reparere sexuelle skader

[Gjest Gjest]

jeg har blitt utsatt for overgrep, flere ganger.

Jeg om in samboer har vært sammen i fire år. Jeg ble gravid med en gang. Vi har to barn.

De seksuelle skadene mine har gått utover samboeren min, han har ikke blitt elsket av meg, på det viset.

for et år siden gjorde vi et stort oppgjør, et vendepunkt for meg. jeg kjente jeg for første gang i livet begynte å åpne meg.

det begynte å bli bedre mellom oss seksuelt.

Barna krever mye, jenta vår er sterkt funskjshemmet.

Jeg må stort sett gjør allt med barna, for samboeren min studerer så hardt studie, og er sent hjemme. Mellom halv ti og elleve er minsten i seng. da er jeg utslitt, og har ikke krefter til å pleie vårt seksuelle forhold. Han tar aldri intiativ til noe, før han tør ikke. Selv om han ikke har blitt avvist noen gang etter vi snakket sammen for et år siden.

Han er bitter på meg, han forstår ikke at jeg ikke bruker den timen jeg har med fridtid på kvelden på å gjøre noe seksuelt md han.

Jeg skjønner ikke at han ikke forstår at jeg kan ikke gjøre det når jeg er så sliten.

er lei og trøtt av dette, forvirret, og rådvill

[Gjest mata]

Kan ikke dere få f.eks. besteforeldrene til å passe barna en tid og ta dere en liten ferie?

Jeg orker heller ikke ha sex når jeg er for sliten. Jeg kan, men da må mannen tenne meg først (men han kan jo og være sliten...).

Jeg er også blitt utsatt for overgrep, men det har heldigvis ikke klart å ødelegge hele sexlivet mitt (jo, en periode da jeg var ung)

Fortell mannen din hva du føler. Du har skrevet det du føler her, og han vil sikkert forstå at du har behov, men at du også kan være sliten. Det er ikke hans plikt til alltid å ta intiativet, men dere må prate om dette uten å prate sexlivet ihjel...

Fortell han hva du føler og ikke hva han burde eller ikke burde gjøre. Si at du savner sexen men at du er ganske sliten fordi dere har småbarn.

Ferie hadde vært utmerket for dere, eller bare noen helger hjemme helt for dere selv.

[Gjest Gjest]

Så leit at noen tok seg til rette med deg og at du sliter med skadene

Jeg legger ikke vekt på det i svaret mitt, for vet du hva? Jeg har ikke overgrepserfaring, men hvis jeg hadde vært gravid og født og kanskje ammet 2 ganger de siste 4 årene i et ferskt forhold og det ene barnet hadde spesielle behov, og jeg hadde hele jobben med barna alene, fra grytidlig til sent på kveld, så hadde jeg hatt problemer med å bli kåt og/eller orke å gjøre noe med lysten på tampen av kvelden også. Blir jo helt svett bare av å skrive det ned

Mitt råd er at dere fokuserer på hverdagen nå først, og lar det at du dessverre har blitt påprakket tyngre baggasje enn de fleste ligge litt. At du har et problematisk forhold til sex er ekstra skjerpende i forhold til at det må frigjøres tid og krefter, men de fleste jenter ville nok merket at et slikt liv som du har nå ville gått kraftig ut over sexlivet.

Det første jeg ville gjort, var å be ham sette seg inn i hvordan hverdagen din faktisk er. En person som aldri har hatt fullt ansvar for to barn og et hjem i flere dager på rad, aner ikke hvor slitsomt det er. Trolig tror din kjære at hans harde studium er sammenlignbart med din hverdag, slik at dere er cirka like slitne

Det ideelle hadde vært at han kunne prøvd seg som fulltidspappa over litt tid, men som student kan han jo ikke ta ut ferieuker, og det er litt trist å ofre påsken. Hvis han skulker 1-2 dager i tilknytning til en helg, så har han 3-4 hele dager til å få et inntrykk på. Ikke optimalt, men litt mer peiling bør han få. De dagene er du ute av huset, og kommer ikke hjem før ungene er i seng. Er du tilstede, vil de søke til deg hver gang det er noe, og da blir det mindre reelt. Han skal gjøre alt du vanligvis gjør. Alle måltider, alt stell, lek, trøsting, megling, og det du gjennomsnittlig gjør av husarbeid, handling osv (skriv ned en liste!) og håndtere alt som dukker opp underveis. Ikke tilrettelegg noe ut over å fortelle litt om hvordan rutinene dine er.

