Blir jeg bedratt, og hva så?

[zappa]

Hei!!

En gammel bruker kommer tilbake til kvinneforumet. Har hatt mange gode diskusjoner her og nå er jeg tilbake med min historie.

Jeg har vært involvert i et flerårig forhold nå. Det spesielle er at vi bor på hver vår side av verden. Likevel, det har duret og gått og nå nærmer vi oss forhåpentligvis et bryllup, men…..

Det er lite men!!

I høst var det litt krise. Jeg fikk vite at jeg ikke gav nok oppmerksomhet osv. Dvs via tlf, sms, mail og chatt. Jeg følte at det hele dinglet i en meget tynn tråd. Jeg hadde egentlig ikke tid men fikk ordnet det slik at jeg kunne dra på besøk. Jeg følte egentlig at dersom jeg ikke gjorde det, så ville det hele rakne.

Jeg dro men møtte ei kvinne som var nokså stresset og på tuppene. Det endte i flere diskusjoner som dukket opp av ingenting. Det overrasket meg ikke egentlig men på den annen side var det litt i overkant. Jeg reflekterte ikke mer over dette.

1.5 mnd etter kommer hun til meg. Alt er fint og det er fryd og gammen.

Gjennom hele vårt forhold har jeg alltid tenkt at denne kvinnen egentlig er nokså likt tenkende som meg. Forkjellig i temperament, men tanken, stoltheten og staheten er den samme. Derfor kan jeg nesten alltid forutsi hva hun tenker og hva hun føler. Jeg er den mer pratsomme om vanskelige ting, mens hun holder mer igjen. Derfor er det ofte jeg som bringer hennes problemer opp i dagen.

Under mitt opphold mottok hun en del sms fra en bruker som ikke kunne identifiseres via tlf nummer. Men brukernavnet var tilgjengelig. Hun kjente ikke vedkommende.

Meldingene var meget amorøse om savn og lengsler.

Da hun kom på besøk til meg fikk hun fremdeles disse meldingene som jeg leste en del av. Hun sjekket også sine mail. Det hun ikke viste var at brukernavn og passord ble lagret på min datamaskin. Etter at hun dro og jeg gikk inn på pc en poppet påloggingssiden for hennes mail opp på skjermen. Jeg vet jeg vet……….det var ikke riktig men det var bare å klikke på knappen så var jeg inne i hennes mailboks. Det første mine øyne landet på var en avsender som hadde et navn som minnet mistenkelig mye på navnet fra txt meldingene. Jeg åpnet mailen og leste da som følger. En herre mann var på tur for å besøke henne. Han fortalte om avganger på fly og når han kunne være der. I tillegg til masse romantisk babbel. En kald dusj for meg. Min mage hadde ikke tatt feil. Det var noe i gjære. Jeg kikket da i en del flere mail og fant da bilder tatt av min kjære og denne mannen. Ikke noe grafisk, men det var en hånd om hennes liv jeg ikke satte pris på å se. Bildet var tatt bare en uke før hun kom på besøk til meg. Hans ankomst for å treffe henne fant sted bare et par dager før jeg traff henne. Dvs, at han hadde vært der mens jeg også var der. Plutselig begynte mange biter å falle på plass. Dersom begge var der på samme tid, var kanskje det grunnen til at hun var så stresset. Var det kanskje pga ham at det hele holdt på å velte over. Jeg hadde tusen spørsmål.

På gode dager kunne jeg se for meg at det hele bare dreide seg om et vennskapelig treff med en nettvenn. På dårlige dager skapte fantasiene mine langt andre forstillinger.

I en telefonprat begynte jeg å prate om utroskap og lignende. Om det å stole på. Om det å fortelle dersom noe hadde skjedd. Prinsipielt er jeg i mot å fortelle om eventuelle sidesprang. Din tabbe er ditt problem. Hun mente det motsatte. Imidlertid viste jeg nå at noe hadde skjedd, men jeg burde ikke vite det. En sjekker jo ikke sin kjærestes mail må vite. Imidlertid fant jeg noen av hennes bilder som hun hadde lastet ned på min datamaskin fra sitt kamera. Der så jeg samme mann, men da tilbaketrukket i bildet. Det kunne egentlig vært hvem som helst. Jeg benyttet imidlertid anledningen til å spørre om hvem det var. Jeg hadde nemlig en følelse av at dette var mannen fra txt meldingene. I virkeligheten viste jeg jo da at det var ham men jeg ville høre hva hun sa. Jeg uttrykte også at vi alle kan gjøre dumme ting av og til, men at det ikke trengte å være noen krise for det. Jeg ga henne mao god anledning til å innrømme at hun hadde truffet denne mannen, men at det samtidig kunne drepe mine verste tanker om hva som hadde skjedd.

Jeg trykket på mer og mer helt til hun ikke ville snakke mer med meg. Aldri igjen.

Det gikk bare 5 min til hun ringte og vi rodde det inn på land igjen. Det kunne egentlig vært ”case closed” men jeg har fremdeles mitt ubehag som jeg bærer på.

Så for et par dager siden begynner hun å prate om graviditet. Hun er 10 dager på overtid!!!

Det ville vært det største som kunne hendt meg, men i stedet dukker nye spørsmål opp. Hva om jeg ikke er faren??

Her er jeg med mine tanker. Skulle jeg hacke meg inn på alle hennes e mail kontoer, skulle jeg fortelle henne hva jeg vet og hvordan eller skulle jeg bare klappe igjen og la tiden lege alle sår?? Jeg tenker kanskje det, men hva når en unge uten mine trekk dukker opp?? Hva tenker jeg da?

Finnes det noen hackere på kvinne guiden mon tro??

[Paladin]

Det er ikke utenkelig at damen er en golddigger. Hun spiller kanskje på flere hester og kommer til å velge den hesten som gir henne det beste livet for henne. Det betyr at det kanskje ikke er så mye kjærlighet i bildet for henne. Da ville hun valgt den mannen hun følte mest for.

