Hva skjer etter døden?

[Gjest tomatMina]

At vi blir gjenskapt (Reinkarnasjon tror jeg det kalles)

Enten som dyr,hjelper, engel, mennesker mm.

Kanskje vi får velge hva vi vil ?

Jeg håper da vi ikke ligger i jorda å råtner ! Whats tha freaking point med det liksom ?

Jeg vil bli en engel

Jeg velger å se det slik at kroppen går til ro, men at sjelen lever videre. Jeg tror at de vi er glad i som er døde, er sammen på et sted der de følger med oss og trår til om vi trenger dem.

Det er ingen som kan bevise at det er ett liv etter døden, men det er heller ingen som kan bevise att det IKKE er det.

Jeg tror at det finnes et liv etter døden:) for energi kan jo ikke forvinne og bare blir borte...

Da ligger det interessante i indikasjonene og vitnebeskrivelsene av de som har hatt "nære døden oplpevelser" de som har sett uforklarlige ting o.l. som kan gi oss noen små hint og pekepinne på hvordan det kanskje er.

Samenlagt kan disse gi mønster og ha felles ting som gjør at den enkelte kan få ett noe klarer lys over det som er bortenfor vår viten.

[Gjest Mann 42]

Det er ingen som har dødd og kommet tilbake for å fortelle om det. Så hvordan skal man kunne vite noe?

Dette er en enveis tur, og man får ikke vite noe før man tar reisen. Personlig tror jeg at jeg bare kommer til å opphøre å eksistere, men man vet jo aldri.

Inntil da, er jeg mer opptatt av å finne ut om det er et liv før døden. Men jeg kjenner følelsen av en avdød umulig kan være borte. Jeg har også tenkt på dem som levende, men det var nok fordi det gjorde for vondt å erkjenne at de var borte. Når jeg ble minnet på det, så ville jeg helst gråte, og det tok lang tid før det gav seg og jeg kunne erkjenne at de faktisk var borte, og at jeg aldri kom til å treffe dem igjen. Før det kunne jeg tenke f.eks "Jeg må huske å ringe, det er så lenge siden vi har snakket"

[Gjest Gjest]

Det er ingen som har dødd og kommet tilbake for å fortelle om det. Så hvordan skal man kunne vite noe?

har du hørt om teori ?

[Gjest Gjest]

Inntil da, er jeg mer opptatt av å finne ut om det er et liv før døden.

Er det noen som har fortalt deg at det finns da?

Mange teorier der også!

På lik linje med at det er mange teorier om et liv etter døden!

Så hva er forskjellen på det mange funderer på og det du funderer på!

[Gjest Mann 42]

har du hørt om teori ?

Det er greit for meg at du tror noe annet enn det jeg tror. Ingen grunn til å bli nebbete. Jeg har en teori, men det er ikke mer enn det, og som jeg sier, tiden vil vise hva som skjer.

Jeg beklager forøvrig hvis det høres hjerteløst eller sårende ut at jeg tror på en definitiv og total slutt for alle som dør. Det er kanskje ikke det man liker å høre når døden er tema. Jeg liker egentlig ikke den tanken, jeg heller, men det er den eneste som jeg kan tro på. Jeg skulle også gjerne visst at det var en fortsettelse, og at jeg kunne komme tilbake til dem jeg er glad i. Eller vite at de våket over meg. Men jeg tror ikke at det er det som skjer.

[mysan]

Det er ingen som har dødd og kommet tilbake for å fortelle om det. Så hvordan skal man kunne vite noe?

Er det ikke?

Jeg har lest og hørt mange historier, både om folk som har vært nær døden og kommet tilbake, og folk som påstår å huske at de har levd tidligere og som kan fortelle detaljert hva de har opplevd.

Noen av historiene har visstnok stemt perfekt, mens andre har vært litt mer diffuse - noe har stemt men ikke alt...

Når små gutter kan huske livet som sin egen bestefar, så velger i hvert fall jeg å være åpen for at ting ikke behøver være umulig selv om de kan være vanskelige å forstå for våre enkle hjerner.

Videre har jeg det litt sånn at hvis det ikke er noen større mening med livene våre, så er det strengt tatt ikke noe poeng i å være her i det hele tatt. Så kult er ikke livet at jeg ser lyst på å sløse vekk sytti-åtti år her på jorda til ingen nytte. Hvis noen kan bevise for meg at livet bare er tilfeldig, og at når vi dør er vi borte, så kjøper jeg meg et tau og går ut i skogen. Da gidder jeg simpelthen ikke være her lenger.

[Gjest Mann 42]

Videre har jeg det litt sånn at hvis det ikke er noen større mening med livene våre, så er det strengt tatt ikke noe poeng i å være her i det hele tatt. Så kult er ikke livet at jeg ser lyst på å sløse vekk sytti-åtti år her på jorda til ingen nytte. Hvis noen kan bevise for meg at livet bare er tilfeldig, og at når vi dør er vi borte, så kjøper jeg meg et tau og går ut i skogen. Da gidder jeg simpelthen ikke være her lenger.

Da skal jeg ikke diskutere det mere med deg.

Nei, jeg synes ikke at livet er hverken tilfeldig eller meningsløst, og det er mye som gjør det verd å leve. Jeg tror bare at det er det eneste vi får, og må ta godt vare på det mens vi har det. Jeg misliker virkelig tanken på at det en gang skal være slutt. Et par ganger har jeg vært i livsfare, eller iallfall trodd at jeg var det, og da ble jeg rasende. Jeg nektet å dø!! Særlig på en sånn idiotisk måte. Om det ikke tjener noe formål ut over seg selv, så er livet fortsatt verdifullt. Små og store mirakler over alt. Mye dritt også, men selv der...

Anyway, du trenger ikke bekymre deg for bevisene i denne saken. De kommer aldri, og vi skal alle få lov å beholde våre overbevisninger. Heldigvis eller uheldigvis, alt ettersom. Jeg for min del har en overbevisning som jeg ikke egentlig liker.

[Gjest tomatMina]

Det er ingen som har dødd og kommet tilbake for å fortelle om det. Så hvordan skal man kunne vite noe?

Inntil da, er jeg mer opptatt av å finne ut om det er et liv før døden.

Liv etter døden kan de som har hatt "nære døden opplevelse" fortelle om!

Liv før døden kan man finne ut av ved hjelp av Regresjon.

Er Regresjon noe mere beviserlig enn "nære døden opplevelser" ?

HVORFOR?

[Gjest tomat Mina]

Hvis det var REGRESJON du tenkte på da vel å merke

Mulig jeg misforsto.

[Gjest Gjest]

Synes du har en interessant vinkling.

Døden er ett faktum vi må akseptere. Unfangelsen er ikke starten på livet, men begynnelsen på døden. Hva vi velger å tro skjer med oss etter døden er basert på så mange forskjellige faktorer som er nevnt av flere her. Ingen kan si at det finnes ett fasitsvar , men at vi hver for oss finner de svar som er rett for den enkelte.

Har selv opplevd døden på nært hold flere ganger. Mistet min far som femtenåring, og mor forlot oss for litt over en måned siden.

Døden er så absolutt og derfor virker skremmende på oss.

Signerer

[Gjest Gjest_Thea_*]

Etter døden er du død.Du blir begravd i kiste eller du blir kremert.

Det er som når du sover og ikke våkner igjen. Du merker ikke at du er død, de som blir igjen det er dem som merker det.

Om sjelen vandrer til noe annet er vanskelig å si.

Det at mange tror dette og skriver om det, kurser om det er vel en slags trøst man har, på lik linje med at de som tror på Gud gjør det for å trøste seg med noen når dem ikke har det bra!

[Gjest Mann 42]

Liv etter døden kan de som har hatt "nære døden opplevelse" fortelle om!

Liv før døden kan man finne ut av ved hjelp av Regresjon.

Er Regresjon noe mere beviserlig enn "nære døden opplevelser" ?

HVORFOR?

Nær døden, er akkurat det, nær døden. Ikke død. Fenomenet er veldig åpent for tolkning. At hjertet ikke slår, eller at det ikke er registrerbar aktivitet i hjernen, er ikke nødvendigvis det samme som at man er død, selv om det brukes som et KRITERIUM på død. Som vi vet, så er det mange som har kviknet til igjen etter å ha blitt erklært klinisk døde, på dette grunnlaget. Det tyder kanskje mer på at man ikke kan bruke det gamle kriteriet på død. F.eks kan sterk nedkjøling stoppe alle livsprosesser, men man livner til igjen når temperaturen stiger. En slags dvale-mekanisme. Det er mulig at det finnes andre.

