielle anledninger.

Siden klærne er så enkle, tar jeg det heller igjen i sminke og hår. Har mørkt gyllenblondt hår (fake) og bruker nøytrale jordfarger på sminke. Gjerne brun/kobberfarger som får frem de blå øynene mine.

[MBelucci]

til dere som ikke vet hvilken farge dere kler...

sjekk denne siden ut,og ta testen.

http://home.hia.no/~ingeaa04/index.htm