Det er ikke galt i seg selv å kontakte flere menn når man er på søken etter ektefelle. Man vet jo i utgangspunktet ikke hvem som er den rette. Men når dere har gått så langt at dere har snakket om bryllup, har vært sammen flere ganger og vært intime så bør man trappe ned de andre kontaktene man har. Det har hun tydeligvis ikke gjort.

Hun besøkte en annen mann like før hun besøkte deg og hun fikk mens hun var hos deg massevis av amorøse sms'er etc. Det tyder på at denne mannen tror at hun og han etterhvert vil bli sammen. Så hun er ikke helt ærlig mot ham heller.

Plutselig kommer hun med opplysninger om at hun kanskje er gravid. De aller fleste damer vet hva prevensjon er for noe og kan unngå graviditet om de vil. Det forekommer ganske ofte at golddiggere sørger for å bli gravid for å "tvinge" mannen hun var valgt ut til å velge henne. Når mannen plutselig for beskjed om at det er barn inne i bildet så øker sannsynligheten for at han ikke vender henne ryggen og kanskje velger en annen dame.

Et annet moment er at damen kan søke oppholdstillatelse i Norge dersom hun kommer til Norge fordi hun bærer et barn til en norsk statsborger. Dette er noe som golddiggere vet om.

Jeg vil ikke si med 100% sikkerhet at damen er en golddigger, men det er flere indikasjoner som tilsier at så kan være tilfelle. Jeg ville ihvertfall ikke godtatt at hun hadde så nær kontakt med andre menn og til og med besøkte dem etter at man hadde planer om å gifte seg. Da er det et must for begge parter å bryte kontakten med andre ekteskapskandidater man hadde på nettet.

Jeg tror at damen ble usikker på deg i fjor høst og dermed ville sikre seg ved å kontakte andre menn. Du er nok førstevalget, men hun er nok ikke sikker på at hun klarer å "fange" deg. Derfor holder hun andre menn på gress til ringen din er på fingeren hennes. Først da er hun trygg. Ekteskap med deg vil være en garanti for at hun får oppholdstillatelse og når hun er gravid med ditt barn så kan hun ikke miste den selv om dere skulle skilles før 3 år har gått og hun kan søke bosettingstillatelse.

Jeg vil ikke fordømme hennes handlinger fordi hun er ute etter å få en trygt og godt liv for seg selv. Det er en stor risiko for disse kvinnene å forsøke finne en ektemann i et vestlig land. Mange menn er ikke snille og et ekteskap kan lett gå galt og ende med skilsmisse. Da er kvinnen på bar bakke og blir kastet ut av landet. Hun kommer hjem til hjemlandet og er uten jobb etc.

Men ærlige kvinner fra ikke vestlige land trapper ned kontakten med andre menn når de har funnet en de ønsker å gifte seg med. Ellers er jo det kommende ekteskapet ikke "ekte" med kjærlighet etc. Da er det kun et fornuftsekteskap for å få et bedre liv.

Det mange av kvinnene glemmer å tenke på er at når man bor i Norge etter vigselen og venter på oppholdstillatelse og deretter oppstart av norskkurs etc. så møter man hverdagen. Hverdagen er veldig vanskelig å klare om ikke ekteskapet er limt sammen av kjærlighet. Om kvinnen ikke elsker mannen så må hun gjøre ham fornøyd i minst 3 år så hun kan få bosettingstillatelse. Mannen vil ofte i løpet av denne tiden oppdage at alt ikke er som det burde og da er ikke veien til skilsmisse lang. Han ønsker en kone som elsker ham og man kan ikke "fake" kjærlighet i 3 år. Dette er nok en grunn til at så mange ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner havarerer. Limet i bunn var der ikke fordi grunnene for i inngå ekteskapet ikke var reelle.

Kun du vet hva som er tilfelle i din situasjon. Elsker hun deg eller ikke og elsker du henne slik at du ønsker å leve med henne resten av livet. Dersom du har tvil om det bør du ikke hoppe inn i et ekteskap, men heller skynde deg langsomt. Om hun elsker deg så vil hun vente. Hvis hun istedet sier hun velger en annen mann dersom du ikke gifter deg med henne så er det billetten ut av hjemlandet sitt hun ønsker, ikke å leve med deg.

Det finnes mange ærlige kvinner som søker ektemann i Norge og andre vestlige land. De søker kjærlighet og vil kunne bli veldig gode koner. Men det finnes også kvinner i disse landene som gifter seg uten kjærlighet. De ønsker rett og slett å forlate elendigheten i landet de bor i og tenker ikke så langt at det da ofte går galt og man blir skilt veldig fort. Det finnes også kyniske golddiggere som bare er ute etter å få penger ut av mange menn. De har ikke noen intensjon om ekteskap, men sørger for at mennene betaler flybilletter etc. for dem og så fordufter de. Den siste gruppen er golddiggere som faktisk gifter seg, flytter til mannen og spiller en kjærlig kone inntil de har sikret seg. Da søker de om skilsmisse.

Jeg ville ihvertfall tenkt meg om to ganger hvis jeg hadde vært deg. Det du skriver er nok til å så tvil om hennes hensikter. Du er nok selv i tvil siden du skriver innlegget i utgangspunktet. Det er grunn nok alene til at du bør vente med å gifte deg etc. Bli bedre kjent først før du tar et valg eller kutt henne ut dersom du ikke stoler på henne. Tillit og ærlighet er fundamentale byggesteiner i et ekteskap. Om du ikke stoler på henne bør du ikke gifte deg med henne.

Endret 20. februar 2007 av Paladin

[zappa]

Takk for svaret. Du treffer sånn ca 99.99% med det du sier. Usikkerhet om mine hensikter gjør at noen holdes på gress. Hun digger ikke etter gull. Betaler sine egne regninger og flybilletter.