Regresjon: Du tenker på hypnose hvor man "husker" sine tidligere liv? Jeg tror ikke mye på det. Det er lovlig mange med eksotiske tidligere liv, som levde på tider og steder der det ikke finnes historiske registre som kan bekrefte deres historier. Veldig få Hansener i Lakkegata 2, for å si det sånn. Forsåvidt, dersom det var mulig å etterprøve historiene, så hadde kanskje vært vanskelig å tro på det likevel, for historisk informasjon som er åpen for meg, er antakelig det for deg, også, og da kunne jo historien være et falsum. I sånne tilfeller er det for meg Occam`s Razor som gjelder, eller "Keep It Simple!" Den enkleste forklaringen på regresjonhypnotiske gjenopplevelser av tidligere liv, er at det er en form for falske minner. En suggestibel klient som legger seg på benken og lar seg hypnotisere for å huske sine tidligere liv, vil garantert få en eller annen opplevelse av akkurat det. Alle former for hypnotisk terapi dreier seg om å utnytte klientens forestillingsevne og lage tjenlige opplevelser sammen med ham. Jeg har prøvd hypnose selv, og det er meget sterke forestillinger som kommer i stand. Svært livaktig og detaljert. Jeg var imponert. Hukommelsen er så lett å forme, og hypnose kan ha så sterk innflytelse på opplevelse og hukommelse, at informasjon fremkommet under hypnose, er mildt sagt lite pålitelig. Jeg er stygt redd for at en terapeut eller hva vi skal kalle dem, som driver med regresjon på den måten, selv kan gjøre seg skyldig i å påvirke klientens opplevelse, fordi de selv tror så sterkt på at denne klienten har hatt et tidligere liv som nå skal avdekkes. Man skal være enormt forsiktig for ikke å farge opplevelsen for klienten. Bare det å instruere en om å "gå tilbake" til en tid før han ble født, er en så sterk induksjon at det antakelig ødelegger alt. Er det en tilstrekkelig suggestibel klient, så er resultatet gitt på forhånd, enten han har levd før eller ikke.

[Pastor Knut]

Liv før døden kan man finne ut av ved hjelp av Regresjon.

??

Ikke trenger jeg noe hokus-pokus for å finne ut av livet før døden. Det er det eneste livet jeg kjenner. Og jeg antar vi er noen milliarder mennesker her på jorda som har det på samme måte

[Gjest JV]

*** bh kap. 6 s. 58-60 Hvor er de døde? ***

Sjekk gjerne dette i din egen Bibel!

HVA ER DET EGENTLIG SOM SKJER NÅR EN DØR?

Bibelen forklarer hvilken tilstand de døde befinner seg i. Bibelens klare lære er dette: Når en person dør, slutter han å eksistere. Døden er det motsatte av livet. De døde kan verken se, høre eller tenke. Ikke en eneste del av oss fortsetter å leve etter at kroppen er død. Vi har ikke en udødelig sjel eller ånd.

Etter at Salomo hadde skrevet at de levende vet at de skal dø, skrev han: «Men de døde vet slett ingen ting.» Han utdypet denne grunnsannheten ved å si videre at de døde verken kan elske eller hate, og at det «verken [er] virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i [graven]». (Forkynneren 9: 5, 6, 10) Og i Salme 146: 4 står det at når et menneske dør, «går [dets] tanker til grunne». Vi er dødelige og lever ikke videre når kroppen dør. Livet vårt er som flammen på et stearinlys. Når flammen slokkes, kommer den ikke til et annet sted. Den finnes bare ikke mer.

HVA JESUS SA OM DØDEN

7 Jesus Kristus snakket om de dødes tilstand. Da Lasarus, en venn av ham, var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile.» Disiplene trodde at det Jesus mente, var at Lasarus lå og sov for å komme seg etter en sykdom. De tok feil. Jesus forklarte: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11—14) Legg merke til at Jesus sammenlignet døden med hvile og med søvn. Lasarus var verken i himmelen eller i et brennende helvete. Han var ikke et sted hvor han traff engler eller forfedre. Han var heller ikke blitt gjenfødt som et annet menneske. Han lå og hvilte i døden, som om han sov en dyp søvn uten drømmer. Det er også andre bibelvers som sammenligner døden med søvn.