Dere bruker begge to tiden og kreftene deres til det gode for familien, på hver deres måte. Og så må dere prøve å både respektere kapasitetsproblemer og behov som kommer i konflikt med hverandre. Det er flott at han jobber hardt for utdannelsen, men når han overlater sin del av jobben med sine barn til deg, så går det ikke å forvente at det ikke tar kreftene dine, og alle voksne trenger litt tid hver dag hvor de kan slappe av og ikke være til disposisjon med kropp og sjel til hverken det ene eller det andre bruket. Samtidig må du være villig til å prioritere sexlivet høyt, for det er nødvendig for din partner og for parforholdet. Men det må skje innenfor hva du har kapasitet til, for det går helt galt om man driver rovdrift på seg selv over tid.

Jeg kan ikke få sagt det sterkt nok: få hjelp med datteren! Dere har rettigheter, og det finnes mange forskjellige muligheter, noen av dem vil passe for dere. Det kan være (gratis) barnehageplass, støttekontakt, avlastningsbolig, besøkshjem osv. Har du sikret deg omsorgslønn for det ekstra omsorgsarbeidet du har?

Mange vegrer seg enormt for å la andre overta litt av ekstraarbeidet med funksjonshemmede barn og føler at de svikter dem med slike ordninger, dessverre. Jeg har jobbet innenfor flere ulike slike tilbud, og jeg ville ikke nølt med å benytte meg av dem om jeg får et funksjonshemmet barn, fordi jeg tror det er det beste for alle parter, ikke minst barnet det gjelder. Skilsmisseprosenten er skyhøy for par med barn med spesielle behov, og nettopp disse barna har alt å tjene på at foreldre ikke sliter ut seg selv og parforholdet. I tillegg ser jeg det som helt optimalt for deres utvikling at de veksler mellom å være barn i sitt eget hjem, og å møte opplagte og energiske folk som kan ta dem med på ekstra opplevelser i avlastningstilbud/besøkshjem, og profesjonelle som stimulerer utviklingen deres mer systematisk og har peiling på hvordan man gjør det beste ut av deres forutsetninger. Altfor mange bruker alt av krefter og reserver og kjører seg helt ned, noen så langt at når de først får hjelp har det gått så langt at det må settes inn lange institusjonsopphold for barnet, kanskje til og med så ille at foreldrene ikke blir i stand til å ta på seg noe med barnet igjen i det hele tatt. Da tror jeg det er mye bedre å anerkjenne seg selv som viktig både for en selv og for barnet og for de andre en har ansvar for, og gjøre det til en prioritet å ta vare på seg selv også. Lenge før en nærmer seg felgen. Mange lar skyldfølelse hindre dem i å ta vare på seg selv, jeg skulle ønske at folk heller fant stolthet i å finne gode løsninger hvor også de selv ble ivaretatt. Det er ikke egoisme å holde seg selv oppe, og å av og til trenge hjelp for å få det til.

Men først, jeg tror at han må skjønne hva din situasjon er, og at det ikke skyldes vrang vilje eller manglende kjærlighet at det blir lite sexlyst. Og så sammen sette seg ned og diskutere hvordan det kan gå an å få frigjort litt mer tid for deg til bare dine egne behov. Det hjelper jo ikke at man såvidt har tid til et lite nummer, hvis man aldri får litt tid til å ta seg inn og opparbeide litt lyst. Da blir sexen bare en fortsettelse av alle de andre arbeidsoppgavene du gjør i løpet av en dag, og det er ikke bra for noen. Enda mindre for dere, siden sexlivet deres i utgangspunktet er mer sårbart på grunn av en annens ugjerninger.

Hvis du ikke når fram til din samboer, håper jeg du vil ta dette videre til en rådgiver som kan hjelpe dere å snakke om dette. Du er ikke sær fordi du ikke er en maskin som kan ta på deg hva som helst hver eneste våkne time på dagen, men samboeren har kanskje ikke et realistisk syn på hvor mye du jobber, og hvor mye han kan forvente av deg som partner. Da kan det hjelpe å få vite at andre par sliter med akkurat det samme, og at det ikke er galt av ham å ha behov for sex, men heller ikke mulig for deg å alltid stille opp når det ikke er mer krefter igjen.

Masse lykke til

[Gjest =tentacle=]

Der ble jeg visst "gjest", det var ikke meningen

Bare en ting om rettigheter: De er veldig hemmelige for at ikke alle skal få den hjelpen de har krav på Andre i samme situasjon kan gi tips, noen leger har peiling, sosionomer og trygdekontor er også innvidde.

[Gjest Gjest]

Det er synd og beklageligt at du har vært utsatt for missbruk, med påfølgende problemer.

Det er bar du forstår noe av hvordan det virker på kjæresten din og at du gjør dine problem til hanns problem.

Han kan gjøre lite fra og til, annet en å tilpasse seg med de plager og begrensninger det medførrer.

Tenk på å få adekvat hjelp, slik at du ikke skaper problemer for de som er glad i deg.