Hva skjer etter døden?

[Eve Luna]

Min far døde for ikke så lenge siden. Og jeg klarer ikke å finne ro med hva jeg tror skjer med mennesker når de dør.

Jeg vet ikke hvor mye jeg tror på en himmel, men hva tror dere?

Jeg bare klarer ikke å tenke meg til at han er ikke til mer. Jeg forestiller meg hele tiden at han er til bare i en annen tilstand, som spøkelse, ånd eller at hans sjel har gått til en annen legeme altså at han fødes på nytt som et nytt menneske eller dyr.

Jeg har litt vanskelig for å forstå at han ikke er til lenger.

Og jeg tenkter hele tiden at de døde på nå på et sted hvor de er opplyst om alt. De kan se alt vi levende gjør og kan lese våra tanker og vet hva som skal skje med oss i framtiden. At de er på en måte engler for oss levende og siden de vet alt dette prøver å hjelpe oss (men jeg vet ikke hvordan de ville eventuelt gjort dette).

[Lillemor Gull]

Døden er noe jeg har tenkt en del på.

Tidligere trodde jeg at de døde kunne følge med på hva som skjedde med oss levende, men ikke at de kunne påvirke valgene våre. Bare at de hadde oppsyn fra "himmelen".

I dag tror jeg dessverre at det ikke skjer noe som helst etter døden. Man er borte, og det er det.

[Spire]

Jeg tror mye på prinsippet om at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men bare gå over i andre former.

For meg innebærer det at jeg tror at det man kan kalle sjel (de visstnok 21 gram man mister når man dør) rett og slett bare går ut i denne eller en annen verden eller dimensjon vi levende ikke vet noe om. Legemeet på sin side vil enten gi energi til ny jord og planter hvis begravd eller rett og slett bli borte hvis kremeres.

Jeg tilhører ingen religion, men jeg ser ikke bort ifra at det finnes andre dimensjoner der energien/sjelen til avdøde enten finnes side om side eller "smelter" i hverandre. Eventuelt blir til vind og blir endel av kretsløpet. Ikke vet jeg.

Jeg er også tilbøyelig til å tro at et menneskes sjel blir igjen hos familien eller på et sted som betydde mye for personen en stund. Dette opplevde jeg f.eks sterkt da min samboers bestemor døde. Hun passet tilsynelatende på han og oss en stund etter at hun døde, før hun deretter smilte og forsvant. Hvor vet jeg ikke.

[Badlands]

Det er også ganske interessant at så mange som har hattt nær-døden-opplevingar skildrar det same fenomenet - at dei "stig" opp frå kroppane sine, og ser eit lys som dei vil mot (og at det følest så lett, godt og komfortabelt, sorglaust), og fleire seier jo (når dei likevel overlever) at dei blir møtt av familiemedlemmer som ventar på dei på den andre sida, eller andre dei kjenner som har dødd før.

Er det eit teikn på at det ikkje er skummelt å døy, ein vert heil igjen, og finn ro og forsoning, eller er det eit medieskapt (hollywood)bilete som folk berre innbillar seg at dei ser når dei er nære ved å døy?

[Lilith]

Jeg tror man blir borte - rett og slett.

[Gjest Corto Maltese]

Jeg tror ikke det finnes noen død. Jeg tror døden er en overgang fra et legeme til et annet legeme. For meg er og dø bare og ta av seg et plagg og ta på seg et nytt siden jeg tror at sjelen er udødelig så om vi har sjel slik jeg tror vi har. Så død vi ikke men bare går over i en nytilværelse. Og siden jeg tror på reinkarnasjonen så blir vi jo igjen født om igjen og slik forsetter syklusen helt til man frigjør seg fra kroppen og til det astrale legeme. Og i den astrale verden forsetter det slik til man blir et kausalt legeme før man blir sjel og er fri for all karma.

Så for meg eksisterer ikke døden. Fordi jeg tror ikke på døden jeg tror døden er en overgang til et nytt liv i et nytt legeme

[snøfnugg]

Vi blir til jord og etterhvert vil vi bli glemt.

[Gjest Corto Maltese]

Vi blir  til jord og etterhvert vil vi bli glemt.

←

Det er fult mulig at vi bare blir til jord. Det er det ingen som vet.

men man blir aldri glemt

[Gjest lolle]

jeg tror alle kommer til himmelen,selv de som ikke tror på det

[snøfnugg]

men man blir aldri glemt

Nei,mmindre man er Elvis eller en annen stor kjent person i historien så. Jeg vet ikke hvem mine forfedre var. De kan huskes på ,men som personer med følelser,tanker og en kjent værmåte er de glemt. Ingen husker stemmen deres. Ingen husker hva de sa. Ingen husker måten de lo på bl.a.. Så,de blir glemt.

Endret 11. mars 2007 av snøfnugg

[Gjest Corto Maltese]

Nei,mmindre man er Elvis eller en annen stor kjent person i historien så. Jeg vet ikke hvem mine forfedre var. De kan huskes på ,men som personer med følelser,tanker og en kjent værmåte er de glemt. Ingen husker stemmen deres. Ingen husker hva de sa. Ingen husker måten de lo på bl.a.. Så,de blir glemt.

←

Historien husker dem. Historien husker alle stemmer og tanker av alle levende skapninger som har eksistert. Noens historie er bare mer synelig en andres

[Gjest lazuli]

For meg er tro noe høyst personlig. Det å påstå at en tro er det eneste rette vil i min virkelighet være forkastelig. Jeg mener at det å finne fram til hva man tror, og ikke tror, er en stille prosess som vokser frem etterhvert som man søker og finner svarene på sine spørsmål.

Så lenge vi alle har ulike spørsmål, vil vi lete ulikt. Derav vil vi få forskjellige sannheter som etterhvert blir byggeklosser i en helhet som utgjør vår personlige tro. Enhver helhet er etter min mening den rette; akkurat tilpasset personen som søkte den.

Jeg tror at vi etter døden inngår i en større helhet som vi alle er aspekter av. Enhver sjel bærer med seg den kunnskapen den har tilegnet seg gjennom de prosessene den har erfart. Sånn sett tror jeg at ingenting blir glemt.

Endret 12. mars 2007 av lazuli

[Smigul]

Så lenge vi alle har ulike spørsmål, vil vi lete ulikt. Derav vil vi få forskjellige sannheter som etterhvert blir byggeklosser i en helhet som utgjør vår personlige tro. Enhver helhet er etter min mening den rette; akkurat tilpasset personen som søkte den.

←

Synes du har en interessant vinkling.

Døden er ett faktum vi må akseptere. Unfangelsen er ikke starten på livet, men begynnelsen på døden. Hva vi velger å tro skjer med oss etter døden er basert på så mange forskjellige faktorer som er nevnt av flere her. Ingen kan si at det finnes ett fasitsvar , men at vi hver for oss finner de svar som er rett for den enkelte.

Har selv opplevd døden på nært hold flere ganger. Mistet min far som femtenåring, og mor forlot oss for litt over en måned siden.

Døden er så absolutt og derfor virker skremmende på oss.

[Gjest lazuli]

Det har også med holdningene vi har til det å dø i vår kultur. I andre kulturer finner vi helt andre, og etter min mening sunnere måter å forholde seg til døden på. Barn har i utgangspunktet ofte naturlige reaksjoner når noen dør. Disse blir ofte ødelagt av voksne som feks hysjer på barnet fordi det ikke "passer seg" å vise glede i en slik sammenheng.

[CoolDuckie]

Jeg tror mye på prinsippet om at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men bare gå over i andre former.

For meg innebærer det at jeg tror at det man kan kalle sjel (de visstnok 21 gram man mister når man dør) rett og slett bare går ut i denne eller en annen verden eller dimensjon vi levende ikke vet noe om.

←

Du har rett i at energi går over i andre former. Dersom man brenner et dødt menneske, går deler av den energien som er bundet i masse over til varme. Hjernen får sin energi fra glukose. Glukose kan konverteres til andre typer energi, f.eks varme.

Logikken din tilsier derfor ikke at det finnes en sjel som lever videre etter døden. Det som utgjør et menneskes tankeliv og følelsesliv, er ikke energi i seg selv, det er informasjonsomstning i nerveceller. Denne informasjonsomsetningen henter sin energi fra glukose og oksygen. Informasjonen som utgjør det unike mennesket forsvinner når hjernen slutter å arbeide og disintegreres etter døden, og man går trolig derfor over til å ikke eksistere lenger.

CoolDuckie

Endret 12. mars 2007 av CoolDuckie

[Gjest Corto Maltese]

det som skjer etter døden er at vi alle blir til rosa elefanter og viser oss for folk med psykiske lidelser slik at de må sperres inne

[Gjest SannePanne]

Altså. Hvis alt bare skulle handlet om liv og død hadde det ikke vært noen mening ved at gud skapte oss.

Tror man blir født på ny jeg

Ikke vær redd for å dø, for du kommer tilbake.

Får et nytt liv, du blir ikke bare borte.

Sjela drar videre

Tror nå jeg da!

[Gjest loony]

Etter døden får man som fortjent.

[Gjest LES DENNE BOKEN]

Noen som har lest boken DEN DAGEN JEG DØDE?

Er en bok basert på nær døden opplevelser, spennende.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...0006&rom=MP

Kondolerer så mye med din fars bortgang MayHelen.

[Gjest og denne boka]

meg over her

Denne boken kan jeg også anbefale for dere som lurer på hva som skjer etter døden.

LIVET ETTER LIVET

Skrevet av legen Raymond Moody.