Var det Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle dø? Nei, det var det ikke! Jehova skapte menneskene for at de skulle leve evig på jorden. Han skapte oss med et ønske om å leve evig. Og han har åpnet muligheten for at dette ønsket skal bli oppfylt.

Mvh

Et Av Jehovas Vitner

[Ambassadør.]

Det er ingen som har dødd og kommet tilbake for å fortelle om det. Så hvordan skal man kunne vite noe?

Dette er en enveis tur, og man får ikke vite noe før man tar reisen. Personlig tror jeg at jeg bare kommer til å opphøre å eksistere, men man vet jo aldri.

Inntil da, er jeg mer opptatt av å finne ut om det er et liv før døden. Men jeg kjenner følelsen av en avdød umulig kan være borte. Jeg har også tenkt på dem som levende, men det var nok fordi det gjorde for vondt å erkjenne at de var borte. Når jeg ble minnet på det, så ville jeg helst gråte, og det tok lang tid før det gav seg og jeg kunne erkjenne at de faktisk var borte, og at jeg aldri kom til å treffe dem igjen. Før det kunne jeg tenke f.eks "Jeg må huske å ringe, det er så lenge siden vi har snakket"

Står om En i Bibelen da.... Som døde og gjennoppsto.

Noen som ble vekket opp av de døde også står det..

...

Gleder meg til det Evige Liv i Herlighet jeg. Der mange treffes igjen. Derfor er ikke døden når den inntreffer noe trist.

Godt å ha denne troen. Det gir glede og liv

[Mann 42]

Står om En i Bibelen da.... Som døde og gjennoppsto.

Noen som ble vekket opp av de døde også står det..

...

Gleder meg til det Evige Liv i Herlighet jeg. Der mange treffes igjen. Derfor er ikke døden når den inntreffer noe trist.

Godt å ha denne troen. Det gir glede og liv

Bibelen er en bok som jeg ikke kan ta alvorlig.

Døden representerer mest sannsynlig slutten på dette livet, og det kommer ikke noe mer etter det. Døden er et trist faktum, men den er et faktum man kan lære seg å leve med. Og jeg synes ikke det er større grunn til å fryte døden når man ser den som utslettelsen av alt man er. Man opplever ikke sin egen utslettelse, og man behøver ikke å fykte det at man ikke skal være mer.

Livet i seg selv er en glede, og når jeg vet at det er det eneste jeg får, blir jeg desto mer opptatt av at det skal være et godt liv. Det bringer også glede.

[Gjest Gjest]

Bibelen er en bok som jeg ikke kan ta alvorlig.

Døden representerer mest sannsynlig slutten på dette livet, og det kommer ikke noe mer etter det. Døden er et trist faktum, men den er et faktum man kan lære seg å leve med. Og jeg synes ikke det er større grunn til å fryte døden når man ser den som utslettelsen av alt man er. Man opplever ikke sin egen utslettelse, og man behøver ikke å fykte det at man ikke skal være mer.

Livet i seg selv er en glede, og når jeg vet at det er det eneste jeg får, blir jeg desto mer opptatt av at det skal være et godt liv. Det bringer også glede.

Det vil være hyggelig om du kan bevise den påstanden... Om det ikke er din egen tro da siden. Det er ikke bevis

[Mann 42]

Det vil være hyggelig om du kan bevise den påstanden... Om det ikke er din egen tro da siden. Det er ikke bevis

Kan man bevise at noe IKKE finnes? Det er prinsipielt umulig. Fravær av bevis er bare fravær av bevis, ikke av eksistens. Så nei, jeg kan selvsagt ikke det.

Men dette med et etterliv er en slags pakke. I den pakken er det gjerne en Gud, en skaper, etc, etc. Man kan strengt tatt ikke bevise at det ikke finnes en Gud, heller. Men det man KAN bevise, er at det finnes naturlige forklaringer for det som skjer i verden, og at det ikke er behov for noen gud til å forklare dem. Noen områder vet vi for lite om, men det viser seg gang på gang at når man undersøker et fenomen, som f.eks artsmangfoldet på planeten, eller stjernehimmelens mylder, med vitenskaplige metoder over et par hundre år, så kommer man etter hvert frem til gode, naturlige forklaringer på hvordan tingene henger sammen. Og de blir bedre og bedre jo mer man forsker. Så jeg tror mer på rasjonalitet enn på religiøsitet som en modell for hvordan verden er. Og i den modellen, forsvinner jeg når jeg dør. Jeg lever i et gudløst univers, og jeg har ingen problemer med det.

