Skifte etternavn

[Engeline]

Herregud, for ei RØDSTRØMPE denne "gjesten" er!!! Du får bare være så kvalm du bare vil...

[Gjest Anonymous]

Herregud, for ei RØDSTRØMPE denne "gjesten" er!!! Du får bare være så kvalm du bare vil...

mange takk..

rødstrømpe er et hedersord..

husmor derimot.. fælt skjellsord!

[Tvilling76]

Det virker som om "Gjest" har oppnådd sitt mål. Å kverulere, kritisere og provosere.

Det beste jeg kan foreslå er å la denne saken ligge. "Gjest" finner nok en måte å provosere på uansett hva vi enn gjør og sier. Hvis man legger dette innlegget dødt, og lar være å kommentere, unngår man at andre blir såret eller forbannet over barnslig oppførsel. Dessuten får ikke "Gjest" (som dessuten er feig som gjemmer seg bak en anonymitet) mulighet til å slenge mer dritt eller provosere.

GOD HELG!

[E]

Helt enig, tvilling 76. Må bare få lov til å slenge meg på med en liten kommentar her.

Til deg, gjest: Hva er likestilling? Sånn som jeg leser deg, bla når du sier at det at kvinner tar mannens navn er "verre" enn omskjæring fordi de gjør det frivillig, virker det som om du mener at det som er galt er nettopp at de treffer VALGET å ta mannens navn. Men er ikke likestilling nettopp muligheten til å kunne velge fritt?

Du sier jo til og med selv:

burde vi ikke være taknemmelige for å ha muligheten til å leve som likestilte mennesker..

Ja, etter min mening er det nettopp MULIGHETEN som er poenget. Kvinner-og menn- står i dag fritt til å velge hvilket navn de vil ha. De kan bytte navn om de vil, enten det er i forbindelse med giftermål eller ikke. Dette er noe de velger å gjøre, ikke fordi de blir tvunget til det. Det er likestilling! På samme måte som det er likestilling at kvinner og menn kan velge om de vil være hjemme med barn eller ikke, eller de kan velge å arbeide i "tradisjonelle" manns- eller kvinneyrker. Og det må de få lov til å velge, uten at de skal bli sett ned på om de, i dine øyne, treffer "galt" valg. Hvem er du til å dømme og sette deg over deres valg?

[Gjest Anonymous]

Oh brother - jeg er glad at jeg ikke legger hele identiteten min i det etternavnet jeg har. Det blir for dumt å si at å ta sin ektefelles etternavn er verre enn omskjæring. Det sier vel heller litt mer om den personen som mener noe sånn.

For oss var det helt naturlig at jeg tok hans navn. VI diskuterte det egentlig ikke så mye, men jeg tok den avgjørelsen fordi jeg vil ha samme etternavn som han og jeg vil at våre barn skal ha samme etternavn som begge foreldrene.

Klarer ikke å ta "gjester" alvorlig som klarer å ytre noe slikt egentlig. Angrer ikke et sekund på at jeg har hans etternavn.

25+5

[Astra]

Jeg har et sjeldent etternavn i dag, med bare 44 navnebærere i Norge og verden. Dette navnet er nært knytta til stedet jeg er oppvokst og gården jeg kommer fra.

Min kjære kommer fra en annen gård i en annen kommune, der vi av praktiske årsaker har valgt å bosette oss. Grunnen til dette er pga dyra, så ikke kom med noe rødstrømpepreik, om at jeg underkaster meg mannen og flytter til ham. For oss er dyrevelferden det viktigste. Vi er begge odelsbarn, og planene er å drive begge gårdene!

Min kjære har et -sen navn med 50000 bærere i Norge, men dette navnet har lange tradisjoner på gården vi har valgt å bosette oss. Jeg velger å ta hans navn etter at vi har gifta oss, men beholder selvfølgeølig også mitt eget etternavn, til tross for at jeg da får 4 navn. Grunnen til at jeeg slenger på min kjæres navn er at jeg med dette får en nærmere tilknytting til gården jeg har flytta til (der vi bor og der jeg kommer fra bruker man både gårdsnavn og etternavn når en snakker om folk!). En annen grunn er at jeg vil ha felles etternavn med mine framtidige barn. Disse vil også trolig få både mitt og hans slektsnavn, og mest sannsynlig 4 navn totalt.

Jeg er utrolig bevisst på mine navnvalg og kommer ikke til å slutte å bruke pikenavnet når jeg gifter meg, selvom mange tror dette. I kommunen jeg kommer fra er jeg kjent under dette navnet, og vi skal jo drive min gård også, selvom vi ikke bor der. Hadde situasjonen vært at vi bodde på min hjemgårs, hadde det mest sannsynlig vært mannen som hadde tatt mitt etternavn i tillegg til sitt eget, for å vise tilhørighet.