Innerst inne tror jeg ikke noe virkelig galt skjedde. Jeg har stor tiltro til hennes integritet og jeg kan på sett og vis forstå hennes "på gress strategi". Det føles likevel ikke noe særlig bra.

Spørsmålet forblir fremdeles om jeg burde fortelle hva jeg gjorde med e mailen og avdekke hva jeg virkelig vet (noe jeg har lyst til) eller la det skli forbi i stillhet.

Etter 4 år vet jeg hva hun står for og som jeg nevnte. På seg selv skal en kjenne andre. Jeg snakker også med jenter, men jeg inviterte aldri noen på besøk.

Igjen, takk for et bra svar. God innsikt har du.

[Nelle]

Takk for svaret. Du treffer sånn ca 99.99% med det du sier. Usikkerhet om mine hensikter gjør at noen holdes på gress. Hun digger ikke etter gull. Betaler sine egne regninger og flybilletter.

Innerst inne tror jeg ikke noe virkelig galt skjedde. Jeg har stor tiltro til hennes integritet og jeg kan på sett og vis forstå hennes "på gress strategi". Det føles likevel ikke noe særlig bra.

Spørsmålet forblir fremdeles om jeg burde fortelle hva jeg gjorde med e mailen og avdekke hva jeg virkelig vet (noe jeg har lyst til) eller la det skli forbi i stillhet.

Etter 4 år vet jeg hva hun står for og som jeg nevnte. På seg selv skal en kjenne andre. Jeg snakker også med jenter, men jeg inviterte aldri noen på besøk.

Igjen, takk for et bra svar. God innsikt har du.

←

Høres ut som en utrolig kinkig situasjon. Først tok jeg det som en selvfølge at jenta var norsk, men jobbet i utlandet - men etter å ha lest det andre innlegget tenkte jeg at, hm... kan jo tenkes hun er utenlandsk også. Men uansett - hvilke rolle spiller det egentlig?

Tilbake til saken. Her er mitt konkrete råd i forhold til det du lurer på:

Jeg ville absolutt ha konfrontert henne med mailene, tekstmeldingene og bildene. Ja, det er forbudt å lese andres saker, men dette kan du bare ikke la passere. Sånne ting som å gifte seg og få barn er såpass alvorlige, viktige og langsiktige ting, og du kan bare ikke ikke gå inn i et forpliktende og langsiktig forhold (kanskje også med barn), når det finnes så mye "ullen" usikkerhet rundt denne andre mannen. Det er iallfall hva jeg ville tenkt om det var meg som var i samme situasjon. Bedre å ta konfrontasjonen nå enn å risikere mange år med vanskelig samliv, utroskap og all den sorgen som er knyttet til det.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

Vanskelig situasjon ja. Jeg har mine erfaringer med kvinner og jeg føler at denne kvinnen er bra for meg. Dette er gjensidig, og med bakgrunn i det har jeg veldig vanskelig for å forstå hennes handlinger. Jeg får vel sette meg ned å skrive en mail tenker jeg.

Så på han der presten fra Modum bad her om dagen. Han slo et slag for det å ta på seg sine skylder og be om tilgivelse i stedet for å anklage motparten. Tanken slo meg at jeg kan be pent om unnskyldning for den urett jeg har gjort mot henne. Nemlig å lese hennes mail. Uten å nevne det med et ord vil jeg la henne avgjøre om hun vil kommentere det hun da må vite at jeg vet.

Da jeg var inne på temaet sist anklaget hun meg for ikke å stole på henne. Mangel på tillit. Som nevnt hadde jeg jo gode grunner til nettopp det, uten at jeg da kunne si noe..Hmmm. Vel, vi får se. Skal la dere få høre enden på historien.

Et spørsmål henger dog igjen. Burde jeg sette mer inn på å få vite mer av hva som virkelig skjedde?? Konfronterer jeg henne nå på dette grunnlaget vil jeg fremdeles være prisgitt hennes ærlighet.

Jeg trenger selvfølgelig ikke fortelle hva jeg vet og ikke vet og på den måten la henne tro at jeg kjenner hele sannheten

Arrrrg. Frustrerende.

[zappa]

Hmm.

Glemte å signere forrige innlegg men det var nå meg likevel.

En liten oppdatering.

Har hatt flere fine samtaler på telefon. Jeg har ikke nevnt dette temaet med et ord, og samtalene dreier seg om hvordan jeg kan få henne hit osv. Jeg må bare få si i den sammenheng at UDIs praksis og den politikk de vel er pålagt å utføre er temmelig vanskelig for en som meg i min situasjon. Vi har holdt på i 1,5 år med søknader, men jeg føler meg temmelig mistenkeliggjort for å si det slik. Jeg karakteriserer med som en meget god, norsk statsborger som bidrar mer enn de fleste til samfunnet uten å laste det på noen måte, men det ser ikke ut som det er godt nok. Hmmmfff. Nok om det.

I en tilfeldig prat om bilder og spørsmål hun stilte om disse, kunne jeg bare si at de eneste bildene jeg hadde var av henne i en eller annen park. Det er på et av disse bildene at denne typen befinner seg. Øyeblikkelig ble det et lite stemningsskifte. Fra å være glad og sprudlende ble hun plutselig veldig stille og avventende. Jeg kom ikke med noen kommentarer og det hele løste seg opp temmelig kvikt.

Slik jeg kjenner henne gjennom fire år har jeg lært å kjenne hennes kjærlighet som for meg kjennes veldig sterk. Jeg synes også jeg får bekreftet dette nå. Imidlertid skal det sies at ting endrer seg når ting begynner å bli vanskelig. Jeg tenker da på hva det vil si å kunne stole på, ha et solid fundament kontra det å skulle bygge på en råtten grunnmur.

For å teste henne laget jeg en e mail addresse med navnet til typen fra bildet. Så sendte jeg en mail med hei og hå osv osv. Jeg fikk ikke noe svar og jeg vet hun har fått mailen. So far so good mao.

