sjalu stedatter

[Colagirl]

Er det noen der ute som har noen gode råd for å takle en stedatters sjalusi? Samboeren mins datter på 14 år gjør hva som helst for å komme mellom oss, hva skal man gjøre i en slik situasjon?

[Wildy]

En engels tålmodighet samt tydelige grenser. Det går over etterhvert....

[Gjest =tentacle=]

Kanskje flere svar hvis du kan konkretisere litt hvordan det gir seg utslag? Evt omskrive litt, 14-åringer er jo på nett.

[Liskat]

Ikke krangle med henne om det, i alle fall.

Er du sikker på at hun er sjalu?

Min stefar anklaget meg i mange år for å prøve å splitte han og moren min, noe jeg aldri har gjort. Jeg har alltid vært klar over at min mor må få velge den partneren hun vil, men det gjør ikke at jeg liker den personen, eller i det hele tatt kan respektere han noe særlig (i alle fall ikke med tanke på hvordan han har behandlet meg).

Kanskje hun rett og slett ikke liker deg? Tror ikke du kan gjøre så veldig mye annet enn å la henne vokse det av seg. Ellers så kan du prøve å vinne tilliten hennes, men hvordan du gjør det må du nesten finne ut selv siden ingen her inne kjenner henne.

[Nabodama]

Dere kan jo gjøre ting sammen med henne, ting hun synes er hyggelige.

Kjøp noe småtteri, jentegreier osv til henne av og til. Lipglosser f.eks faller godt i smak, og det å sminke og pynte seg er jo en jentegreie hun ikke har sammen med faren sin. Kanskje det kan være en "inngangsport"?

I allefall, prøv å bli kjent med henne som den personen hun er, istedet for å fokusere på negative ting ved henne.

[Nelle]

Dere kan jo gjøre ting sammen med henne, ting hun synes er hyggelige.

Kjøp noe småtteri, jentegreier osv til henne av og til. Lipglosser f.eks faller godt i smak, og det å sminke og pynte seg er jo en jentegreie hun ikke har sammen med faren sin. Kanskje det kan være en "inngangsport"?

I allefall, prøv å bli kjent med henne som den personen hun er, istedet for å fokusere på negative ting ved henne.

←

Dette synes jeg var et veldig godt råd. I tillegg er det noe med å ha en engels tålmodighet. Det går seg til. Helt sikkert.

Kan jo bare kort nevne en situasjon jeg var i, selvom det ikke gjelder stedatter. Jeg og x'en min har et veldig nært forhold, sånn "søskennært". Han er min beste venn og omvendt, og det ville knuse oss dersom dette vennskapet ikke fikk fortsette. Han ble plutselig sammen med en ny jente, og jeg gledet meg veldig til å treffe henne - men så endte det i at hun ikke taklet meg i det hele tatt, hun var sjalu og det ble bare masse konflikter. Situasjonen var rett og slett helt håpløs. Jeg ga det imidlertid et år, da jeg tenkte at dette vennskapet er så viktig for meg at det er verdt å kjempe for. I et år la jeg meg helt langflat for henne, hadde virkelig en engels tålmodighet - gjorde aldri noe som kunne såre, godtok at hun var sint på meg, kjeftet aldri tilbake, godtok at hun satte en del restriksjoner på når jeg og x fikk treffes, når vi fikk snakke i telefonen - hvor lenge osv.

Gradvis begynte hun å forstå at jeg ikke var noen trussel, og gradvis begynte hun å få tillit til meg, og tillit til at jeg virkelig var oppriktig - uten baktanker mht. vennskapet med min x. Etter ca. et år ble vi gode venner. Etter ytterligere ett år var vi bestevenninner, og hun er min bestevenninne den dag i dag. Når jeg gifter meg er hun min forlover, og hun og jeg tilbringer tid sammen nå med å se på brudekjoler osv. Jeg føler meg så utrolig heldig - ikke bare har jeg fått beholde min bestevenn, men jeg fikk en bestevenninne på kjøpet. De fikk forresten et barn for halvannet år siden, og jeg er selvsagt tante og gudmor til barnet!

Så - vær tålmodig. Forsøk å forstå at din stedatters vanskelige oppførsel skyldes såre følelser i henne selv.

Lykke til.

[Gjest ALDRI I LIVET.]

Tror bare du skal la tiden hjelpe deg, alle ungene er vel sjalu mot sine foreldrer uansett hvilken alder dem befinner seg i.

Jeg leste i en annen tråd her om en kvinne som rett og slett ikke fikset ei lita jenta på 5 år, da kan man jo spørre seg hva som surre i hode på en person som ikke skjønner at barn generelt er sjalu på foreldrene sine når det kommer nye personer inn i deres liv.

