Skifte etternavn

[magnhild]

Etter vielsen kommer han til å ta mitt mellomsanv og jeg hans etternavn. På den måten blir vi de eneste i Norge med den sammensetningen. Jeg synes dette er en fin måte å gjøre det på. Jeg bytter ut mitt -sen navn mot et spesielt et og han setter inn mitt mellomnavn som kun vår familie har i Norge... Jeg synes absolutt ikke at dette er diskiminerende i det hele tatt. Og da vil våre barn føre videre begge slektsnavnene. Litt tungvint, men vi blir i alle fall en familie, med likt navn. DET er viktig for meg...

[Gjest Anonymous]

sjølvsagt skal eg taka min husbonds navn..

noko anna hadde vore heilt utenkjeleg for meg

det står da i bibelen at kona skal gå frå sin familie og fylje mannens, så då skal ho sjølvsagt markere dette byte til hans familie med å byte navn

når ei kvinne er gift er ho fyrst og fremst kone og mor, ho skal tjene sin mann og sin gud og ikkje væra egen og vanskeleg med slike idear om å behalde sitt gamle navn (som skal tilhøyre hennar gamle liv)

dagens morderne kvinner som skal væra så sjølvstendige; ha jobb utanfor heime, ikkje vise mannen den respekt han fortjener dvs å taka hans etternavn, og nokre plagar attpåtil mannen med kvinneoppgåver (vask, matlaging osv)

[K.]

Jeg skal ta min kjæres navn etter vielsen - det

føles helt naturlig for meg :D

K.

[Marilla]

Jeg tar navnet til mannen min - først og fremst fordi det føles naturlig for meg. I og med at vi begge har navn som slutter på -sen, blir det uaktuelt å beholde mitt gamle navn som mellomnavn. Det passer meg dessuten utmerket at hans navn er mye mer uvanlig enn mitt.

[Prada]

Jeg håper 'Gjest' her tulla da han/hun skrev innlegget... Ble satt 100 år tilbake i tid av å lese innlegget.

Håper du er klar over at en del menn faktisk vil bytte etternavn. Jeg synes det er flott at folk har samme etternavn, men at det skal være en automatikk i å ta hans navn, for å vise han respekt? NOT!

Vi skal ha samme etter navn, men vi tar av flere grunner mitt navn.

[Gjest Anonymous]

Jeg håper 'Gjest' her tulla da han/hun skrev innlegget... Ble satt 100 år tilbake i tid av å lese innlegget.

Håper du er klar over at en del menn faktisk vil bytte etternavn. Jeg synes det er flott at folk har samme etternavn, men at det skal være en automatikk i å ta hans navn, for å vise han respekt? NOT!

Vi skal ha samme etter navn, men vi tar av flere grunner mitt navn.

kjempeflott poca!

jeg blir også helt svimmel og varm i hodet når jeg leser slikt som den andre gjesten her..

og så følger jo både K og Marilla opp i samme ånd.. om at det er noe "naturlig" med å ta mannens etternavn..

fortvilende å stå maktesløs å se på slikt!!

[Pip]

...hvorfor er det 'flott' at Poca's mann tar hennes navn, mens du blir svimmel av at K og Marilla har bestemt seg for å ta sine menns navn? Sånn som jeg ser det, er det bare en avgjørelse man tar det, hvilket navn man bestemmer seg for å bruke. I mitt tilfelle falt valget på mitt navn, fordi det skiller seg litt mer ut og er (syns vi) finere enn hans.

Syns ærlig talt denne debatten her begynner å bli meeeget usaklig - slutt å rakke ned på hverandre!!

PS: Er sterkt overbevist om at den andre gjesten lengre oppe her prøvde seg på en (dårlig!) spøk..!

[Tiqa]

(Jeg gadd ikke lese gjennom hele denne tråden, for kun å finne flere idiotiske innlegg av denne "Gjest". Det holdt med et par. Derfor - en kommentar til denne:)

"ta mannes navn" er det mest uselvstendige frivillig underkastende en voksen kvinne kan gjøre.. jeg blir kvalm!

Jeg blir en småsyk blanding av oppgitt, sint og frustrert når noen kan finne på å komme med slik oppkast.

Det jeg håper du vil skjønne, er følgende:

om DU føler deg uselvstendig av å bytte navn - da er det du som har et problem, ikke oss som klarer å være et helt menneske selv om vi har foretatt den ultimate synd å ta en manns etternavn...

Jeg forandrer ikke min person om jeg tar et annet navn - om du gjør det, viser det en enorm usikkerhet fra din side.

Jeg ser faktisk ikke på menn som en trussel (og spesielt ikke ham jeg e gang måtte finne på å gifte meg med!), som du tydeligvis gjør.

Jeg kommer aldri til å gifte meg med en mann som føler seg bedre enn meg fordi han "tar fra meg" navnet mitt heller - så saken er uhyre grei.

Et av poengene her er jo også at det er ikke noe å ta ifra meg, når jeg frivillig ønsker å bytte.

Nei, dette er det største våset jeg har lest på lang tid.

... Provosert gitt...

For å svare på tråden:

dersom mannen jeg gifter meg med har et fint navn, som jeg ønsker å bruke, bytter jeg. Hvis ikke, gjør jeg det ikke. Ønsker han mitt navn, er det fritt frem.

[Gjest ringblomst-ikke innlogget]

Synes det er litt rart at "alle" er så interessert i å ha et uvanlig etternavn, i disse dager er jo Kari et uvanlig navn på de under 35 (blir nok fortsatt en god stund til Olsen og Hansen blir under i mindretall )

Men til selve spørsmålet, jeg har tenkt å beholde mitt navn, men er ikke helt sikker på om jeg tar hans også. For meg er det viktigst at det klinger bra og at den gode mavefølelsen er der.

ringblomst

[Pip]

Jeg er egentlig ikke så fryktelig opptatt av å ha et uvanlig etternavn. Men når jeg hele livet har hatt et navn som bare jeg i hele verden har - altså, hvis jeg heter Lise, er jeg den eneste som heter Kari til fornavn med mitt etternavn - tror jeg det ville blitt rart å hete Lise Olsen... En av 2400 i Norge med det navnet, liksom... (et tall tatt ut av løse luften...)

Uansett - jege r glad i navnet mitt. Heldigvis er min kjøre det også, så det blir vi hetende... :D

[Gjest Angelique]

Her var det jammen stiv kuling og mange volsomt sterke meninger over noe såpass uskyldig som hvilket navn en ny liten familie skal betegne seg med....

Jeg heier foreløpig på Lula og hennes likesinnede , og her er svaret mitt på det linken opprinnelig spurte om:

Vi har spesielle og utenlandske navn begge to, og jeg har etter nøye overveielse valgt å ta hans navn. Våre navn passer overhodet ikke sammen å kombinere, og jeg liker hans godt. Dette foregikk 100% problemfritt!! Uansett synes jeg det er svært "samlende" i en eller så usamlet verden når/hvis vi får barn at alle heter det samme.

Dette har ikke vært en stor sak hos oss... Har det vært det hos dere? eller er denne saken blåst helt ut av proposjoner? :-?

[Pip]

Angelique: Hos oss har det absolutt ikke vekket antydning til en ørliten diskusjon engang... Så det er ikke det som er problemet... Problemet er at jeg blir så provosert når noen hevder at deres mening er det eneste rette, og de som mener noe annet må være steinalderkvinner på amøbestadiet... (Hadde det enda vært i en sak som betyr noe, ikke sant... Kan ikke folk få bestemme sånne små detaljer uten innblanding fra 'bedrevitere'??)

Gjest: Jeg har fortsatt ikke fått svar (tror jeg - vet ikke om jeg har orket å lese alt her inne) på hvordan du ser på vår situasjon - vi skal begge bruke min manns etternavn som mellomnavn, og mitt som etternavn. Er det 'mannediskriminerende'?? Sinden hans navn da blir 'annenrangs'??

