Tiltaksløs samboer

[Gjest gjesten]

Har vært samboer i 11 år. Har det egentlig fint sammen,men han blir bare mer og mer tiltaksløs.Har han fri, er det kun sofasiiting og data som gjelder.

Gjør ingen ting i huset, verken ellen ute eller inne...Sover halve dagen.

Føler jeg har begynt å mase på han noe som sikkert ikke gjør det noe bedre..Men av erfaring bedrer det det seg ikke med å tie heller.Problemet er at for meg har det blitt et så stort irritasjonsmoment at jeg vurderer å gå fra han..Interessene er totalt ulike. Jeg kan ikke forlange at han skal like det jeg liker, men jeg begynner å kjede meg veldig..

Kunne bl.a godt tenke meg å pusse opp i huset og fikse litt,da det virkelig trengs, men han er ikke interresert i noe..Tenker det er ålreit å gjøre det før eventuelt det blir snakk om barn. Jeg begynner å bli klar for det,samtidig tenker jeg på hvordan det vil bli da, om han forsatt bare skal slite ut sofaen.. Ikke er han vel helt klar for barn enda, og det må vi vel være to om.

Jeg føler vi har, hvertfall jeg, et veldig kjedelig liv uten "forpliktelser" på en måte,føler det mangler noe i livet mitt.Vi inviterer aldri familie på besøk, han er ikke interessert.

Jeg får ikke noe ut av han om jeg spør om det er ting han er misformøyd med ved meg o.l,sier det ikke er noe, er heller ikkelett å få han til å snakke om ting som er vanskelig.

Noen råd??Bør jeg gå fra han? 11 år er lenge og jeg er veeldig glad i han,men føler at livet jeg lever nå ikke er det livet jeg ønsker å leve på en måte..

[Gjest beekeeper]

Har du prøvd å prate med han om det? Og å finne på ting?

Hvis han vet hvor ille du har det, så kanskje han skjerper seg også?

Jeg tror det kan være lurt å dra han med litt ut, dere kan jo dra på bowling eller kino eller kanskje piknik om sommeren? Hvis dette er helt uaktuelt for han, så kanskje han skjønner det hvis du forteller han hvor lei du er..

[Grendel]

Her burde det nok noe tiltak til ja....han har kanskje blitt litt bortskjemt og fått smaken på det late liv?

Hvis han ikke gjør noe hjemme i det hele tatt, burde dere sette dere sammen og fordele husarbeidet. Lage krysseliste om nødvendig, og ha klare grenser på hvem som skal gjøre hva og når.

Han behøver kanskje ikke bestemme alltid om familien skal komme eller ikke. Kan du ikke bare invitere dem på søndagsmiddag, og fortelle han at nå har jeg invitert familien på middag. Det blir nok koselig likevel skal du se.

Når det gjelder forholdet, så kan jeg ikke si annet enn at det må jobbes med..nærhet og det å gjøre ting sammen, syns jeg er viktig for at et forhold skal gå rundt..gjør ting dere liker og har til felles, feks kino, gå ut og spise, dra på museum, hva det måtte være. Dra og besøk venner. Ta en tur til Danmark. Trimme sammen.

Dersom han er helt motvillig til alt dette her, er det klart at du må sette deg ned med ham og forklare ham hva du føler, og at du ikke vil leve slik resten av livet. Dersom han har veldig vanskelig for å prate sammen med deg ansikt til ansikt, kan det hende det er en løsning å prate over nett. Det høres kanskje dumt og feigt ut, men det er ikke tull. Mange ting kan ofte komme klarere frem dersom man tar en prat på msn, irc eller lignende. =)

Ingen her kan si om du bør gå fra ham eller ikke, for det kan bare du bestemme.

Så vil jeg bare si at vi hadde også en slik periode ganske lenge...men vi jobbet oss ut av det, og ble mer forelska enn vi noengang har vært..håper det ender slik for dere også.

[Gjest Jalla.]

Gå ifra han, Det er jo det dere syns er den beste løsningen når noe "uheldigvis" stanger mot deres kvinner mening. Du virker litt vel umoden til og få barn nå, syns heller du skal vente leeeeenge med å få barn og heller konse deg om deg selv.....Kanskje du skulle ha begynt med opp pussingen uten din kompis hjelp....kanskje han ser at du trenger hjelp og vil så gjerne da.

[Gjest niomi]

Smart, Jalla - det at han ikke vil prate løser vi med at hun pusser opp alene. Selv om hun vel ikke har skrevet noe sted at de skal pusse opp... Hun skriver derimot at han ikke gjør en skit i huset, verken inne eller ute, og hun har vel allerede funnet ut at han ikke kommer tuslende etter for å "hjelpe til" når hun vasker, rydder, lager mat eller klipper plen. Så den løsningen funker ikke.