Så mitt råd er, ta ungen som den er og prøv heller og kom innpå ungen sakte og rolig, finn ut hva ungen setter pris på etc. Så skal du se at dere er "beste venner" før du vet ordet av det. Det er som det sies, en tålmodighets prøve.

[Gjest Gjest]

En engels tålmodighet samt tydelige grenser. Det går over etterhvert....

←

det er ikke sikkert det går over etterhvert. hvis dette stebarnet har en mor som ikke er helt god i toppen så blir det bare verre.

Ikke krangle med henne om det, i alle fall.

Kanskje hun rett og slett ikke liker deg? Tror ikke du kan gjøre så veldig mye annet enn å la henne vokse det av seg. Ellers så kan du prøve å vinne tilliten hennes, men hvordan du gjør det må du nesten finne ut selv siden ingen her inne kjenner henne.

←

hvis stemoren ikke skal krangle med henne, skal hun da bare ta imot fra stedatteren som en annen fjott da

hvorfor er det greit at stebarna kanskje bare ikke liker steforeldrene, mens en stemor skal forgude sine stebarn?

Dere kan jo gjøre ting sammen med henne, ting hun synes er hyggelige.

Kjøp noe småtteri, jentegreier osv til henne av og til. Lipglosser f.eks faller godt i smak, og det å sminke og pynte seg er jo en jentegreie hun ikke har sammen med faren sin. Kanskje det kan være en "inngangsport"?

I allefall, prøv å bli kjent med henne som den personen hun er, istedet for å fokusere på negative ting ved henne.

←

enig i at man kan være hyggelig mot hverandre, men en 14 åring er såpass stor at hun bør vite at det går begge veier. stebarnet må også gjøre sitt for å få opp stemningen i hjemmet.

Tror bare du skal la tiden hjelpe deg, alle ungene er vel sjalu mot sine foreldrer uansett hvilken alder dem befinner seg i.

Jeg leste i en annen tråd her om en kvinne som rett og slett ikke fikset ei lita jenta på 5 år, da kan man jo spørre seg hva som surre i hode på en person som ikke skjønner at barn generelt er sjalu på foreldrene sine når det kommer nye personer inn i deres liv.

Så mitt råd er, ta ungen som den er og prøv heller og kom innpå ungen sakte og rolig, finn ut hva ungen setter pris på etc. Så skal du se at dere er "beste venner" før du vet ordet av det. Det er som det sies, en tålmodighets prøve.

←

det er litt forskjell på en 5 åring og en på 14. det må kunne forventes mer av en på 14.

[Nabodama]

det er ikke sikkert det går over etterhvert. hvis dette stebarnet har en mor som ikke er helt god i toppen så blir det bare verre.

hvis stemoren ikke skal krangle med henne, skal hun da bare ta imot fra stedatteren som en annen fjott da

hvorfor er det greit at stebarna kanskje bare ikke liker steforeldrene, mens en stemor skal forgude sine stebarn?

enig i at man kan være hyggelig mot hverandre, men en 14 åring er såpass stor at hun bør vite at det går begge veier. stebarnet må også gjøre sitt for å få opp stemningen i hjemmet.

det er litt forskjell på en 5 åring og en på 14. det må kunne forventes mer av en på 14.

←

En 14-åring vet helt sikkert at det går begge veier, og hun har selvfølgelig et visst ansvar for å få stemningen opp, hun også.

Men mye står og faller på den personen som nettopp er kommet inn i bildet, i dette tilfellet farens nye kjæreste, og også på hvilke føringer pappan setter.

Det er klart at hvis faren og kjæresten sitter oppi hverandre hele tiden, og lar være å inkludere datteren, er det ikke rart hun blir sjalu og ønsker mer oppmerksomhet. Colagirl sa ingenting om hvordan hun og pappan forholder seg til jenta når de er sammen. Er de inkluderende, eller er de ikke?

Ei jente på 14 er ofte en åpen person, dvs det skal ikke så mye til for å få innpass. Er Colagirl interessert i å bli kjent med jenta, eller ønsker hun henne egentlig vekk? Slike ting oppfattes fort, og ønsker hun å få et godt forhold til henne, er første skritt på veien å være inkluderende, gjøre ting sammen, vise interesse osv.

Pappas nye kjæreste har også et ansvar, i likhet med både mannen og datteren.

[Liskat]

hvis stemoren ikke skal krangle med henne, skal hun da bare ta imot fra stedatteren som en annen fjott da

hvorfor er det greit at stebarna kanskje bare ikke liker steforeldrene, mens en stemor skal forgude sine stebarn?

