Hva kan samfunnet gjøre for å stanse

[Gjest Gjest]

Som de fleste har fått med seg; vi blir fetere og fetere i dette landet. Tenkte vi kunne ha en diskusjon angående hva samfunnet kan gjøre med dette. Jeg tenker da på ting som at sunn mat kan bli billigere og mere aktivitet inn i skolen osv

Er det flere som har tanker rundt dette?

Hilsen meg

[Susannah]

Det er jo et veldig aktuelt, men vanskelig spørsmål. Hvor mye skal f.eks. myndighetene gripe inn i folks kosthold? Og hvordan skal det eventuelt gjøres?

Noen mener at det bør være høyere avgifter på svært usunn mat og til en viss grad er jeg litt enig i det. For "alle" bør jo i grove trekk vite hva som er sunt eller usunt med alt det pratet som er om mat i disse dager? Da er det kanskje ikke annet som hjelper enn å gjøre usunn mat dyrere?

Bedre merking av matvarer er noe jeg savner. Det ser ut som om det er en endring på dette området, men det er fremdeles langt å gå før vi har full oversikt over hva vi får i oss. Skjulte sukker- og saltbomber er overalt, og selv ting du tror er sunne viser seg å være stappfull av skadelige stoffer.

Ellers er det vel barna vi hjelpe nå. Lære dem om skikkelige matvaner, gjøre fysisk aktivitet til en vane og til noe positivt. For det er faktisk en epidemi, og den fortjener å bli tatt på alvor.

[Lillemor Gull]

Enig med Susannah, de fleste har jo en viss peiling på hva som er sunn mat og hva som ikke er det, selv om jeg ofte føler at mange har visse ideer om som ikke alltid stemmer helt. Men de mest åpnebare har de fleste grei peiling på, men likevel ser det ikke ut til å hjelpe stort ...

Jeg synes faktisk at usunn mat burde bli dyrere. Ikke fordi jeg mener at staten nødvendigvis skal gripe inn i folks kosthold, men fordi effektene av usunn mat koster samfunnet penger, og da synes jeg faktisk at de som velger å spise slik mat kan være med på å betale de utgiftene. Samtidig mener jeg at sunn mat, hovedsaklig grønt og frukt, burde bli momsfri.

Ellers mer fysisk aktivitet inn i skolen.

Ikke noen nye, kreative forlslag fra min side. :kjedelig:

Endret 23. februar 2007 av Lillemor Gull

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at usunn mat burde vært dyrere, og sunn billigere. Da jeg bodde i utlandet var det skatt/moms på "nytelsesmidler" som potetgull, sukker, brus, alkohol o.l, mens "normale" matvarer var momsfrie. Vi kan vel ikke akkurat regne med det samme her, men det er nok veien å gå.

Ellers fint med mer kroppsøving/fag hvor det kanskje er mer fokus på livsstil og mosjon, ikke bare idrettsprestasjoner.

Bedre kollektivtilbud så folk lar bilen stå vil også føre til litt mer gåing. Og sånne kjøpesenter-bydeler som f eks Alnbru og Tiller - hvorfor kan man ikke lage dem litt mer fotgjengervennlige? Man "tvinger" folk til å bruke bil selv om de bare skal småhandle...

[Gjest Blondie65]

Fratrekk for trening på skatten? Forutsatt at man ikke sponser et treningssenter men faktisk går dit.

Mulighet for trening i arbeidstiden?

Snop, usunn mat etc vekk fra gripehøyden ved kassen. Eventuelt pålegg om at sunne alternativer skal ha tilsvarende eksponering.

Full mva på matvarer av det feteste slaget og halv mva på matvarer av det magreste slaget og en oppfølging av at det faktisk medfører billigere vare til forbruker og ikke går rett i lommen på butikken slik det ofte dessverre er tilfellet i dag.

Mulighet for skattefri sponsing fra arbeidsgiver av trening.

Matmerking er jeg forøvrig helt enig i og jeg vil også at myndighetene slår hardt ned på villedende markedsføring. Et eksempel: jeg kjøpte et glass syltetøy denne uken der det står 100 % bær på med store bokstaver. Siden det er jordbærsyltetøy tenkte jeg at det jo måtte være 100 % jordbær? Bare at det var det ikke - det var 40 % eple.

Den siste hypen nå er "mindre tilsatt sukker". Ja og? Dokumentasjon på at det nye produktet er bedre enn det gamle? Hva er i stedenfor sukker?

[Gjest Elfrida]

Bruk tid og penger på å lære ungene å lage mat på skolen. Lær dem om ernæring og fysisk aktivitet på en slik måte at de har lyst til å fortsette med sunne vaner etter at de forsvinner ut av skolen. Mer fokus på treningsglede og lek, mindre på å løpe lengst mulig på 12 minutter.

