Frustrert over meg selv

[Gjest Gjest_Katta_*]

Hadde med en fyr hjem i helga. Har møtt ham en gang før, og vi har prata masse (bare tulleprat, ikke noe seriøst, men hatt det gøy liksom). Dagen etter visste jeg ikke hvordan jeg skulle oppføre meg, og tror jeg kunne virke litt avvisende (ser det nå i ettertid). Han kommenterte noe om at jeg ikke virket helt entusiastisk. Så gikk han uten å be om nummeret, og sa bare at vi snakkes.

Nå irriterer jeg meg over at jeg var så avvisende. Vet ikke om jeg har lyst til å treffe ham igjen, men har kanskje litt lyst. Men han ba jo ikke om nummeret mitt, og nå lurer jeg på om det var fordi jeg var avvisende, eller fordi han ikke hadde lyst på det uansett. Vet at dere ikke kan svare meg på det, men... Han vet navnet mitt og kan finne nummeret mitt hvis han vil, men kommer han til å gjøre det da? (Jeg kan finne nummeret hans også, men jeg tør jo ikke det, for jeg tør ikke spørre, av redsel for å bli avvist. Men hvorfor er jeg redd for det egentlig? Det verste som kan skje er å få et nei, og så ser jeg ham aldri igjen. Hvorfor er jeg redd for det?)

Er det noen synske her som kan fortelle meg om jeg kommer til å treffe ham igjen? Og om han har lyst til å treffe meg igjen?

Jeg er så frustrert over meg selv

[Nabodama]

Du sier selv at du kanskje bare har LITT lyst til å treffe ham igje, ergo var det vel ikke det helt store uansett for din del?

Tenker som så at den dagen du faller for en, vil du kanskje være annerledes:)

Dette var jo en mann som du riktig nok hadde det hyggelig med, men ta det litt med ro angående menn, ikke innlat deg på noe hvis du har bare LITT lyst. Da kan du heller la være.

Det er vel sannsynlig at han ikke ba om nr ditt fordi han heller ikke ville bli avvist, ettersom han oppfattet deg som avvisende. Du kan vel ringe ham, men hvorfor ikke vente til du møter en du har VELDIG lyst til å være sammen med?

[Gjest Gjest_Katta_*]

Men vet man alltid med en gang om man liker en fyr? Jeg er litt redd for at jeg ikke gir dem en sjans engang, og bare avskriver dem med en gang, litt for å beskytte meg selv kanskje.

Det at jeg ikke vet om jeg vil treffe ham igjen, er fordi jeg vet ikke om han er min type. Og det er vel litt derfor jeg har lyst, for å finne ut av det. Men jeg vet ikke. Det er så vanskelig...

[Gjest Gjest]

Synes i grunnen det virker som om du har ganske så lyst til å møte fyren igjen jeg

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, har opplevd det selv mange ganger og har nok skremt bort en del menn er jeg redd. Så nå har jeg skiftet taktikk! Det er viktig å huske på at det er like skummelt for en mann å be om telefonnummeret som det er for deg! Gutter har faktisk de samme problemene, og det er svært mange som ikke tør! Så tør du ikke å ta initiativ til å treffes igjen er det minste du må gjøre å sørge for å gi fyren mot nok til å spørre deg. Neste gang du møter han, anstreng deg for å få ham til å forstå at dersom han spør vil han ikke få nei. med mindre du tar mot til deg og tar kontakt selv. Det verste du kan få er et nei, og han vil neppe tenke stygt om deg for at du tar initiativ. Det er bare smigrende

[Gjest Gjest_Katta_*]

Ja, jeg har liksom litt lyst til å møte ham, selv om jeg egentlig ser at det kanskje ikke er helt min type. Men det vet jeg jo ikke...

Kommer nok ikke til å møte ham igjen hvis ingen av oss spør om det, fordi de to gangene vi har møtt hverandre har vært helt tilfeldige, og det er ikke så mye sjans for at det skjer igjen (ok, det har skjedd to ganger, men... hva er oddsen? vi bor i en stor by)

Har litt lyst til å finne nummeret og spørre om å bare ta en øl eller noe, samtidig som jeg har lyst til å vente og se om han tar initiativet selv. Er jo rimelig sikker på at det ikke skjer da, regner med det var en en-nattsgreie for ham...

Kanskje like greit å glemme hele greia.

[Gjest Gjest 1]

Jeg tipper han ikke vil møte deg mer i og med at han tolket deg som avvisende.

Tror en god løsning er å bli kjent med noen først, gjør en det blir slike situasjoner lettere. Jeg synes det er naturlig at du er avvisende dagen etter festen, da blir det lett litt panikk!