Hva folk gjør med navna sine er meg klekkende likgyldig, så lenge man har tenkt gjennom saken! Å påstå at man er underdanig om man skifter navn, er i de fleste tilfeller helt på jordet. Det finnes såklart de som gjør det som en selvfølge (tradisjon), men for de fleste er dette et resultat av en gjennomtenkning.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er glad i tradisjoner - så lenge de passer meg! Er det en tradisjon jeg ikke liker, er den til for å brytes. Ikke fordi det er en tradisjon, men fordi det ikke passer meg. You see? Noen tradisjoner er jo blitt nettopp dette fordi det er lurt!

Jeg debatterer gjerne, men kun på et sakelig nivå. Rødstrømper som tror de veit hva som er best for kvinner i et hvert tilfelle har jeg ingen sans for. Respekt for andres valg, selvom man er uenig og så elnge ingen lider, er min rettesnor (selvom det kan være utrolig vanskelig i blant!)

Hilsen engasjert (merker politikeren i meg våkner, ja :D )

[Edie]

Jeg gadd ikke å følge tråden til gjest her, så ingen kommentarer til det.

Svar på innlegget:

Jeg kommer til å ta min forlovedes etternavn. Det er det om føles naturlig for meg. I tillegg har jeg et kjedelig -sen-navn som jeg ikke føler noen spesiell tilknytning til. Han har et ganske spesielt etternavn som jeg liker. En annen grunn er også at jeg gjerne vil at fremtidige barn skal ha samme navn, slik at det blir tydelig at vi er en familie. Hvis noen forstår....

[Gjest lmari]

Navn er vanskelig ,tydeligvis...

For meg er det sånn at jeg har to fornavn og et etternavn som ikke så mange har. Navnet mitt er en viktig del av meg - og faktisk også av karrieren min (jeg jobber som journalist, og min byline er jo faktisk min merkevare)...

Jeg har IKKE lyst på fire navn når jeg gifter meg - det blir tungvint og upraktisk. Særlig fordi siste del av mitt navn ligner på hans etternavn, nesten som å hete Haugerud Ruud. Det blir rart og dumt...

Altså: jeg heller mest mot at vi bare beholder hvert vårt navn - det funker for oss begge. Men så begynte jeg å tenke på noe jeg var fryktelig opptatt av da jeg var mindre. Jeg har min fars etternavn, mens mamma bruker sitt pikenavn. Da jeg forsto det, var jeg kjemperedd for at hun ikke egentlig var mammaen min, at hun skulle stikke av for hun hørte jo ikke til sammen med oss, også videre. Da mamma etterhvert startet å bruke samme etternavn som oss, følte jeg at vi var en riktig familie. Husker jeg tegnet tegninger med bilder av oss og skrev FAMILIEN XXX med store bokstaver på den...

Det ER viktig for barn å føle at de er en del av et felleskap som det en familie er - og for meg er samme etternavn en del av det fellesskapet...

Hørte Anne Sandvik (hun i Store Studio på NRK) hadde en morsom vri... Da hun skulle gifte seg med Hasse Lindmo, sa hun at de tenkte på å slå sammen navnene - rett og slett kalle seg Lindvik eller Sandmo. DET synes jeg var en morsom tanke!! (hun endte opp med å ta hans navn i tillegg til sitt eget, tror jeg...)

[Pip]

Jeg bare må spørre Gjest et spørsmål til.

Du skriver:

Jeg synes det er viktig å marke hvem jeg er som et selvstendig menneske.. Og navnet er vårt viktigeste symbol til omverdenen i så måte..  

Jeg tror heller at det er de som velger å bytte navn som er usikkere. Dersom de faktisk føler at de trenger et felles navn for å markere for omverdenen at de er familie..

OK. Men det etternavnet du nå har - er det et du har komemt på helt selv det da?? Tipper vel kanskje det er noe du har arvet fra dine foreldre...?? Og hva er det da som gjør det navnet til et viktig symbol på selvstendighet? Det vitner tvert imot om avhengighet, spør du meg... (Hvem er ikke avhengige av sine foreldre?)

Så jeg skjønner da ikke hav som er så mye verre med å vitne om tilhørighet til ektefellen sin!?!

Det var bare det.

[Gjest Anonymous]

hei jeg er ny her.. og jeg orker ikke å engasjerer meg i denne patetiske diskusjonen..

jeg vil bare si noe til dem som er opptatt av å ha samme navn som evt barn;

dersom dere vil at barna skal ha samme navn som deg; gjør nettop det; gi dem DITT navn...

se så enkelt i forhold til all denne byttinga..

jeg synes det er så enkelt som at våre foreldre har gitt oss et navn.. etter beste evne.. vår kjære har også fått et navn..

vår oppgave er å gi navn til våre barn.. ikke drive å forandre på det som alt er gjort..

og jeg er enig i at det er ganske latterlig av voksne kvinner å bytte navn... nesten som om de ble adoptert i stedet for å gift..

[Salamandra]

*dumme meg klarer ikke ligge unna slike tråder*

Leste forleden at skikken med å ta mannens etternavn er faktisk ikke mer enn ca 100 år gammel, før det fikk man enten navn etter hvor man kom fra (gård) eller etter faren f.eks. Hansdatter.