Jeg er nokså sikker på at temaet kommer opp i nær fremtid, men det vil nok ikke bli før vi er inne i en virkelig god periode og jeg føler at hun kjenner seg sikker på meg og det forholdet vi har.

[Gjesten29]

Hei!!

En gammel bruker kommer tilbake til kvinneforumet. Har hatt mange gode diskusjoner her og nå er jeg tilbake med min historie.

Jeg har vært involvert i et flerårig forhold nå. Det spesielle er at vi bor på hver vår side av verden. Likevel, det har duret og gått og nå nærmer vi oss forhåpentligvis et bryllup, men…..

Det er lite men!!

I høst var det litt krise. Jeg fikk vite at jeg ikke gav nok oppmerksomhet osv. Dvs via tlf, sms, mail og chatt. Jeg følte at det hele dinglet i en meget tynn tråd. Jeg hadde egentlig ikke tid men fikk ordnet det slik at jeg kunne dra på besøk. Jeg følte egentlig at dersom jeg ikke gjorde det, så ville det hele rakne.

Jeg dro men møtte ei kvinne som var nokså stresset og på tuppene. Det endte i flere diskusjoner som dukket opp av ingenting. Det overrasket meg ikke egentlig men på den annen side var det litt i overkant. Jeg reflekterte ikke mer over dette.

1.5 mnd etter kommer hun til meg. Alt er fint og det er fryd og gammen.

Gjennom hele vårt forhold har jeg alltid tenkt at denne kvinnen egentlig er nokså likt tenkende som meg. Forkjellig i temperament, men tanken, stoltheten og staheten er den samme. Derfor kan jeg nesten alltid forutsi hva hun tenker og hva hun føler. Jeg er den mer pratsomme om vanskelige ting, mens hun holder mer igjen. Derfor er det ofte jeg som bringer hennes problemer opp i dagen.

Under mitt opphold mottok hun en del sms fra en bruker som ikke kunne identifiseres via tlf nummer. Men brukernavnet var tilgjengelig. Hun kjente ikke vedkommende.

Meldingene var meget amorøse om savn og lengsler.

Da hun kom på besøk til meg fikk hun fremdeles disse meldingene som jeg leste en del av. Hun sjekket også sine mail. Det hun ikke viste var at brukernavn og passord ble lagret på min datamaskin. Etter at hun dro og jeg gikk inn på pc en poppet påloggingssiden for hennes mail opp på skjermen. Jeg vet jeg vet……….det var ikke riktig men det var bare å klikke på knappen så var jeg inne i hennes mailboks. Det første mine øyne landet på var en avsender som hadde et navn som minnet mistenkelig mye på navnet fra txt meldingene. Jeg åpnet mailen og leste da som følger. En herre mann var på tur for å besøke henne. Han fortalte om avganger på fly og når han kunne være der. I tillegg til masse romantisk babbel. En kald dusj for meg. Min mage hadde ikke tatt feil. Det var noe i gjære. Jeg kikket da i en del flere mail og fant da bilder tatt av min kjære og denne mannen. Ikke noe grafisk, men det var en hånd om hennes liv jeg ikke satte pris på å se. Bildet var tatt bare en uke før hun kom på besøk til meg. Hans ankomst for å treffe henne fant sted bare et par dager før jeg traff henne. Dvs, at han hadde vært der mens jeg også var der. Plutselig begynte mange biter å falle på plass. Dersom begge var der på samme tid, var kanskje det grunnen til at hun var så stresset. Var det kanskje pga ham at det hele holdt på å velte over. Jeg hadde tusen spørsmål.

På gode dager kunne jeg se for meg at det hele bare dreide seg om et vennskapelig treff med en nettvenn. På dårlige dager skapte fantasiene mine langt andre forstillinger.

I en telefonprat begynte jeg å prate om utroskap og lignende. Om det å stole på. Om det å fortelle dersom noe hadde skjedd. Prinsipielt er jeg i mot å fortelle om eventuelle sidesprang. Din tabbe er ditt problem. Hun mente det motsatte. Imidlertid viste jeg nå at noe hadde skjedd, men jeg burde ikke vite det. En sjekker jo ikke sin kjærestes mail må vite. Imidlertid fant jeg noen av hennes bilder som hun hadde lastet ned på min datamaskin fra sitt kamera. Der så jeg samme mann, men da tilbaketrukket i bildet. Det kunne egentlig vært hvem som helst. Jeg benyttet imidlertid anledningen til å spørre om hvem det var. Jeg hadde nemlig en følelse av at dette var mannen fra txt meldingene. I virkeligheten viste jeg jo da at det var ham men jeg ville høre hva hun sa. Jeg uttrykte også at vi alle kan gjøre dumme ting av og til, men at det ikke trengte å være noen krise for det. Jeg ga henne mao god anledning til å innrømme at hun hadde truffet denne mannen, men at det samtidig kunne drepe mine verste tanker om hva som hadde skjedd.

Jeg trykket på mer og mer helt til hun ikke ville snakke mer med meg. Aldri igjen.

Det gikk bare 5 min til hun ringte og vi rodde det inn på land igjen. Det kunne egentlig vært ”case closed” men jeg har fremdeles mitt ubehag som jeg bærer på.

Så for et par dager siden begynner hun å prate om graviditet. Hun er 10 dager på overtid!!!

Det ville vært det største som kunne hendt meg, men i stedet dukker nye spørsmål opp. Hva om jeg ikke er faren??

Her er jeg med mine tanker. Skulle jeg hacke meg inn på alle hennes e mail kontoer, skulle jeg fortelle henne hva jeg vet og hvordan eller skulle jeg bare klappe igjen og la tiden lege alle sår??    Jeg tenker kanskje det, men hva når en unge uten mine trekk dukker opp?? Hva tenker jeg da?