Hvis du faktisk vil treffe de igjen er det lurt om du klarer å bestemme deg kjapt slik at du kanskje kan være mer hyggelig, ved å f.eks. si at du har det travelt i dag men hvis han vil treffer du ham gjerne igjen? Dette tenker jeg gjelder hvis man er den uskyldige typen jente som beholder klærne på!

Endret 23. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest Gjest_Katta_*]

Dette tenker jeg gjelder hvis man er den uskyldige typen jente som beholder klærne på!

←

Det er den type jente jeg egentlig er. Har faktisk aldri gjort dette her før, og var vel litt derfor jeg ikke visste hvordan jeg skulle oppføre meg.

Skal jeg bare glemme det? Eller skal jeg ta mot til meg og finne nummeret hans?

[Gjest Gjest_Ine_*]

Ikke gjør noe mer, det er jo helt tydeligt at du har mer en nok med deg selv. Hadde du ikke det ville du ha tenkt litt på hvordan han opplevde situasjonen, men det ble for mye for deg.

[Gjest Gjest_Ine_*]

Ikke gjør noe mer, det er jo helt tydeligt at du har mer en nok med deg selv. Hadde du ikke det ville du ha tenkt litt på hvordan han opplevde situasjonen, men det ble for mye for deg.

[Gjest Gjest_Katta_*]

Ikke gjør noe mer, det er jo helt tydeligt at du har mer en nok med deg selv. Hadde du ikke det ville du ha tenkt litt på hvordan han opplevde situasjonen, men det ble for mye for deg.

←

eh? og det betyr?

[Gjest Gjest 1]

Det er den type jente jeg egentlig er. Har faktisk aldri gjort dette her før, og var vel litt derfor jeg ikke visste hvordan jeg skulle oppføre meg.

Skal jeg bare glemme det? Eller skal jeg ta mot til meg og finne nummeret hans?

←

Det må da være lov selv for uskyldige jenter...!

Han bare dro, og du følte deg avvisende og det var bare en natts greie etter fest på byen? Isåfall ville jeg si bare glem det hele og tenk at det er en lærerik erfaring i den lange rekken av erfaringer.

Han har jo også et ansvar: hvis han så gjerne ville treffe deg igjen, burde han ikke i det minste ha bedt om å få navn og telefonnummer? På den annen side er det ikke sikkert det ville ha blitt noe uansett: mange menn ber om det for å være høflige...

Kanskje løsningen er å gjøre ting annerledes ved neste anledning du møter menn som du vil se igjen? Det dukker sikkert opp flere!

[Gjest Gjest_Katta_*]

Han bare dro, og du følte deg avvisende og det var bare en natts greie etter fest på byen? Isåfall ville jeg si bare glem det hele og tenk at det er en lærerik erfaring i den lange rekken av erfaringer.

←

Det ser jo ut nå som det var en ennattsgreie ihvertfall. Vi var ikke på fest sammen, bare møttes tilfeldig på vei hjem (og har altså møttes før, det var derfor vi begynte å prate igjen nå), og gikk så og drakk litt øl, før han ble med hjem. Der satt vi først og prata en stund, og så lurte han på om han skulle gå, og var egentlig på vei til å gå, men så ble han igjen likevel.

Han har jo også et ansvar: hvis han så gjerne ville treffe deg igjen, burde han ikke i det minste ha bedt om å få navn og telefonnummer? På den annen side er det ikke sikkert det ville ha blitt noe uansett: mange menn ber om det for å være høflige...

←

Han vet hele navnet mitt, så det er ikke noe problem for ham å få tak i nummeret mitt hvis han vil. Foreløpig har jeg jo ikke hørt noe, og kommer vel ikke til å gjøre det heller. Det som irriterer meg mest er det at jeg ikke vet om det er fordi han ikke har lyst eller fordi jeg virket uinteressert. Det er liksom sånn at hvis han hadde hatt lyst til å treffe meg igjen, så hadde jeg blitt med på det, og hvis han ikke har lyst, så er det også greit, men jeg vil ikke at det skal være pga at jeg sendte feil signaler.

[Gjest Pax]

Jeg har merket at jeg er mer eller mindre avvisende på byen, men det er fordi jeg ikke vil bli sjekket. Møtte en innpåsliten svenske sist jeg var ute som ikke tok nei for et nei, selv ikke setningen "jeg vil heller tortureres i helvete enn å danse med deg" fikk ikke fyren til å gi opp. Jeg tror at mange av oss er mer eller mindre ubevisst avvisende, nettopp fordi vi har støtt på mange slasker der ute, eller ikke ønsker å bli sjekket. Og siden du kanskje hadde litt lyst til å treffe fyren, var du jo ikke så veldig intr. i utgangspunktet...?

Du kan jo a): Øve deg på å bli mere åpen (men forberede deg på å møte mange slasker)

eller b): Regne med at du ikke er avvisende når du støter på en hyggelig fyr du liker.