Mange foreldre er flinke til dette, men hvis man lærer slikt på skolen når man også dem som ikke får dette inn med morsmelka.

Også tror jeg på å gjøre sunn mat tilgjengelig. Usunn mat er lett å kjøpe på alle døgnets tider, overalt. Sånn er det ikke med sunn mat.

[Gjest Gjest]

Enig i alt som blir sagt her, og tilrettelegging for trening på arbeidsplassen er jo et bra tiltak. Litt vanskelig for oss som er selvstendig næringsdrivende og kanskje for små bedrifter, men dersom man kan få fratrekk på skatt for treningsutgifter vil jo det være motiverende.

[Gjest bada]

Bruk tid og penger på å lære ungene å lage mat på skolen. Lær dem om ernæring og fysisk aktivitet på en slik måte at de har lyst til å fortsette med sunne vaner etter at de forsvinner ut av skolen. Mer fokus på treningsglede og lek, mindre på å løpe lengst mulig på 12 minutter.

Mange foreldre er flinke til dette, men hvis man lærer slikt på skolen når man også dem som ikke får dette inn med morsmelka.

Også tror jeg på å gjøre sunn mat tilgjengelig. Usunn mat er lett å kjøpe på alle døgnets tider, overalt. Sånn er det ikke med sunn mat.

←

Helt enig med deg Elfrida! Hvis flere laget maten sin selv og spiste mindre frossenpizza, pølser av dårlig kvalitet, ferdigmat og junkfood tror jeg at man ville se en nedgang i fedmeepidemien.

Jeg har dessuten lagt merke til at i byer som København, London og Barcelona er det mye lettere å leve sunt enn her, idet det finnes et bredt utvalg i sunn hurtigmat (Prêt à Manger i som finnes på hvert et gatehjørne i London f.eks. har et fantastisk utvalg i sunn og god mat, samt sunne fruktdrikker.) Her til lands får man stort sett bare kjøpt ekle pølse- eller hamburgermenyer med 0,5 l. Cola. Utvalget i delikatessediskene er også større, noe som innebærer at man slett ikke trenger å være flink til å lage mat eller ha god tid for å lage et sunt middagsmåltid.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også at holdningskampanjer må til. Gode oppskrifttips, hvordan tilberede det på en enklel, men spennende måte. Kanskje innse at poteter og brødmat ikke er den ideelle slankematen for alle overvektige. Jeg tror på forskning som sier at brød og poteter er noe av det verste man kan overspise. Kjøtt og grønnsaker er sunt og burde kanskje erstatte deler av kostholdet til en som har en tendens til å overspise på karbohydrater. Jeg er veldig enig i at brød og poteter er sunt, men at det skal være den ideelle løsningen for ALLE som vil endre livsstil tror jeg ikke. (men funker selvsagt for noen, særlig de som har streng oversikt over akkuart hvor mye de spiser.)

Jeg vil ha strenge regler på merking av matvarer slik at det er tydelig hvor grovt brødet er, hva slags fett som er i matvaren, hvor mye sukker osv. Jeg har lagt merke til de skraverte sirklene som finnes på noen brød nå, men det finnes fortsatt ikke på alle og det synes jeg man burde kreve.

Brustad burde komme med en ny rapport, en tøffere, med mer konkrete tiltak som momsreguleringer og tilrettelegging av trening i hverdagen.

Jeg synes det er sutrete å motsette seg veiing av barn. Det vil selvsagt ikke foregå på samme måte som på 60-tallet så å hevde at det vil bli mer fokus på vekt er tull. Det er snakk om å bli veid 2-4 ganger i løpet av barneskolen! Dett gjøres selvsagt i forbindese med vaksinasjoner og vanlige besøk hos helsesøster. Barna trenger ikke engang se hva de veier. Det er riktignok ikke det viktigste tiltaket blant barna, mer for å ha en oversikt for å se hvordan fedmen lant barn i samfunnet øker. Enkelttilfellene man kanskje må gripe inn i, hadde man jo sett uten at man ble veid.

[Tusseline]

Dessuten tilsettes unødvendig mye sukker og fett i matvarene. Greit nok, kanskje noen synes det smaker bedre, men det burde være flere alternativer for "oss andre".

[Gjest gjesta]

Helt enig med deg Elfrida! Hvis flere laget maten sin selv og spiste mindre frossenpizza, pølser av dårlig kvalitet, ferdigmat og junkfood tror jeg at man ville se en nedgang i fedmeepidemien.