←

Poenget er at hvis hun 'krangler', eller 'anklager' stedatteren for å prøve å splitte dem opp, så kommer det bare til å gjøre det verre å få til en grei tone. Jeg fikk slike anklagelser mot meg fra stefaren min, og sett fra min side var det uberettiget siden jeg ikke prøvde å splitte dem opp. Jeg bare mislikte stefaren min veldig sterkt, og det er det vanskelig å skjule. Jeg klarer fremdeles ikke å like han, og en grunn er nettopp at jeg hele tiden, i flere år, fikk slengt i ansiktet at jeg var en jævel som bare ville ødelegge for han og moren min.

Jeg kan ikke huske å ha sagt at en steforelder skal forgude stebarna sine, vennligst ikke tilskriv meg meninger jeg ikke har ytret.

[Gjest baby-E]

hvorfor er det greit at stebarna kanskje bare ikke liker steforeldrene, mens en stemor skal forgude sine stebarn?

←

Jeg går ut i fra at en stemor en et voksent menneske. Det ER forskjell på voksne og barn, samt at stebarna kan ikke velge sin stemor, men stemoren vet hva hun går til når hun blir sammen med en med barn.

Jeg og min stemor kom overhode ikke overens. Det var ikke det at jeg var sjalu, men hun inkluderte aldri meg, delte aldri noe, ikke en gang hennes hårbørste kunne jeg bruke.

I dag er forholdet mellom oss bra, heldigvis, siden hun og min far har fått to nye barn.

[Gjest Gjest]

får en bommbe at jeg fikk reaksjoner på innlegget mitt. for å oppsumere denne og andre stemor tråder så er konklusjonen som følger:

stemor skal like sine stebarn selv om de ikke liker henne å gjør alt de kan for å lage hennes liv til et hælvete.

stemor skal akseptere at hennes prioriteringer ikke bare kommer i 2 rekke men laaangt ut i rekken. før henne står barna og samboærns x og hennes andre barn.

stemor skal alltid være tilstede for sine stebarn, samtidig som hun skal holde seg diskret i bakgrunnen. minner meg nesten om muslimske tilstander.

stemor skal alltid være hyggelig og blid mot stebarna, også når de slenger med leppa til hu.

stemor skal ikke ha egne behov. husk, stebarna først.

stemor skal dele alle sine penger med stebarna. de må prioriteres før stemor kan kjøpe seg noe nytt.

hvis stemor har egne barn så må hun huske på at egne barn må komme etter stebarn.

var det noe mer da? føy gjerne på vis du synes noe mangler

det er forresten lenge siden vi har hatt noen friske stemor/ stebarn diskusjoner her.

[Gjest baby-E]

får en bommbe at jeg fikk reaksjoner på innlegget mitt. for å oppsumere denne og andre stemor tråder så er konklusjonen som følger:

stemor skal like sine stebarn selv om de ikke liker henne å gjør alt de kan for å lage hennes liv til et hælvete.

stemor skal akseptere at hennes prioriteringer ikke bare kommer i 2 rekke men laaangt ut i rekken. før henne står barna og samboærns x og hennes andre barn.

stemor skal alltid være tilstede for sine stebarn, samtidig som hun skal holde seg diskret i bakgrunnen. minner meg nesten om muslimske tilstander.

stemor skal alltid være hyggelig og blid mot stebarna, også når de slenger med leppa til hu.

stemor skal ikke ha egne behov. husk, stebarna først.

stemor skal dele alle sine penger med stebarna. de må prioriteres før stemor kan kjøpe seg noe nytt.

hvis stemor har egne barn så må hun huske på at egne barn må komme etter stebarn.

var det noe mer da? føy gjerne på vis du synes noe mangler

det er forresten lenge siden vi har hatt noen friske stemor/ stebarn diskusjoner her.

←

Nå syns jeg du sette ting ganske på spissen her.

jeg tror a grunnen til at du fikk de svarene som du har fått her er fodi du ikke akkurat her skrevet et veldig utfyllende startinnlegg, og at man dadiskuterer litt mer på generelt grunnlag.