Finnes det noen hackere på kvinne guiden mon tro??

←

hei send meg en pm

[Gjest Bellatrix]

Høres ut som en utrolig kinkig situasjon. Først tok jeg det som en selvfølge at jenta var norsk, men jobbet i utlandet - men etter å ha lest det andre innlegget tenkte jeg at, hm... kan jo tenkes hun er utenlandsk også. Men uansett - hvilke rolle spiller det egentlig?

Tilbake til saken. Her er mitt konkrete råd i forhold til det du lurer på:

Jeg ville absolutt ha konfrontert henne med mailene, tekstmeldingene og bildene. Ja, det er forbudt å lese andres saker, men dette kan du bare ikke la passere. Sånne ting som å gifte seg og få barn er såpass alvorlige, viktige og langsiktige ting, og du kan bare ikke ikke gå inn i et forpliktende og langsiktig forhold (kanskje også med barn), når det finnes så mye "ullen" usikkerhet rundt denne andre mannen. Det er iallfall hva jeg ville tenkt om det var meg som var i samme situasjon. Bedre å ta konfrontasjonen nå enn å risikere mange år med vanskelig samliv, utroskap og all den sorgen som er knyttet til det.

Ønsker deg lykke til.

←

Enig der. Om hun er en golddigger eller ikke er umulig å svare på, men det er ganske tydelig at hun ikke har prioritert deg med denne kontakten med den andre mannen. Når du i tillegg bærer på en usikkerhet i fohold til farskapet til hennes barn bør du ikke gifte deg med henne før dere har snakket ordentlig ut om ting.

[Paladin]

Jeg har ikke nevnt dette temaet med et ord, og samtalene dreier seg om hvordan jeg kan få henne hit osv. Jeg må bare få si i den sammenheng at UDIs praksis og den politikk de vel er pålagt å utføre er temmelig vanskelig for en som meg i min situasjon. Vi har holdt på i 1,5 år med søknader, men jeg føler meg temmelig mistenkeliggjort for å si det slik. Jeg karakteriserer med som en meget god, norsk statsborger som bidrar mer enn de fleste til samfunnet uten å laste det på noen måte, men det ser ikke ut som det er godt nok. Hmmmfff. Nok om det.

Hei. Hvilke problemer er det du har hatt med UDI? Er det å få visum for henne for å besøke deg? Det er ambassadene som behandler søknadene og ikke UDI.

Så lenge hun befinner seg i utlandet vil alt måtte gå gjennom den norske ambassaden i landet. De har imidlertid fått instrukser fra UDI (som er pålagt å følge de intensjonene som departementet har). En "skjult" instruks er at ambassaden skal være veldig restriktiv med å gi turistvisum til ugifte kvinner fra land som tradisjonelt har pleid å gifte seg i Norge (Thailand, Russland etc.). Men reglene ble endret i fjor slik at man IKKE kan søke om oppholdstillatelse i Norge dersom man giftet seg i Norge når man var her på turistvisum. Da må man ut av landet for å søke om oppholdstillatelse. Så den nye regelen kan åpne for at det er lettere å få turistvisum til Norge

Mine erfaringer med UDI er kun positive. De bruker lang tid, men de er rettferdige. Om du føler deg mistenkeliggjort så er det ikke sikkert at UDI tenker det du føler. Reglene for å komme til Norge er ganske strenge. Du er nok ikke særbehandlet i negativ retning.

Min anbefaling er at dersom dere ønsker å gifte dere så bør dere gjøre det i hjemlandet til damen din. Det er endel du da må gjøre slik som å gå til Folkeregistreret å få et dokument som heter "No impediment to marriage" (du må da være offisielt skilt eller ugift for å få dette dokumentet). Det tar noen uker å få et slikt dokument. Deretter må du til Fylkesmannen for å få apostille på dette dokumentet. Det får du på 30 minutter. Tilslutt må dokumentet oversettes av en autorisert translatør til det offisielle språket i landet til damen din. Du må gjøre det samme med andre dokumenter som kreves av lokale myndigheter i dette landet for å gjennomføre ekteskap. Hvis du får document of no impediment to marriage på engelsk er det lurt å oversette det til det lokale språket i landet til damen din. Det er mye billigere.

En fordel med å gifte seg i landet til damen din er at du deretter kan søke om innreisevisum for damen din (D-visum). Det tar ca. 1 måned å få og deretter kan hun reise til Norge for å søke om oppholdstillatelse hos det lokale politiet og vente sammen med deg. Det er da viktig at vigselsattesten dere får blir påført apostille (for å være internasjonalt gyldig) og blir deretter oversatt til engelsk eller norsk. Dette krever den norske ambassaden. Hennes dokumenter (fødselsattest, tidligere skilsmisseattester etc.) må også påføres apostille og oversettes til engelsk eller norsk.

Dersom dere ønsker å gifte dere i Norge og deretter få lov til å søke om oppholdstillatelse fra Norge må dere på forhånd søke om 6 måneders forlovedevisum. Det tar 8-9 måneder å få. Da kan hun komme hit og blir her i 6 måneder. I løpet av den tiden kan dere gifte dere og søke om oppholdstillatelse hos politiet. Ambassaden mottar søknad om forlovedevisum og sender den til UDI for behandling.

Husk at du har krav på å få din ektefelle til Norge såfremt du er norsk statsborger, har bolig og forsørgerevne. Det er kun i tilfeller hvor du eller damen din tidligere har vært involvert i pro-forma ekteskap, hun er registrert i Schengeregisteret, hun har misbrukt tidligere visum etc. at det lokale politiet eller UDI kan avvise en slik søknad.

Den klart raskeste måten du kan få henne til Norge på er å gifte dere i landet hennes. UDI vil ikke være involvert om hun kommer hit på D-visum etter vigsel. UDI vil kun motta søknad fra eventuelle særkullsbarn. De må nemlig vente i hjemlandet mens moren kan reise til Norge etter innvilget D-visum.