[Gjest Angelique]

( hi,hi PiP, hvis det ikke er mannsdiskriminerende nå, så blir det sikker om noen år.... dessuten er du jo fremdeles 1/2-veis "undertrykt" )

[Pip]

Ja, det må man nok regne med, Angelique - jeg kommer vel til å lide under det resten av livet, tenker jeg... (Og takkar mannen min går nok inn i en dyp depresjon om noen år, når han innser hva han har gjordt...??) *Tihi*

[Gjest Anonymous]

Her var det jammen stiv kuling og mange volsomt sterke meninger over noe såpass uskyldig som hvilket navn en ny liten familie skal betegne seg med....

jeg skjønner ikke at dere kan se på det som en "liten ting"..! :o

Og til Pip..! Jeg ville aldri gjøre som mannen din.. Selvfølgelig er det like underlegent av han å ta ditt navn som det er av alle disse kvinnene å ta mannens navn!

Likevel skrev jeg at det var kjempebra.. Ut i fra at det jeg ville sagt i en slik sammenheng var; jeg beholder mitt, dersom du vil at vi skal ha samme navn, så kan du få ta mitt..

Men en mann som faktisk velger å ta konens navn er like stakkarslig som de kvinnnene som driver med denne navnebyttinga..

Jeg synes det er viktig å marke hvem jeg er som et selvstendig menneske.. Og navnet er vårt viktigeste symbol til omverdenen i så måte..

Jeg tror heller at det er de som velger å bytte navn som er usikkere. Dersom de faktisk føler at de trenger et felles navn for å markere for omverdenen at de er familie..

Det at et par er en familie etter at de er gift, er etter min mening unødig å understreke med et felles navn.

At en kvinne fremdeles er et selvstenig menneske og ikke på noe vis underlagt sin mann etter bryllupet ser det desverre ut til å være behov for å markere..

I alle fall så lenge en hel gjeng av dere gjør dere underdanige ved å faktisk bytte navn..

Og jeg tror desverre ikke at den ene gjesten spøkte.. Hun skrev jo bare omtrent det samme som resten av nikkedokken her inne..

Jeg blir fortsatt kvalm.. og sliten av å dra lasset for dere..

[K.]

Kjære gjest.

Det er vel ingen her som har bedd deg om å dra lasset for oss???

Og at du blir kvalm av våre valg...stakkars deg

Kan vi ikke bare avrunde denne diskusjonen med at vi er

alle forskjellige, vi har forskjellige meninger, og vil ta

forskjellige valg uansett.

K.

[Gjest Anonymous]

klart at jeg må dra lasset..

når dere går så til de grader i kvinnefornedrende-retning, blir jo slike som meg nødt til å prøve å veie opp for dere..

ikke at det egentlig er mulig, da..

meg jeg og andre kvinner som er voksen selvstendige kvinner må hver dag sloss mot fordommer skap at tapere som deg..

[Augustbrud02]

Selv har jeg byttet etternavnet mitt til min manns etternavn, og jeg er kjempestolt av å ha hans etternavn.

Navnet mitt var ikke noe ”dusinnavn” da jeg hadde pikenavnet mitt, men navnet mitt har ikke blirr mer vanlig etter at jeg endret etternavn heller.

Jeg synes det er kjempehyggelig at vi heter det samme og jeg synes det er en flott tradisjon at en av partene tar den andres etternavn.

[K.]

Du er ikke spesielt hyggelig du gjest.

K.

[Gjest Anonymous]

og du K er ekspsjonelt irriterende...

det gjør meg fysisk vondt å se på at enkelte gjør sitt beste for å ødelegg kvinners posisjon i samfunnet.. som mange har ofret så mye for å gi oss..

burde vi ikke være taknemmelige for å ha muligheten til å leve som likestilte mennesker..

i stedet for å søke tilbake til tryggheten i tradisjonene..

jeg vet at dersom man har sittet i et bur hele sitt liv, så føles buret trygt..

men å bli der inne er utrolig feigt..

og legger større belasting på resten av oss..

jeg prøver ikke å være hyggelig...

jeg prøver å gjøre en nødvendig folkeopplysningsjobb.. og prøver så godt jeg kan å forhindre at andre kvinner fornedrer seg selv...

jeg prøver enkelt å greitt å gjøre verden til et mer rettferdig og likeverdig sted..