[Nabodama]

får en bommbe at jeg fikk reaksjoner på innlegget mitt. for å oppsumere denne og andre stemor tråder så er konklusjonen som følger:

stemor skal like sine stebarn selv om de ikke liker henne å gjør alt de kan for å lage hennes liv til et hælvete.

stemor skal akseptere at hennes prioriteringer ikke bare kommer i 2 rekke men laaangt ut i rekken. før henne står barna og samboærns x og hennes andre barn.

stemor skal alltid være tilstede for sine stebarn, samtidig som hun skal holde seg diskret i bakgrunnen. minner meg nesten om muslimske tilstander.

stemor skal alltid være hyggelig og blid mot stebarna, også når de slenger med leppa til hu.

stemor skal ikke ha egne behov. husk, stebarna først.

stemor skal dele alle sine penger med stebarna. de må prioriteres før stemor kan kjøpe seg noe nytt.

hvis stemor har egne barn så må hun huske på at egne barn må komme etter stebarn.

var det noe mer da? føy gjerne på vis du synes noe mangler

det er forresten lenge siden vi har hatt noen friske stemor/ stebarn diskusjoner her.

←

For det første: med den innstillingen kommer du aldri til å få et noenlunde bra forhold til evt stebarn. Du har jo piggene ute fra første stund.

For det andre: det er ingen her som har kommet med noen av disse påstandene. Jeg og andre har kommet med forslag til hvordan en kan få et greit forhold til en 14 år gammel jente, ikke annet enn det.

[Gjest =tentacle=]

hvorfor er det greit at stebarna kanskje bare ikke liker steforeldrene, mens en stemor skal forgude sine stebarn?

enig i at man kan være hyggelig mot hverandre, men en 14 åring er såpass stor at hun bør vite at det går begge veier. stebarnet må også gjøre sitt for å få opp stemningen i hjemmet.

det er litt forskjell på en 5 åring og en på 14. det må kunne forventes mer av en på 14.

←

Stemor plikter ikke å forgude sine stebarn, men å erklære krig mot fars barn er jo et stykke fra det

14-åringen er gammel nok til å bidra for å få et godt forhold til stemor, men det er kun 14-åringen som kan bestemme om det skal være et mål for henne å oppnå det. Vil hun ha som mål å fjerne stemor fra fars liv, så er det opp til henne. Far har et oppdrageransvar og kan bruke sin innflytelse og autoritet til å få henne til å oppføre seg sivilisert, men å forlange at datteren skal innstille seg på å få et genuint godt forhold til stemor, er dødfødt. Da må far og stemor heller prøve å lokke ut litt godvilje, og det krever at hun som et minimum får tillit til at stemoren ikke vil true hennes posisjon hos far.

Er hun gått helt i vranglås, ville jeg vært forsiktig med å gi henne noe materielt. Det er flott hvis hun oppfatter f.eks sminkehjelp som en interesse og et forsøk på å finne noe felles, men hun kan tolke ting i verste mening også. Hvis jeg var 14, hadde inntrykk av at stemor mislikte meg, eller kun ville smiske seg innpå meg for min fars skyld eller for at jeg skulle bli medgjørlig, og jeg trodde hun prøvde å kjøpe meg med en lipgloss, kunne stemor bare gått og gravd seg ned...

14-årige jenter er minefelt i seg selv. Her må far på banen for å prøve å gjøre dette så smertefritt som mulig. Han kjenner henne jo godt.

[Amalie_85]

får en bommbe at jeg fikk reaksjoner på innlegget mitt. for å oppsumere denne og andre stemor tråder så er konklusjonen som følger:

stemor skal like sine stebarn selv om de ikke liker henne å gjør alt de kan for å lage hennes liv til et hælvete.

stemor skal akseptere at hennes prioriteringer ikke bare kommer i 2 rekke men laaangt ut i rekken. før henne står barna og samboærns x og hennes andre barn.

stemor skal alltid være tilstede for sine stebarn, samtidig som hun skal holde seg diskret i bakgrunnen. minner meg nesten om muslimske tilstander.

stemor skal alltid være hyggelig og blid mot stebarna, også når de slenger med leppa til hu.

stemor skal ikke ha egne behov. husk, stebarna først.

stemor skal dele alle sine penger med stebarna. de må prioriteres før stemor kan kjøpe seg noe nytt.

hvis stemor har egne barn så må hun huske på at egne barn må komme etter stebarn.

var det noe mer da? føy gjerne på vis du synes noe mangler

det er forresten lenge siden vi har hatt noen friske stemor/ stebarn diskusjoner her.

←

mener du dette seriøst

vet jo at noen faktisk mener slike ting (skummelt)

jeg ville ikke ha akseptert å bli behandlet sånn.

ja jeg kommer i rekke etter barnet. Det hadde vel vært sånn om det hadde vært felles barn og. men å komme etter x. Neeei......