Hvilket land er damen din fra forresten? Jeg kan kanskje gi deg noen tips til hvordan ordne vigsel, dokumenter etc. dersom damen er fra et land som jeg har kjennskap til.

I en tilfeldig prat om bilder og spørsmål hun stilte om disse, kunne jeg bare si at de eneste bildene jeg hadde var av henne i en eller annen park. Det er på et av disse bildene at denne typen befinner seg. Øyeblikkelig ble det et lite stemningsskifte. Fra å være glad og sprudlende ble hun plutselig veldig stille og avventende. Jeg kom ikke med noen kommentarer og det hele løste seg opp temmelig kvikt.

Det er klart at hun nok er flau over dette og helst ikke vil prate om det. Hun har jo sannsynligvis hatt noen andre menn på gress da hun var usikker på om du ville fortsette forholdet eller ikke. Jeg tror du skal la det være såfremt du ikke ser signaler på at hun fortsatt opprettholder kontakten med ham/dem. Det er klart det hadde vært bedre om hun hadde fortalt at hun hadde kontakt med andre menn da dere hadde problemer, men hun er nok redd for å miste deg om hun forteller det.

Slik jeg kjenner henne gjennom fire år har jeg lært å kjenne hennes kjærlighet som for meg kjennes veldig sterk. Jeg synes også jeg får bekreftet dette nå. Imidlertid skal det sies at ting endrer seg når ting begynner å bli vanskelig. Jeg tenker da på hva det vil si å kunne stole på, ha et solid fundament kontra det å skulle bygge på en råtten grunnmur.

For å teste henne laget jeg en e mail addresse med navnet til typen fra bildet. Så sendte jeg en mail med hei og hå osv osv. Jeg fikk ikke noe svar og jeg vet hun har fått mailen. So far so good mao.

Jeg er nokså sikker på at temaet kommer opp i nær fremtid, men det vil nok ikke bli før vi er inne i en virkelig god periode og jeg føler at hun kjenner seg sikker på meg og det forholdet vi har.

Det er ikke noe godt grunnlag for ekteskap dersom du ikke stoler på henne og føler et behov for å teste henne. Jeg tror hun vil bli veldig forbannet dersom hun er ærlig overfor deg og hun oppdager at du tester henne. Så det du gjør er risikabelt for forholdet og mitt råd er at du burde slutte med å teste henne snarest. Du har jo ikke funnet noe ennå som viser at hun ikke har ærlige hensikter.

På den annen side forstår jeg frykten din for at ekteskapet kanskje ikke vil holde etc. om du gifter deg. Det er ALLTID en stor risiko for at det går galt når man gifter seg med en person fra et annet land. En av grunnene er at myndighetenes regler gjør at man må være gift for å bo sammen for å se om man passer sammen. Man kan søke om forlovedevisum hvis man har veldig god tid, men 8-9 måneders behandlingstid er for lenge. Selv om kjærligheten er der så er det mye som kan gå galt. For eksempel kulturforskjeller, savn av hjemlandet, problemer med å lære norsk språk, få arbeid, føle seg avhengig av den norske ektefellen etc.

Men den som intet våger intet vinner. Husk at det ikke er DU som tar den store risikoen her. Du vil fortsatt bo i Norge og arbeide som før. HUN må reise til Norge for å bo med deg. Da må hun slutte i den jobben hun har og si farvel til familien sin og alle sine venner. Skulle det gå galt må hun reise tilbake igjen og er på bar bakke uten jobb etc. Tenk litt på det når du er usikker på henne. Forstå at det ikke er lett for henne heller. Hun er helt avhengig av at du er seriøs og ønsker å leve med henne og lage en familie. Det er nok av menn som gifter seg for å få en elskerinne og hushjelp. De kvinnene får ikke noe godt liv her.

Siden du har litt usikkerhet om du vil gifte deg med henne så er du en av dem som faktisk har tid til å vente på et forlovedevisum for henne. Da foreslår jeg at hun snarest søker om forlovedevisum med deg. Dere har kjent hverandre lenge nok til at det sannsynligvis blir innvilget. Da kan hun komme om 8-9 måneder til deg for å bo her i inntil 6 måneder. Da vil du kunne få de svarene du trenger om dere passer sammen eller ikke. Da er vigsel enkelt å ordne hvis alt klaffer og hun kan søke om oppholdstillatelse herfra.

En viktig grunn til å gjøre dette er at du gir henne HÅP. Hun vet at hun søker om forlovedevisum og det viser overfor henne at du mener alvor. Samtidig gir det deg TID til å finne ut av hva du virkelig ønsker. Det er nettopp dette som er hensikten med forlovedevisumet. Ta en telefon til UDI og spør dem om hvordan man går frem for å søke om et forlovedevisum.

I mellomtiden kan dere møtes i hennes land eller på diverse turistvisum til Schengenland.

Om dette er for tidkrevende så anbefaler jeg at dere gifter dere i landet hennes. Husk da at flere av landene har ventetid fra man søker til man får innvilget vigselsdato. Så du må regne med diverse reiser til landet hennes for å ordne det hele. For eksempel er regelen i Russland at man tidligst kan gifte seg 31 dager etter at man har søkt om vigsel. Det er med hensikt 1 dag mer enn varigheten på turistvisum. Så man må da istedet søke om 3 måneders besøksvisum. Det er litt mer omstendelig å få, men ikke noe problem. Men Russland er et land hvor det er mulig med penger å få antall dager ned fra det offisielle 31 til ned mot 10 dager.

Lykke til uansett med hva du velger å gjøre. Nøl ikke med å spørre om du lurer på noe angående UDI, politi, ambassade, vigsel og dokumenter. Om det er spesielt kan du alltid sende en PM.