Jeg har dessuten lagt merke til at i byer som København, London og Barcelona er det mye lettere å leve sunt enn her, idet det finnes et bredt utvalg i sunn hurtigmat (Prêt à Manger i som finnes på hvert et gatehjørne i London f.eks. har et fantastisk utvalg i sunn og god mat, samt sunne fruktdrikker.) Her til lands får man stort sett bare kjøpt ekle pølse- eller hamburgermenyer med 0,5 l. Cola. Utvalget i delikatessediskene er også større, noe som innebærer at man slett ikke trenger å være flink til å lage mat eller ha god tid for å lage et sunt middagsmåltid.

←

Enig - tenk om det hadde vært flere gatekjøkkener som solgte f eks vegetarmat eller i hvert fall "vanlig" mat, og ikke bare pølse, brus og fett... Tilgjengelighet har endel å si, og for de av oss som bor utenfor sentrum av de største byene er utvalget av grønnsaker, godt kjøtt og fersk fisk også veldig begrenset, mens vi alltids får kjøpt oss en burger.

[Adonia]

mer fysisk aktivitet på skolene! synes det gjerne kunne vært en time gym hver dag på ungdomsskolene og videregående, i stedenfor 2 timer i uka. gjerne lagt midt i skoledagen, så ungdommene får et avbrekk fra teoretisk skole også.

[Gjest gjesta]

Grunnen til at "usunn" mat er billig er fordi den inneholder mye sukker og mettet fett for å holde produksjonskostnadene nede.. Sukker blir til de grader subsidiert, og fett er billig.

Synes ikke at man skal skille mellom magre produkter og fete produkter, for fett er ikke usunt, og magert er ikke nødvendigvis sunt. Fett må alle ha, og laks er fett, men alikevel ikke usunt, derfor burde ikke bare fett være vurderingskriterier..

Men jeg synes at rent kjøtt og frukt/grønnsaker burde være billigere.. For hvis man er en familie på 4, hva velger man til middag? 1 pk pølser til 30 kr og potetmos til 10 kr, eller kyllingfilet som koster 45 kr per pakke med to fileter + grønnsaker som kan være dyre.. +++

Undersøkelser viser at de med høyest sosioøkonomisk status er tynnere og med bedre helse. Hvorfor? De har for det første bedre råd, så de kan velge.. Men også tror jeg de er mer bevisste..

På videregående hadde vi midttime 3 ganger i uka, og da arrangerte vi i idrettslaget til skolen skolecup.. Det kunne være en ide å utvide lunsjen på skolene, og arrangere slike aktiviteter.. Hvorav en deltakelse burde være obligatorisk, utover gym.. Så da kan de som ikke er keen på å være med legge den dagen de vil delta i skolecupen til en dag de har gym.. Jeg vet ikke helt med praktisk gjennomføring, men det burde jo gå på en eller annen måte..

Ellers burde man fått fradrag for å trene på treningssenter så og så mange ganger i måneden, og det kunne man fått treningssenterene med på å registrere antall treninger.. For også treningssentrene ønsker flest mulig aktive medlemmer, selv om man ikke skulle tro det..

Spennende problemstilling

[Gjest bada]

Tilgjengelighet har endel å si, og for de av oss som bor utenfor sentrum av de største byene er utvalget av grønnsaker, godt kjøtt og fersk fisk også veldig begrenset, mens vi alltids får kjøpt oss en burger.

←

Det er virkelig sant! Hvis man bor utenfor de største byene og er henvist til å handle på en liten Rema eller Prix, må man virkelig være kreativ og flink til å lage mat hvis man skal kunne klare å ha et sunt og variert kosthold. Jeg tror at jeg ville ha hatt et mye mindre sunt kosthold dersom jeg bare hadde hatt slike butikker å handle i.

En fordel enkelte steder er dog at tilgang på fersk fisk, vilt, grønnsaker, frukt og bær kan være veldig god når det er sesong. Og det er ingenting som smaker så godt som et måltid tilberedt på lokale nyhøstede ingredienser.

[Gjest Gjest]

Vi må få i oss vesentlig mer vitamin D, fordi det minsker insulinresistens og gjør at man går ned i overvekt.

Professor Rolf Jorde har da også et klinisk forsøk med overvektige i Tromsø, hvor jo folk har vitaminD-mangel.

http://www.radiotromso.no/utskrift/6925.html

Forsøkspersonene får 150 µg om dagen, og kontrollgruppen får halvparten.

Til sammenligning så ble en del vitamintabletter forbudt fordi de inneholdt for "mye" vitamin D i høst, vitaminbjørner inneholdt 7,5 µg og det stod en til to som dagsdose......

