Drittlei

[miow]

Må endre denne litt nå, orker ikke lage ny tråd. Jeg trodde jeg hadde det litt vanskelig, men nå håper jeg virkelig bunnen er nådd. I går fikk jeg vite at mamma og stefaren min skal flytte fra hverandre, etter 15 år sammen. Det er alle årene jeg kan huske, det. Dette på toppen av alt ble litt mye for å si det sånn. Nå sitter jeg bare og griner som fy. Alt jeg må gjøre i ferien av skolearbeid og søknader til neste år ser ut til å gå i vasken, og jeg er livredd og usikker på hva jeg skal gjøre framover. Faen ta, dette trenger jeg ikke.

Beklager sytinga, men jeg er hjemme alene og måtte bare få det ut til "noen". ...

Nå hadde det passet bra med en søt gutt til å trøste, men han dusten jeg vil ha er jo så vanskelig atte.

Originalen lød:

"Vil bare få ut av meg at jeg nå er DRITTLEI av å være singel og at det tilsynelatende aldri kommer til å gå min vei. Ironisk nok er jeg nå midt inne i en flørte-litt-med-en-fra-helga-fase, og jeg trodde egentlig det var litt lovende, men nå vet jeg ikke lenger. Jeg har bare ikke troen på at det kan komme til å gå bra, for det har jo aldri gjort det før.. Problemet mitt er at jeg blir så alt for lett betatt, og nå har jeg gått i tre dager og tenkt MASSE på denne gutten som er utrolig søt og hyggelig, men jeg klarer ikke slutte å tenke at "du må bare glemme det, det kommer ikke til å funke". Humøret svinger noe ekstremt, og jeg sitter nå med en avsluttende skoleoppgave som skal være ferdig fredag og jeg griner bare "

Endret 26. februar 2007 av miow

[Somlepus]

[Gjest Maksprell]

Vil bare få ut av meg at jeg nå er DRITTLEI av å være singel og at det tilsynelatende aldri kommer til å gå min vei. Ironisk nok er jeg nå midt inne i en flørte-litt-med-en-fra-helga-fase, og jeg trodde egentlig det var litt lovende, men nå vet jeg ikke lenger. Jeg har bare ikke troen på at det kan komme til å gå bra, for det har jo aldri gjort det før.. Problemet mitt er at jeg blir så alt for lett betatt, og nå har jeg gått i tre dager og tenkt MASSE på denne gutten som er utrolig søt og hyggelig, men jeg klarer ikke slutte å tenke at "du må bare glemme det, det kommer ikke til å funke". Humøret svinger noe ekstremt, og jeg sitter nå med en avsluttende skoleoppgave som skal være ferdig fredag og jeg griner bare   

←

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Samtidig som jeg gikk å håpet i det lengste at det skulle ordne seg så prøvde jeg fortvilet å overbevise meg selv om at det kommer aldri til å ordne seg (slik at jeg kunne være forberedt og slippe skuffelsene)

Jeg har vel mildt sagt vært en god del bitter men allikevel sittet med en enorm lengsel i meg.

Det er temmelig slitsomt å ha det slik og man får ikke noe godt ut av det.

Nå har jeg havna i en litt sårbar situasjon hvor jeg holder på å bli kjent med en fyr som jeg merker at jeg (desverre?) liker. Jeg gruer meg allerede til å bli avvist.

Joda,greit å være forberedt men greit å kunne nyte ting litt også? Jeg prøver å drite i det så godt det går.

Jeg kan bare si det som jeg har fått hørt selv. Ikke fokuser på han/på det. Finn noe annet å gjøre. Skriv oppgaven din. Vær sammen med venner. Kanskje noen av dine studievenner kan hjelpe deg med oppgaven så du klarer å fokusere? Tro meg,de fleste mannfolka er ikke verdt tårene.

Alt ordner seg en dag! Utrolig at det kommer fra meg men i det siste så har en

merkelig ro falt over meg og jeg vet det kommer til å ordne seg engang. Og det gjør det for deg også.

Bare pust ut og gjør ting som gjør deg glad.

Lykke til!

[miow]

Takk for smarte ord Jeg vet at du har rett, for det er sånn jeg også klarer å tenke på gode dager. Og det rare er at i det siste har jeg også hatt denne roen- og tenkt at det ikke er noe stress. Men da kom det jo noe og ødela ganske så fort. (Dvs- først tenkte jeg jo at "Endelig!"..) Jeg prøver å skyve det litt bort og tenke at det som skjer det skjer, men det er denne betattheten da.. Jaja. Det ordner seg alltids, sies det. Føler jeg er i ferd med å gi opp igjen, men skal prøve å skjerpe meg! Satser på at denne (for øvrig grusomme) dagen har vært et resultat av opphopet skolestress, forvirring, og sannsynligvis en dose PMS.

Endret 26. februar 2007 av miow

[miow]

oppdatert hovedinnlegget.. og noen bør kanskje flytte denne til et annet forum.

Gi beskjed på ris/ros f.eks hvor du evt ønsker tråden flyttet, f.eks til familie og barn, eller send meg en pm? Tråden kan også stå her under kategorien "relasjoner"

Scorpina

(mod)

Endret 26. februar 2007 av Scorpina

[Gjest Gjest]

Det går nok bra skal du se bare du får det litt på avstand

[Gjest Gjesta]

Uff, det hender det blir litt mye på en gang...

Kjenner igjen meg selv for 3 år siden. Lei av alt som het mannfolk, ble bare tull ut av det. Dessuten en massa andre problemer, jeg ikke vil legge ut om her...

Men poenget er at alt ordnet seg

I dag er jeg forlovet med en kjempegutt og gifter meg til sommeren

Det hender alt føles håpløst, men gi det litt tid. Så blir det bra.

Det er selvfølgelig leit med moren og stefaren din. Men husk på at du kan fortsette å ha kontakt med begge to, selv om de ikke bor sammen.

Lykke til

[miow]

Jeg bare rister av meg litt frustrasjon jeg. Er mer sinna enn lei meg. Og så oppgitt og tilnærmet apatisk at jeg nesten går på veggen.. Litt merkelig kombinasjon kanskje

Seksuelt frustrert oppi alt sammen og, hva gir du meg?!