Endret 3. mars 2007 av Paladin

[zappa]

Takk igjen for et meget utfyllende svar. Jeg har stortsett kontroll på UDI og alle disse tingene. Jeg synes dog det er lenge å vente i 9 måneder. Jeg synes også at det er litt leit at en blir "tvunget" til ekteskap for å kutte ned på ventetiden. Vi har balet med dette i fire år nå, så jeg begynner å bli utålmodig. Søkt her, anket der. Ting tar tid og vi kommer ingen vei. Vi har en forlovelses visum søknad inne, men akk, 9 måneder!!!!!

Når det gjelder testing med e mail, menn på gress, om jeg stoler eller ikke!!!

Hun var her i august. Tre måneder etter er det "krise". På det samme tidspunkt er hun allerede i posisjon til å ta i mot en annen mann fra den andre siden av kloden. Jeg vet slikt ikke er gjort på et to tre. Samtidig avtaler vi at hun skulle komme hit igjen i januar. Jeg drar på besøk i november. Sansynligvis samtidig som denne fyren. Etter at jeg drar treffer hun ham, dersom hun ikke allerede gjorde det mens jeg var der. Bare en drøy uke før hun igjen befinner seg her!!!!

Har hun ærlige hensikter??

Jeg liker å tro det. Jeg tror at det meg hun vil være med. Jeg frykter ikke skillsmisse dersom vi gifter oss. Som gift tror jeg hun er bunnsolid faktisk. (høres det rart ut?).

Hva føler jeg?? Jeg føler meg veldig urettferdig behandlet etter det hun gjorde. Jeg synes det er feil, respektløst, løgnaktig og ikke rent lite egoistisk. Jeg vet jeg sitter på den grønne grein, men jeg har tross alt ventet i mange år på henne. Det er en investering fra min side som jeg håpet hun ville verdsette høyere enn som så. Som sagt, jeg har en god følelse på den måten at jeg tror på hennes hensikter, men i hennes frustrasjon, desperasjon, usikkerhet eller hva det måtte være, synes jeg hun oppførte seg meget egoistisk.

Jeg synes selv jeg viser henne mye respekt ved å ikke bøse ut med det jeg vet. Jeg har tenkt meg om. Jeg har svelget usikkerhet og smerte fordi jeg ser en verdi i henne og ikke ønsker å tape henne pga mine overilte reaksjoner. Jeg svelger min stolthet fordi jeg prøver så godt jeg kan, å la tvilen komme henne til gode og vise forståelse for at vi alle kan gjøre litt teite ting fra tid til annen.

Jeg testet en e mail fordi hun har sådd en tvil i meg. Dersom jeg tar feil i min tro (håp) og hun faktisk ennå kjører et dobbelt løp, ønsker jeg ikke å kaste bort mer tid på venting og frustrasjon. Så langt har jeg altså fått et lite signal om at så ikke er tilfelle.

Som vi alle vet finnes det andre e mail addresser, det finnes telefon osv osv. Jeg tror 80% men tviler 20%. Jeg ønsker å få bekreftet at hennes lille feilskjær var nettopp det, og at jeg ikke bare er en mulighet til et bedre liv blandt mange andre muligheter.

[Gjest Gjest]

Husk at det ikke er DU som tar den store risikoen her. Du vil fortsatt bo i Norge og arbeide som før. HUN må reise til Norge for å bo med deg. Da må hun slutte i den jobben hun har og si farvel til familien sin og alle sine venner. Skulle det gå galt må hun reise tilbake igjen og er på bar bakke uten jobb etc.

Aner du hvor mange f.eks russiske damer som har kommet til Norge, lurt norske menn så til de grader, og deretter levd bra liv, mens de har ødelagt mannens?

Alle er ikke sånn, men tenk litt på det og. Helt i orden er det vel ikke at denne damen prøver å skjule at hun har en annen i bakhånda..? Når hun skjuler en annen mann, kanskje hun skjuler andre ting og?

Vær kritisk, Zappa!

Innlegget er redigert

Colargol -moderator

Endret 12. mai 2007 av Colargol

[Paladin]

\

Aner du hvor mange f.eks russiske damer som har kommet til Norge, lurt norske menn så til de grader, og deretter levd bra liv, mens de har ødelagt mannens?

Alle er ikke sånn, men tenk litt på det og. Helt i orden er det vel ikke at denne damen prøver å skjule at hun har en annen i bakhånda..? Når hun skjuler en annen mann, kanskje hun skjuler andre ting og?

Vær kritisk, Zappa!

Innlegget er redigert

Colargol -moderator

←

Jeg er fullstendig klar over det, men mennene vil i de fleste tilfeller oppdage at dama ikke oppfører seg som hun burde etter at de er gift. Da kan han skille seg fra henne og hun må returnere til hjemlandet (såfremt det ikke er barn i bildet).

Er man redd for det økonomiske så bør man ordne med særeie selv om skjevdelingsprinsippet gjør at dama ikke har krav på så mye dersom man bli skilt etter kun et år eller to.

Jeg vet at mange russiske damer er golddiggere. Spesielt skal man være på vakt dersom en 20 år gammel dame viser interesse for en mann som er over dobbelt så gammel. Jeg fortalte i min første mail til Zappa at kanskje dama hans var en golddigger, men han fortalte at hun var ikke det. Så jeg velger å tro ham på det. Han kjenner henne ganske godt.

Men uansett hvordan man snur og vender på det er risikoen mye større for en ærlig dame fra for eksempel Russland å gifte seg med en mann. Hun må bryte opp med hjemlandet sitt og taper mest dersom ekteskapet ryker. En ærlig mann kan bli lurt, men han risikerer ikke arbeid og hjem såfremt han ikke er veldig dum og øser ut alt han eier på henne. En mann som søker dame i utlandet bør være klar over faresignalene og ta dem alvorlig. Stor aldersforskjell, damen er altfor interessert i å gifte seg raskt, damen har tidligere vært gift i vesten etc. er faresignaler man bør ta alvorlig.

