Frustrert over elsker

[Helene]

Nå savner jeg guttas rom, skulle gjerne hatt gode råd. Omsider har min elsker greid å frustrere meg skikkelig. Etter 3 lange og stort sett fine år tror jeg det er på tide å sende mannen på dør. Men det er vanskelig. Skal prøve å forklare så godt jeg kan.

I ca 2,5 år hadde vi et veldig greit elsker/elskerinne forhold, helt diskre for våre barn. Vi var ikke tro mot hverandre, men kost oss likevel. Jeg er ferdig skilt, han er fortsatt separert, men møttes da vi var nyseparerte og uten interesse for nye forhold. Derfor ble det som det ble.

Etter at jeg nesten fant meg kjæreste i fjor sommer endret min elsker seg drastisk. Han dukket opp hver helg han hadde barnefri. Ikke sånn hele helgen, men forslo at vi skulle se film, lage god mat sammen, om datteren min var hjemme så gjorde plutselig ikke det noe...

Han har hele tiden vært en god kamerat, hjelpsom, hjulpet datteren min, feiret jul med oss, nyttårsaften sammen med oss og mine venner. Jeg har prøvd å snakke med han i det siste, spørre om hva han holder på med. Involvere barna, ja jeg har møtt hans barn også. Kort sagt så føler jeg at det skjer noe som jeg ikke liker.

For, han er den koselige, snille og hjelpsomme her hjemme hos meg, eller hjemme hos seg. Og en fantastisk elsker. Men så snart vi møtes utenfor døra ute i det offentlige rom så snakker han ikke med meg. Det er akkurat som om jeg er luft. Han endrer personlighet, og oppfører seg som om han nesten ikke kjenner meg engang. Han kan stå å snakke med datteren min lenge, men ikke med meg. Det er akkurat som om han må demonstrere at han må holde avstand sånn at folk ikke skal få en mistanke om hva vi holder på med. Helt latterlig.

Vel, nå sårer hans oppførsel meg, så jeg vil avslutte det hele :cry:

Jeg begynner å bli klar for å få meg kjæreste igjen tror jeg, og jeg er ganske sikker på at det ikke er han jeg vil ha. Jeg har prøvd å fortelle han det og at jeg da ønsker å avslutte vårt sexsamarbeid, men han har pratevegring. Slik jeg ser det har jeg to valg:

1. Gi blaffen, slutte å svare på meldinger og la være å ta kontakt selv. Dette vil gå hardt ut over datteren.

2. Ikke gi meg, men invitere på middag, skjenke han med alkohol, forføre han, binde han fast i sengen for deretter og forklare at dette var siste gangen. Og tilføye at vi godt kan være bare venner heretter.

Kan også legge til at i løpet av hele denne tiden har tanken på et kjæresteforhold vært helt uaktuelt for meg pga ting som har skjedd tidligere. Nå har tiden reparert litt iallefall inni meg, så får jeg se hva som skjer. Men jeg har åpnet døra på gløtt igjen da.

Gode råd mottas med takk

Kanskje denne burde vært postet på samliv og relasjoner Siden ingen single eller noen mannfolk gidder å gi et hint av noen som ligner på et svar engang

Endret 24. februar 2007 av Helene

[Cognizance]

Jepp passer sikkert best på samliv og relasjoner.

Selv om han har pratevegring, så kan vel du fortelle han at nå er det slutt, og hvorfor? Hvis ikke han vil høre etter synes jeg alternativ 1 høres ut som en bra plan. Alternativ 2 høres ikke noe bra ut, siden du jo tross alt vil avslutte.

[Fønix]

Hvis du uansett har bestemt deg for å avslutte det, spiller det vel ikke så stor rolle om han har pratevegring? Med mindre han rømmer med en gang du begynner å prate, da. I så fall kan du jo skrive et brev.

[Helene]

Jeg synes dette er svært vanskelig. Hadde det bare vært meg involvert så hadde det ikke vært noe problem. Jeg har vært såret før og overlevd. Men nå er han en venn av datteren min. Det er derfor det er så ekstra vanskelig å bryte. Hun har aldri før hatt en mann som har engasjert seg i lekselesing og hobbyer før. Vært kamerat, og snakket med henne skikkelig.

Begge alternativene mine er egentlig bare dumme. Alt var så greit før, da var jeg kynisk og alt av følelser borte. Nå har tiden leget noen sår, så jeg har fått tilbake det som kalles menneskelige følelser igjen, både på godt og vondt. Samvittighet, ønsker, drømmer, nyskjerrighet, lengsler.