Elastika Skrevet 20. februar 2007 #1 Del Skrevet 20. februar 2007 Jeg mistet min farmor lørdag som var, og jeg er så trist og lei meg.. Hun var gammel, men likevel... Begravelsen blir på torsdag og jeg gruer meg noe vanvittig... Tenker som så at hun endelig har fått fred, og at hun nå er hos farfar igjen, og foreldrene sine. Det hjelper litt å tro på det. Men hva som skjer etter at vi sovner inn er det jo ingen som vet... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Drua Skrevet 20. februar 2007 #2 Del Skrevet 20. februar 2007 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
NovaFlare Skrevet 20. februar 2007 #3 Del Skrevet 20. februar 2007 Kondolerer så mye... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mirepoix Skrevet 20. februar 2007 #4 Del Skrevet 20. februar 2007 Husker hvor lei meg jeg var da jeg mista bestemoren eller farmoren min. Var så utrolig glad i henne... Skjønner at du er lei deg. Bestemor var også veldig syk før hun døde, så kom ikke altfor brått på, men er trist alikvel. Hjelper ihvertfall å tenke som det du gjør, at hun har det bra nå. *klem* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
gatebil Skrevet 22. februar 2007 #5 Del Skrevet 22. februar 2007 Føler med deg.. har selv en bestemor som ligger på sitt siste nå... utrolig tungt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helen Skrevet 22. februar 2007 #6 Del Skrevet 22. februar 2007 Kondolerer så mye Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Elastika Skrevet 23. februar 2007 Forfatter #7 Del Skrevet 23. februar 2007 Tusen takk dere. Igår ble farmor begravd, og det var en fin men utrolig trist begravelse. Den begynte med at organisten spilte "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg, og da kom tårene med en gang. Jeg grein meg gjennom hele begravelsen. Mannen min lurte på om jeg ville holde ut, og det var så vidt. Men jeg er veldig følelsemenneske, og det er hele settingen og i en begravelse som er trist. Men nå får jeg aldri se farmor igjen, iallefall ikke før det blir min tur. Og det er så trist. Under minnetalene begynte min far å grine, og det var nok til at jeg også brast ut i gråt. Han har jo mistet mora si... Jeg fikk også noen nydelig blomster på døra av jobben min, og da begynte jeg også å grine. Nå har det gått opp for meg at farmor er borte, og det er så ufattelig trist... Men trøsten i det hele er at hun ønsket det selv, hun ville til farfar som døde for 15 år siden. Og at de nå er sammen igjen. Det trøster jeg meg med.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
~Mrs.Valentine~ Skrevet 3. mars 2007 #8 Del Skrevet 3. mars 2007 Skjønner hvordan du har det nå. Mange varme tanker og klemmer til deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå