Mobbing i barneskolen

[Besson]

Min sønn blir utstengt av sine klassekamerater, og har ingen å være med på fritiden. Dette har gått gradvis, og jeg har lagt merke til at det ble mindre og mindre kontakt, og prøvd å få han til å være mer aktiv selv, men det har ikke gått så bra. Nå er det ingen som har ringt på døren vår de siste par månedene, og han tar heller ikke kontakt med de.

Når jeg spurte ham om det, begynte han å gråte, og sa at han ville ikke spørre mer fordi de sa alltid nei, de skulle noe annet, uansett hadde de alltid en god unnskyldning. Syntes jo såååå synd på han og vil jo helst gå og banke opp hele gjengen. Alle foreldrene i klassen er klar over denne "klikk" dannelsen blant guttene, men de som er foreldre til de populære barna har jo ingen grunn for å gidde å involvere seg.

Jeg har lest meg opp på emnet, og ser at det som anbefales er at man snakker med skolen, og så får hjelp av de til å ta dette opp med respektive foreldre og barn. Skal snakke med læreren hans så snart som mulig.

Gutten min vil selvsagt ikke at NOE skal sies om dette, noe jeg skjønner veldig godt. Samtidig vil jeg ikke at han bare skal finne seg i at ingen gutter i klassen synes han er god nok for de.

Vi er en "normal" familie, han får rene klær og vasker seg hver dag, han er normal i høyde, vekt og flink på skolen, så det er ikke noe sånt å utsette på ham. Han er nok litt "jentete" på den måten at han gråter litt lettere enn sine jevnaldrende (11 år), og ikke så flink til å hevde seg i gruppen.

Det virker som om at det går greit på skolen, der får han være med i leken for det meste, men det er altså etter skoletid at han blir helt alene. Han meldte seg ut av fotball og andre aktiviteter fordi han fikk kommentarer fra de andre at han ikke var god nok.

Det er jammen en tøff verden der ute! Er det noen av dere som har opplevd lignende i deres familie, hva gjorde dere evt. med det? Blir veldig glad for innspill fra de som måtte ha det.

[pellegrino]

Ja, kjente meg veldig igjen her.

Utestenging så det holder, og selv bursdagsfeiringen har blitt spolert! Ingen kom!!!!

Der har vært knuffing, stjeling og ødelegging. Skolen nekter å gjøre noe med det, ettersom de selv ikke har registrert noe problem.

Har vurdert flytting!

[Gjest niomi]

Sånn hadde jeg det i 9 år. Og det er utrolig hvor mye det har ødelagt for meg, enda så sterk som jeg er.

Flytting er en løsning man faktisk bør vurdere. For da får barnet startet på ny frisk. Og ikke vent i noen år fram til barnet er blitt vant til å være offer. For da vil det søke offerrollen, da det er den rollen det er vant med.

[Gjest Pia 30.08.08]

Helt enig med niomi, flytting bør faktisk vurderes, enda så stort "offer" det er. Og det er viktig å gjøre det tidlig, før barnet blir for vandt til mobbingen. Ble selv mobbet fra tredje og helt til jeg gikk ut av vidregående, og det har ødelagt veldig mye for meg.

[Gjest Mayamor]

Skal i møte med skolen i morgen faktisk om en lignende situasjon.

Her er det mobbing ang utseende det går i.

Mitt barn har blitt mobbet og er nå blitt en mobber selv.

Han er ikke det typiske mobbeofferet da han er utadvendt og ler masse. Men i det siste er det sjeldnere mellom latteren, og hyppigere mellom raseriutbruddene.

Han har fått lov (etter eget ønske) å flytte annenhver uke til faren, og lurer på å flytte dit permanent for å kunne bytte skole. Samtidig har han noen venner han trives sammen og han gruer seg for å bli kjent med nye. Foreløpig er han på stedet hvil når det gjelder avgjørelser. Jeg synes det ok om gutten vil flytte til faren, men synes det er trist om det er skolemiljøet som presser ham bort.

Men det er ikke lett å nå igjennom på skolen da dette innebærer merarbeid for skolen. Skjønner at det er lite ressurser, men la barna lære mer om medmenneskelighet enn hva de tydligvis har gjort til nå. Setninger alà: det går seg til, gutter er gutter, om hundre er allting glemt - holder ikke i lengden.

Flytting er for oss intet alternativ da vi har mange ting å ta hensyn til. Jeg velger å gripe fatt i problemet og bruker mye tid og krefter på mitt barn, andres barn/foreldre samt nærmiljø og skole. Å flytte er ikke alltid den rette løsningen heller. Men det krever mye av oss alle. Vet det.

[tingeling]

[Besson]

Skal i møte med skolen i morgen faktisk om en lignende situasjon.

Her er det mobbing ang utseende det går i.

Mitt barn har blitt mobbet og er nå blitt en mobber selv. 

Han er ikke det typiske mobbeofferet da han er utadvendt og ler masse. Men i det siste er det sjeldnere mellom latteren, og hyppigere mellom raseriutbruddene.

Han har fått lov (etter eget ønske) å flytte annenhver uke til faren, og lurer på å flytte dit permanent for å kunne bytte skole. Samtidig har han noen venner han trives sammen og han gruer seg for å bli kjent med nye. Foreløpig er han på stedet hvil når det gjelder avgjørelser. Jeg synes det ok om gutten vil flytte til faren, men synes det er trist om det er skolemiljøet som presser ham bort. 

Men det er ikke lett å nå igjennom på skolen da dette innebærer merarbeid for skolen. Skjønner at det er lite ressurser, men la barna lære mer om medmenneskelighet enn hva de tydligvis har gjort til nå. Setninger alà: det går seg til, gutter er gutter, om hundre er allting glemt - holder ikke i lengden. 

Flytting er for oss intet alternativ da vi har mange ting å ta hensyn til. Jeg velger å gripe fatt i problemet og bruker mye tid og krefter på mitt barn, andres barn/foreldre samt nærmiljø og skole. Å flytte er ikke alltid den rette løsningen heller. Men det krever mye av oss alle. Vet det. 

←

Uff, det er ikke lett. Vi har heller ikke mye lyst til å flytte på ham, vi flyttet da han gikk i 2. klasse, synes det holder. Hva sier de på skolen da? De snakker jo så mye om mobbing på skolen at jeg regner i grunnen med å få god hjelp. Men det høres ikke ut som om dere har så gode erfaringer da.

[Gjest niomi]

Hos oss stanget foreldre, skoleledelse, lærere og andre foreldre i veggen. For de andre ungene hadde bestemt seg - jeg var stygg, dum, fæl og feit. Sånn var det med den saken.

[Gjest Mayamor]

Hovedproblemet er at skolen ikke har tatt dette skikkelig på alvor da klassen 2 trinn opp har lagt beslag på MYE av skolens ressurser på dette området. Nå innser skolen at også dette klassetrinnet har store problemer. En av kontaktlærerne går ut i permisjon nå og har vært mye sykemeldt. Den andre kontaktlæreren har vært igjennom flere operasjoner og det har derfor vært flittig bruk av vikarer. Og ikke de samme - men mange ulike. Nå kommer det inn vikar (starter når kontaktlærer går ut i permisjon) i 100% stilling. Hxn skal være med på møtet i morgen. Den andre kontaktlæreren har snakket om å gå av med pensjon til sommeren, men har ikke bestemt seg enda. Tror det hadde vært sunt om hun gikk av - hun er jobbtrett for å si det slik.

Er spent på møtet i morgen og regner med at det blir en del armoppbretting for å si det slik.

Hos oss stanget foreldre, skoleledelse, lærere og andre foreldre i veggen. For de andre ungene hadde bestemt seg - jeg var stygg, dum, fæl og feit. Sånn var det med den saken.

Håper vi er heldigere med våre barn, men er redd du ikke er et eksempel som står alene.

[Gjest Thalassa]

Vi er en "normal" familie, han får rene klær og vasker seg hver dag, han er normal i høyde, vekt og flink på skolen, så det er ikke noe sånt å utsette på ham. Han er nok litt "jentete" på den måten at han gråter litt lettere enn sine jevnaldrende (11 år), og ikke så flink til å hevde seg i gruppen.

Det virker som om at det går greit på skolen, der får han være med i leken for det meste, men det er altså etter skoletid at han blir helt alene. Han meldte seg ut av fotball og andre aktiviteter fordi han fikk kommentarer fra de andre at han ikke var god nok.

←

Jeg ville forsøkt med andre aktiviteter etter skolen, kan være greit å omgåes andre enn bare de i klassen hele tiden. Det kan kanskje bli litt vanskelig hvis man bor på et lite sted, men det kan være verdt et forsøk selv om det kanskje innebærer lengre kjøring.

Speidern, skyting, motorcross, kampsport, håndball, korps, klatring, osv! det er ikke forsent å begynne på noe av dette! Jeg ville sjekket opp tilbudene litt rundt omkring. Men ville vært veldig forsiktig med å nevne det for han, han burde ha følelsen av at det er noe han velger selv, får han nye venner på et nytt sted, da blir han mer selvstendig og får mer tro på seg selv. Kanskje ved å fortelle at du så/hørte noe om noe speidergreier på nettet ,avisen, fra en venninne eller lignende og at det hørtes spennende ut osv,ikke tving ungen til noe.

Du sier det går egentlig greitpå selve skolen, da er det dette jeg ville forsøkt.