Du har selvsagt rett i at jeg ikke kan bevise at det er slik, og at det prinispielt sett er et trosspørsmål. Men det er grader av sikkerhet, og det krever ikke mye tro å avvise både gud og sjelen som forklaring.

[Transmogrifier]

Videre har jeg det litt sånn at hvis det ikke er noen større mening med livene våre, så er det strengt tatt ikke noe poeng i å være her i det hele tatt. Så kult er ikke livet at jeg ser lyst på å sløse vekk sytti-åtti år her på jorda til ingen nytte. Hvis noen kan bevise for meg at livet bare er tilfeldig, og at når vi dør er vi borte, så kjøper jeg meg et tau og går ut i skogen. Da gidder jeg simpelthen ikke være her lenger.

Det tror jeg ikke kommer til å skje, med mindre tankene dine oppstår i form av en virkelig tung depresjon som ikke cipralexen + kombiterapi klarer å hjelpe deg ut igjen av. Jeg tror nemlig på akkurat hva du skildrer her, men jeg har stor vegring mot å dø. Det er ingen friske dyr som vil dø. Jeg er enda verre enn du beskriver, jeg tror også at jeg er en slave av hjernen min og det kaoset av stimuli som hjernen presenteres med. Men jeg klarer allikevel ikke å si: "slapp av, Transmogrifier, se på livet som en film, og nå skal du på kino for å se hva som skjer" Nei, jeg bruker faktisk også tid på å gruble over hva jeg skal gjøre. Selv om jeg egentlig ikke tror beslutningen er noe jeg kan bestemme meg for å ta. Så om andre er som meg, så tyder det kanskje på at instinktene om å overleve og gjøre det beste ut av livet, er sterkere enn innflytelsen av noen intellektuelle vurderinger om at livet egentlig ikke har noen mening.

Hva gjelder å dø, så har jeg tenkt på det litt som å havne i narkose. Du vet, du blir bare borte. Og øynene går ikke opp og ut til siden, men blir stirrende rett fram, både for narkotiserte pasienter og folk som dør.

[Mann 42]

Jeg synes dette spm om hvorvidt livet har mening, er temmelig irrasjonell, selv om det egentlig burde være et tegn på høyere fornuft at man lette etter en mening med livet.

Men jeg syns det virker som om svært mange mennesker slår seg til ro med å leve liv som de ikke egentlig kan se meningen med, DERSOM noen er vennlig nok til å fortelle dem at livet HAR en mening, som vil bli avslørt for dem på et senere tidspkt. Det er bare å vente.

De som tror på gjenfødelse, tror at meningen er at de skal lære noe i dette livet, slik at de kan bli bedre mennesker/sjeler/høyere vesener i det neste.

Theistene, de som tror på en gud, refererer gjerne til denne gudens plan med skaperverket, og finner sin mening der. Men de er nøye på å poengtere at denne meningen med livet, er det bare Gud/Allah/Jahve som vet noe om. Og han forteller ingenting om selve planene. Men han har noen ønsker om hvordan man skal leve for å være en del av hans plan. Det er det lurt å være, for om man ikke er en del av løsningen, så er man en del av problemet, og alle disse religionene har historier om forferdelige skjebner som venter dem som ikke lever i tråd med meningen med livet, som den er uttrykt i de leveregler som religionen har.

Mao: Alle liv, så langt som vi vet, er komplett meningsløse, men bare et fåtall av oss er villig til å ta det inn over seg, og fortsatt glede seg over venner, kjærlighet, sex, ettermiddagskaffe, solnedganger, måneskinn og samtaler med små barn. En utrolig stor del av verdens befolkning ser utt il å kreve en forsikring om at meningen fins der, selv om de beklageligvis må vente til de dør før de får vite akkurat hva det er. Dette er kanskje hovedgrunnen til at jeg aldri har følt meg helt på nett med de religiøse.