Så å likestille det å ta mannens etternavn med å "underkaste seg" blir noe søkt, da dette egentlig var et fenomen som oppstod i finere kretser i byer på 1800 tallet, og aldri har vært et symbol på mannens rolle i heimen i særlig grad.

Dessuten var ikke kvinner særlig mer likestilte før denne skikken ble vanlig, snarere tvert i mot.

Jeg er også for likestilling, men konsentrerer meg mer om viktigere saker som seksualiseringen av kvinner i samfunnet, fordeling av husarbeid og lignende og det foreslår jeg at gjest også burde gjøre istedenfor å hamre løs på oppegående jenter som har lyst til å skape tilhørighet i familien sin ved at alle skal hete det samme.

Jeg hadde for øvrig tenkt at jeg skulle ta min manns etternavn i tillegg til mitt eget når jeg gifter meg, men forleden foreslo han faktisk at vi skulle bytte navn begge to og ta det lokale stedsnavnet til der vi skal bygge hus som etternavn.

Jeg tror gjest undervurderer norske menn i denne sammenhengen, de fleste er faktisk glad i konene sine og har ikke noe ønske om å sitte i rollen som patriark.

Jeg er enig med gjest i at kvinnekampen ikke er over, men jeg mener det finnes langt viktigere saker å bekymre seg over enn at noen velger å ta mannens etternavn.

[Gjest Tex]

Kom hjem fra ferie i dag og ser at tråden min virkelig har fått folk til å reagere på enten den ene eller andre måten.

Foreslår at vi avslutter nå og konkluderer med at alle får gjøre som de vil.....

[Gjest Anonymous]

Hvor mange av dere skal bytte etternavn etter vielsen?

Eller ta mannens navn i tillegg?

ikke rart du får et par reaksjoner med denne innledningen..

maken til ulikestilt problemstilling har jeg ikke sett maken på..

hadde du prøvd deg med et mer likestilt utgangspunkt i spørsmålsstillingen, så kanskje spørsmålet hadde blitt litt mer spiselig

bare et råd..

[Gjest Astra unplugged]

Du, gjest, du leser jo innlegget som en viss herremann (eller er det en hun i disse likestillingstider ) leser Bibelen.

Det slår deg ikke at det er fritt opp til deg selv å besvare spørsmålet, og å tolke det. Hadde f.eks mannen min tatt mitt navn, hadde jeg skrevet det i mitt svar, for å belyse at det faktisk er mulig for mannen å endre sitt navn også.

Jeg må si at jeg blir litt provosert av rødstrømper (og, nei det er IKKE ett æresbegrep i mine ører) som bare ser verden i fra kvinnens ståsted. LIKEstilling betyr trossalt at kjønn ikke skal være kriterium for sine/samfunnets valg), ikke bare at KVINNER skal ha første og høyeste prioritet.

Kan ikke du gjest RESPEKTERE dine medmenneskers valg?

Beklager å spore av tråden din, Anitacath, men det måtte bare ut.

Astra

[Gjest Anonymous]

Jeg må si at jeg blir litt provosert av rødstrømper (og' date=' nei det er IKKE ett æresbegrep i mine ører) som bare ser verden i fra kvinnens ståsted.[/quote']

Jeg er jo kvinne.. og ser derfor verden fra mitt ståsted.. Og jeg er enig i at "rødstømpe" er et tåpelig utrykk.. og det er ikke noe jeg ville bruke om meg selv.. Men dersom du mener at mine holdninger til bla dette temaet gjør meg til en rs, så MÅ det jo bare være det æresbegrepet

Helt enig!!

[Tjorven]

Jeg har IKKE lyst på fire navn når jeg gifter meg - det blir tungvint og upraktisk. Særlig fordi siste del av mitt navn ligner på hans etternavn, nesten som å hete Haugerud Ruud. Det blir rart og dumt...

Kjenner noen som valgte akkurat den løsningen, og jeg synes det er merkelig. Navnene passer absolutt ikke sammen. Holdt på å få latterkrampe første gangen jeg hørte det!

[Gjest Tex]

Noen jeg kjenner endte nesten opp med å kalle ungen sin for

Nilsen Hansen.

Gudskjelov ble de stoppet!!

[Tosca]

Jeg har i dag et mellomnavn og et etternavn. Når jeg gifter meg beholder jeg mellomnnavnet mitt og tar minn manns etternavn. Vi har en sønn som også har hans navn, og jeg vil at hele familien skal ha samme navn.

[Gjest Tex]

Flere måneder siden jeg startet denne tråden og jeg har fremdeles ikke bestemt meg.....

Vanskelig.......

[jamjam]

Knapt så jeg rekker tastaturet her jeg ligger trykket under prinsen sin hæl..

Men jeg smetter innom for å si at jeg velger hans navn!

Har i grunnen ikke vært noen diskusjon,selv om den stakkars mannen trodde at jeg aldri i livet kom til å skifte navn,så han hadde faktisk tenkt å ta mitt..

Stakkars klumpen min,ops glemte at jeg er den undertrykte siden jeg ønsker å ha hans navn