Til ts: Det er utrolig begrenset hva du kan gjøre når han ikke er interessert i å prate. Det er ingenting som er så ille som å være ensom i et parforhold. Og det virker som om du er. Det høres ut på deg som om du har prøvd og prøvd. Hvor lenge har det vært slik? Blir det bare verre og verre? Murer han seg mer eller mindre inne? Går han ikke ut med kompiser en gang?

Du har noen spørsmål du må stille deg.

- Dere har vært sammen i 11 år. Kan du være lykkelig med han og slik han er i 30 år til? Elsker du han lenger? Respekterer du han?

- Han tar ikke ansvar nå. Tror du han kommer til å endre dette dersom dere får barn?

- Ser du for deg han som far?

Han høres i grunnen deprimert ut. Og det kan man bli bare av å være tiltaksløs. Men jeg syns det høres ut som om du har gjort det du kan. Han er en voksen person og du kan ikke holde han i hånda hele tiden. Han bør i grunnen prate med noen.

Ellers er dette også ditt hjem, og jeg syns du skal invitere venner og familie som du selv lyster. Kanskje vil det muntre han opp, kanskje kommer han til å være drittsekk som nekter å reise seg fra sofa og TV. Men drit i såfall i det. Jeg har ingen tro på at man skal holde fasaden for enhver pris. La familie og venner se hvordan han er, og hva du lever med. Du har ingenting å være flau over - det er ikke din feil!

Endret 25. februar 2007 av niomi

[Gjest =tentacle=]

Gå ifra han, Det er jo det dere syns er den beste løsningen når noe "uheldigvis" stanger mot deres kvinner mening. Du virker litt vel umoden til og få barn nå, syns heller du skal vente leeeeenge med å få barn og heller konse deg om deg selv.....Kanskje du skulle ha begynt med opp pussingen uten din kompis hjelp....kanskje han ser at du trenger hjelp og vil så gjerne da.

←

Hva er umodent med å ønske seg et visst aktivitetsnivå og sosialt liv i et parforhold, og at partneren også gjør sin del av felles plikter?

To personer vil sjelden ha helt sammenfallende ønsker til enhver tid, og da må man gjerne kompromisse litt og gjøre noen ting for partnerens del, og gjøre noe hver for seg.

Men den dagen jeg ikke gidder å stable på beina noen som helst interesse for at partneren skal få oppfylt noe av det som er viktig for at han skal trives, da har jeg i realiteten begynt å avvikle forholdet. Selv om jeg ikke har gjort det slutt eller flyttet ut fysisk, så har jeg begynt å tenke bare på meg selv. Et parforhold forutsetter at man ikke er likegyldige til hverandres ønsker.

TS, jeg synes du skal understreke for din samboer at det livet dere har nå, ikke er noe du kan ønske deg på sikt, at det tærer på forholdet og er i ferd med å true det. Si at du forstår at du ikke kan bestemme alt og at han også må kunne slappe av mye, men at det nå er så lite action at han er nødt til å legge seg litt mer i selen for å være med på ting som gjør deg glad hvis det skal funke fremover. Prøv kanskje å konkretisere litt hvor mye tid du forventer. Jeg ville fokusert på det sosiale og det som gir positiv input først, og latt husarbeidet ligge til det mer grunnleggende forhåpentligvis kommer på plass.

[Gjest Gjest]

Smart, Jalla - det at han ikke vil prate løser vi med at hun pusser opp alene. Selv om hun vel ikke har skrevet noe sted at de skal pusse opp...

Sitat."Kunne bl.a godt tenke meg å pusse opp i huset og fikse litt,da det virkelig trengs, "....som gjest leser jeg at hun vil pusse opp huset, bruker du briller niomi?

[Gjest niomi]

Sorry, akkurat den setningen glapp for meg, men det er slett ikke nødvendig å rope eller være frekk for det.

Selv ville jeg aldri i livet satt i gang et oppussingprosjekt alene. Man risikerer å måtte gjøre hele jobben selv, og i ts' tilfelle kan hun risikere at fyren i tillegg til å være giddaslaus og lat blir sur og gretten fordi hun bråker og roter.

[Gjest Gjest]

Sorry, akkurat den setningen glapp for meg, men det er slett ikke nødvendig å rope eller være frekk for det.

Du virker bare sååååå jævli BLOND ut......Sorry.

[Gjest niomi]

[Laban]

Skjønner godt frustrasjonen din. Min eks hadde veldig behov for "down-time" foran pc'n og det var vannvittig frustrerende. Det var ikke hovedårsak til at det ble slutt, men bidro definitivt til at ting ikke var bra.

Ny sambo er adskillig mer aktiv, og det er noe jeg setter svært stor pris på.

Har igrunnen ikke så mye råd å komme med annet enn at du må vurdere hva som er viktig for deg i et forhold og om du kan leve med at dere har så forskjellige aktivitetsnivåer. Tipper du har prøvd å snakke med han flere ganger i løpet av disse 11 årene? Etter min erfaring hjelper det lite å snakke - aktivitetsnivå er en del av personligheten det ser ut til å være vansklig å endre.

Endret 25. februar 2007 av Laban