Sure barn

[mjau]

Er tante til ei jente på 5 som siden hun var liten har vært ofte rett og slett sur eller uttrykker at hun er misfornøyd med tilværelsen. Hun har også vanskelig for å leke med andre barn, er unødvendig sjenert og blir fornærmet hvis hun f eks taper i spill. Hun er ikke bortsjemt, og begge foreldrene er flinke oppdragere. jeg lurer bare på om det kan være et symptom på noen psykiske lidelser hos barn, kan de være en slags depressiv tilstand eller? Jeg har ikke peiling på¨sånn ting, bare lurer på om noen har vært borti lignende tilfeller.

[venus*]

Det første jeg reagerer på ved innlegget ditt er setningen "unødvendig sjenert". Folk, også barn, er da forskjellige! Hvordan kan du hevde at noen er unødvendg sjenert..?

Men over til spørsmålet ditt. Merker foreldrene hennes det samme som du gjør? Det kan jo faktisk hende at du og barnet ikke kommer så godt overens, og at hun derfor virker sur og misfornøyd..

Jeg ville vært veldig forsiktig med å spekulere i psykiske lidelser hos noen, spesielt barn.

[mjau]

Ja, foreldrene snakker åpent om dette med oss i familien og med sine venner. det er et problem at hun, til og med når folk hun kjenner, barn som voksne, får besøk men ikke klarer å leke ilag med andre . det skal gå på hennes regler og hun styrer veldig mye av leken. Hun jukser ofte for å vinne, og da er det ikke så gøy for de andre.. Jeg og more snakket om dette i sted, men vi skjønner ikke hvorfor huner sånn..

[venus*]

Det kan hende at hennes sosiale kunnskaper på visse områder (feks lek) er litt forsinket i forhold til andre barn på hennes alder, men dette trenger ikke å bety så mye. Og det kan fort forandre seg!

Går hun i barnehage? Har de i såfall merket noe til denne oppførselen der?

Er hun enebarn? Det er ikke helt uvanlig at enebarn kan virke litt egoistiske.

Men sjansen for at hun snart lærer at slik oppførsel ikke er gunstig, er veldig stor Hvis problemet vedvarer etter skolestart, så kan de jo kontakte BUP.

[ToveM]

hun er 5 år...og sjenert... gi henne en sjangs... at enkelte unger vil styre leken og ikke liker å tape i den alderen er vel ikke akkurat uvanlig

Endret 25. februar 2007 av ToveM

[Gjest =tentacle=]

Internettdiagnose på et barns atferd kan ikke bli så veldig pålitelig Barn utvikler ikke sosial kompetanse i samme tempo, det kan være negative ting som hun går og tenker på, det er mulig for barn å ha psykiske lidelser, og hun kan ha en utviklingsforstyrrelse som autisme i mild grad. Hvis de mener hun er veldig påfallende i forhold til andre barn, bør de jo få evt barnehagens mening eller spørre på helsestasjon eller hos legen hvordan de bør forholde seg for å finne ut om datteren har et problem eller bare er litt sen, og evt få rådgivning om hun trenger ekstra hjelp.

[Myrthel]

Ja, foreldrene snakker åpent om dette med oss i familien og med sine venner. det er et problem at hun, til og med når folk hun kjenner, barn som voksne, får besøk men ikke klarer å leke ilag med andre . det skal gå på hennes regler og hun styrer veldig mye av leken. Hun jukser ofte for å vinne, og da er det ikke så gøy for de andre.. Jeg og more snakket om dette i sted, men vi skjønner ikke hvorfor huner sånn..

←

Jeg syntes det høres litt merklig ut og være veldig sjennert - samtidlig som hun styrer lek og blir sur for å tape???

Veldig sjennerte barn pleier jo å trekke seg unna, og la andre bestemme.... Dessuten tør de vel heller ikke å jukse....

Kanskje sjenertheten er en måte å "prøve å kontrollere" på?

[Gjesten29]

Se hva du skriver om ett barn på 5 år!

Om det kan være symtom på psykiske lidelser så er svaret enkelt og

greit NEI.

Barn er forskjellige og går igjennom ulike utviklingsfaser, det er faktisk helt normalt

[Gjesten29]

Er tante til ei jente på 5 som siden hun var liten har vært ofte rett og slett sur eller uttrykker at hun er misfornøyd med tilværelsen. Hun har også vanskelig for å leke med andre barn, er unødvendig sjenert og blir fornærmet hvis hun f eks taper i spill. Hun er ikke bortsjemt, og begge foreldrene er flinke oppdragere. jeg lurer bare på om det kan være et symptom på noen psykiske lidelser hos barn, kan de være en slags depressiv tilstand eller? Jeg har ikke peiling på¨sånn ting, bare lurer på om noen har vært borti lignende tilfeller.

←

Jeg merker at du ikke har peiling, jeg kan anbefale deg

å kjøpe en bok om utviklingspsykologi, Vigdis Bunkholdt

har en del bra;)

[Smigul]

Har tre barn selv å det du beskriver er ikke unntaket, men heller regelen i barns utvikling. Min yngste er akkurat som du beskriver i denne fasen. Tåler ingenting, spesiellt når det går på å prestere. Prøver å oppmuntre å snakke om det at en kan ikke vinne alltid. Han er 7 år. Har i den siste tiden tilbragt mindre tid med venner i gata, men etter kontakt med skole får jeg stikk motsatt tilbakemelding. Der er han omsorgsfull, aktiv og gir utrykk for at han trives. Så kan ikke si annet enn at dette er en fase som bare må arbeides gjennom.

Enig med andre her at å spekulere i psykiske lidelser er litt drøyt