Jeg forstår dilemmaet til Zappa. Damen kan begynte ganske raskt etter at de fikk problemer i forholdet med å se seg om etter andre menn. Jeg tror at hun kanskje er litt for utålmodig etter å komme til Norge og begynne et nytt liv. Zappa har rett i at hun kanskje er egoistisk, men dette er ganske vanlig med kvinner fra andre land. De har en drøm om å komme seg vekk fra elendigheten i hjemlandet og når de finner en lovende kandidat så ønsker de å starte drømmelivet så snart som mulig. De liker ikke å vente på at mannen skal bli sikker i sin sak etc. Spørsmålet da blir hvor dypt kjærligheten stikker. Elsker damen til Zappa ZAPPA eller elsker hun det livet hun tror hun kommer til å få med ham. Det er to vidt forskjellige ting. Om hun elsker HAM så kunne hun bodd med han i hjemlandet sitt.

Mange kvinner fra for eksempel Russland har noen vrangforestillinger om hvor enkelt livet er i Norge. Etter at de flytter hit blir mange skuffet fordi de oppdager at man her også må jobbe hardt for pengene og alt er veldig dyrt. Livet er ikke en dans på roser her heller. Mange har feil forutsetning for å gifte seg og flytte hit. De kan godt være glad i mannen sin, men når livets realiteter er noe annet enn de forventet så kan ekteskapet ryke allikevel. Jeg vet om en mann i USA som giftet seg med en russisk kvinne og hun fikk sjokk da hun kom til huset hans. Hun spurte hvor tjenerne var og fattet ikke at hun og han måtte ordne alt selv. Hun hadde en forestilling om at vi lever som grever og ikke trenger å arbeide noe særlig.

Endret 12. mai 2007 av Colargol

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har med stor interesse lest innleggene i denne tråden og må først si at jeg synes at både Zappa og Paladin skriver virkelig reflektert og godt om en vanskelig sak.

Jeg kjenner meg svært godt igjen i mye av det Zappa skriver.

Jeg har vært sammen med en utenlandsk jente (som i mine øyne er helt fantastisk, ikke fordi hun er pen, men på grunn av personligheten hennes) i nesten 5 år og i august er det 3 år siden vi giftet oss. Det var ikke hun som var ivrig på at vi skulle gifte oss, det var jeg som maste om det. Det var fordi jeg ikke følte meg sikker på hva hun ville og derfor ville jeg ha en avklaring (jeg gav henne god tid til å bestemme seg og hun sa til slutt ja, og jeg følte meg som den lykkeligste i verden!).

Imidlertid begynte det å gå nedover med forholdet vårt fra vi giftet oss, selv om det har hatt mange fine stunder. I fjor flyttet hun til Norge, men da begynte jeg å forstå at hun i grunn ikke var så interessert i å leve sammen med meg ettersom hun fant på alle mulige slags unnskyldninger for å unngå det og heller ville reise tilbake til hjemlandet og dra på ferie sammen med venninner derfra. Jeg var nok blind av forelskelse og tok dette for god fisk på mange måter...

For senere har jeg oppdaget at hun da var sammen med andre menn (jeg vet ikke om hun har vært utro i den forstand at hun har hatt sex med andre, jeg velger å tro at hun ikke har det).

Senere har jeg også oppdaget at hun har løyet for meg og sagt at hun har vært sammen med venninner når hun har vært sammen med en annen (fra hjemlandet sitt).

Poenget mitt er at om jeg ikke hadde fått mistanke om at noe var galt og undersøkt (og funnet ut ovenstående), så hadde trolig alt vært såre vel i forholdet vårt. Men nå er vi millimeter unna skilsmisse for jeg har hele tiden konfrontert henne med de ulike "sakene" (og helt til nå for en knapp måned siden har vi klart å komme oss i havn igjen, for vi er begge flinke til å diskutere vanskeligheter, men det har jo blitt tøffere og tøffere for hver gang).

Jeg er tilhenger av åpenhet og ærlighet, og jeg mener at jeg har evne til å tilgi det meste bare jeg føler at den andre parten beklager at han/hun har gjort noe dumt. Og for all del, jeg er slett ikke ufeilbarlig og har håndtert mange ting på en dårlig måte i vårt forhold (noe jeg er oppriktig lei meg for). Men moralen må nok bli (basert på mine egne erfaringer) at det er best å ikke vite...

Dog må deg nok sies at har man først fått magefølelse av at noe ikke er som det skal, så har man havnet i hengemyra (der også Zappa er).

Jeg er nok også redd for at min kjære kone er en skikkelig golddigger, men akkurat det har jeg gått inn i med åpne blå øyne.

Nå ønsker jeg først og fremst å få orden på forholdet vårt, men må nok realistisk innse at det har like stor sjanse som en snøball på en viss plass... Siden det er slik, så vil jeg selvsagt komme videre i livet mitt og siden hun (som jeg fremdeles elsker mer enn jeg kan fatte at jeg kan elske noen annen noen gang, tro det eller ei!) bare har vært her i et år så må hun nok reise tilbake dersom vi skilles. Det er synd, men nå er jeg også kommet til det stadie at jeg sier til meg selv "det har hun vært klar over og når hun har gjort det slik som hun har gjort, så får hun ta konsekvensene av det også".

Men igjen: Jeg ønsker slett ikke å legge all skyld på henne, tvert om så har sikkert jeg mer enn 50% skyld i at vi ikke har greidd og ordne opp... Men jeg føler at hun ikke er villig til å gjøre en innsats for å ordne opp.

Til Zappa: Ut fra det du skriver så må rådet mitt bli at du ikke bør gifte deg med henne. MEN, dersom du elsker henne og er villig til å ta sjansen så gjør det likevel (det var det jeg gjorde).

Uansett: Lykke til!!!

[saftoss]

Personlig ville jeg kastet kvinnen i søpla og dratt videre i livet.

Lykke til uansett!