Se også www.vitamindcouncil.com

Blodprøvene: man måler 25-OH vitamin D, ikke aktivt vitamin D (den som heter 1,25 )

Minste akseptable nivå er 80 nanomol/l og ikke 60 slik som rapporten fra laboratoriet sier.

Se også Moans artikkelo i legetidssriftet sist mai

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.v...SEKS_ID=1365847

og surf rundt på

www.vitamindcouncil.com hvor det er historier om at noen ga bort tran til overvektige og de gikk ned i vekt....

[Susannah]

Undersøkelser viser at de med høyest sosioøkonomisk status er tynnere og med bedre helse. Hvorfor? De har for det første bedre råd, så de kan velge.. Men også tror jeg de er mer bevisste..

←

Dette er et viktig poeng, synes jeg. I Norge skal vi jo helst ikke snakke om at vi har noen sosioøkonomiske forskjeller blant folk, mens både i USA og England er det for lengst snakket høyt om at helseforskjellene mellom ulike sosioøkonomiske grupper kan være himmelvide.

Og, ja, usunn mat er billigere. Har du lite penger og kanskje lite andre ressurser er det egentlig ikke noe reelt valg. Så nettopp derfor bør man

- prisregulere sunn/usunn mat

- sørge for skikkelig opplæring om ernæring i skolen

- sørge for mer fysisk aktivitet i skolen

- aller helst servere sunn mat i skolen

På den måten får den oppvoksende slekt lik informasjon, aktivitet og til en viss grad likt kosthold, uavhengig av foreldrenes økonomi eller evne til å sette seg inn i og gjennomføre et sunt kosthold hjemme.

Også når det gjelder fysisk aktivitet er det store forskjeller og derfor bør det mer fysisk aktivitet i skolen, slik at ikke bare dem med engarsjerte og opplyste foreldre med ressurser får nok trim i løpet av uken.

[Pauline]

Enig i at "samfunnet" og skolen kan gjøre en del. Det sparer sansynligvis "samfunnet" mye på. Men det er ikke til å komme forbi at den enkelte faktisk har et ansvar i eget liv.

Vi kan alle velge om vi vil leve sunt eller ikke. Foreldre har et ansvar for barna sine.

Alt snakket om at det er for dyrt holder ikke helt stikk. Snop, fett og dritmat koster og penger, og det er noe mange kjøper i tillegg til vanlig mat. Her i huset hr vi alltid hatt et sunt kosthild med lite bruk av "drittmat". Jeg blir helt overrasket over hvor mye snop, brus mm. som er en del av mange opplyste og oppegående menneskers kosthold.

Foreldre har et stort ansvar her!

Naturligvis burde det være mer fysisk aktivitet på skolen. Det er jeg veldig enig i. Men når ettermiddagen kommer, er det foreldrene sitt ansvar å legge til rette for at barna blir glade i å bruke kroppen sin til det den er ment for, aktivitet. (Det er dessuten mye billigere enn å kjøpe all slags passiviserende spill. mm)

det er flust av fotballgrupper, friidrett, skigrupper, ballett mm. Bruk dem!

[Gjest mata]

Samfunnet kan fjerne moms på fisk, grønnsaker og frukt og øke momsen på andre varer som sjokolade, cola, potetgull og pølser... (skulle si at de kunne nekte å selge pils på butikken, men håper ikke noen fra krf tar det bokstavelig...)

[Top Gun]

Samfunnet kan nok ikke gjøre så mye, det er enkeltindivider som kan gjøre noe for det er enkeltindivider som bestemmer om en skal bruke to timer til å gå en tur eller se på tv, ikke samfunnet rundt en.

Foreslår å innføre full frihandel. Da vil maten bli billigere. Dessuten kan man jo privatisere helsevesenet. Da vil folk merke det på forsikringsregninga om de er tjukke, altså har høyere sannsynlighet for å bli syke. Men det er nok noen baksider ved å privatisere helsevesenet også.

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig i at det er opp til den enkelte å bestemme seg for et sunt kosthold og at vi selv har ansvar for egen helse. Men hvilke reelle valg har vi i dag med knapp tid og dårlig råd for enkelte?

Når frukt og grønt er dyrt og dårlig, ferdigmat er billigere enn ingrediensene de består av, alt er i store familiepakninger som ikke passer for enslige f.eks. Hva da?

Hvorfor skal vi være nødt å stå i kassakø med chipsposer, sjokoladedisker etc til høyre og venstre. Kunne ikke frukten og grønnsakene vært plassert her isteden?

I tillegg ønsker jeg opplæring i sunne matvaner på skolen og mer gymnastikk med fokus på trening fremfor lagspill som ikke alle synes er like gøy.