Jeg skal behandle barnet som om det hadde vært mitt barn, men aldri ta plassen som barnets mor. Så det vil og si at oppfører ikke barnet seg pent, og jeg vet dette er et område som både mor og far ville ha sagt noe i så gjør jeg det og. Jeg lar ikke et barn trampe på meg fordi det vet det kan, for stemor har ikke noe hun skulle ha sagt. Nei sånt blir det ikke bra av. Barn trenger grenser fra alle hold som skal oppdra!

[Gjest Vintersol]

får en bommbe at jeg fikk reaksjoner på innlegget mitt. for å oppsumere denne og andre stemor tråder så er konklusjonen som følger:

stemor skal like sine stebarn selv om de ikke liker henne å gjør alt de kan for å lage hennes liv til et hælvete.

stemor skal akseptere at hennes prioriteringer ikke bare kommer i 2 rekke men laaangt ut i rekken. før henne står barna og samboærns x og hennes andre barn.

stemor skal alltid være tilstede for sine stebarn, samtidig som hun skal holde seg diskret i bakgrunnen. minner meg nesten om muslimske tilstander.

stemor skal alltid være hyggelig og blid mot stebarna, også når de slenger med leppa til hu.

stemor skal ikke ha egne behov. husk, stebarna først.

stemor skal dele alle sine penger med stebarna. de må prioriteres før stemor kan kjøpe seg noe nytt.

hvis stemor har egne barn så må hun huske på at egne barn må komme etter stebarn.

var det noe mer da? føy gjerne på vis du synes noe mangler

det er forresten lenge siden vi har hatt noen friske stemor/ stebarn diskusjoner her.

←

Ja her har du vel oppsummert det meste ganske greit ser det ut til, og det er vel ikke mer å tilføye...

Kanskje bortsett fra at du er den voksne, og at du er den som må oppføre deg voksent, uansett hva en hormonell pubertal tenåring sier og gjør mot deg!

[Solskinn]

Er man sammen med en med barn ER far og barn først i rekka for hverandre, og ingen andre en far skal oppdra barnet.

Det er far som skal sette seg inn i konflikten og avgjøre hva som er greit og ikke greit, ovenfor hvordan datteren oppfører seg, stemor kan aliere seg med faren, men faren skal være den som står i første rekken i konflikten med datteren. Hvordan datteren behandler stemor er farens rolle å ordne opp i. Makter ikke faren denne rollen er det hans problem og ikke datteren som er skyldig. Far og stemor kan sette seg ned sammen og bli enige om hvordan de skal håndtere situasjonen slik at de er konsekvente og kommer med samme reaksjoner på oppførselen, men det er faren som har hovedansvaret for å opprettholde det en har vært enige om ovenfor datteren.

Altså må temor og far være enige om hva som skal skje når datteren oppfører seg dårlig mot stemor, stemor kan si til datteren(om faren ikke er til stede) at slik og slik har jeg og din far blitt enige om. Når faren kommer tilbake bør han snakke med datteren og si seg enig i hva stemor har sakt. På denne måten kan datteren se at hun ikke kan splitte dem og sette dem opp i mot hverandre, fordi far gog stemor står sammen som en alliert part.

Å kjefte på stedatteren, hevde at hun ikke vil klare komme mellom dem, ikke snakke med henne eller straffe henne på andre måter vil bare forverre situasjonen. Selv om hun nok fortjener dette av og til vil det ikke gjøre situasjonen noe bedre og problemet vil bare vokse.

Dessuten er datteren en del av faren, så det er nok den beste planen å strekke seg en lang del ekstra for å komme over ens med henne. Man ble jo ikke bare sammen med faren men med en familie, og da følger begge med på kjøpet! Makter ikke du og faren å håndtere hans datter er det dere to som har problemer sammen, og ikke datteren som er problemet.

Endret 21. februar 2007 av Gyngestol

[Gjest Gjest]

mener du dette seriøst 

vet jo at noen faktisk mener slike ting (skummelt)

jeg ville ikke ha akseptert å bli behandlet sånn.

ja jeg kommer i rekke etter barnet. Det hadde vel vært sånn om det hadde vært felles barn og. men å komme etter x. Neeei......

Jeg skal behandle barnet som om det hadde vært mitt barn, men aldri ta plassen som barnets mor. Så det vil og si at oppfører ikke barnet seg pent, og jeg vet dette er et område som både mor og far ville ha sagt noe i så gjør jeg det og. Jeg lar ikke et barn trampe på meg fordi det vet det kan, for stemor har ikke noe hun skulle ha sagt. Nei sånt blir det ikke bra av. Barn trenger grenser fra alle hold som skal oppdra!

←

tror ikkr det er så uvanlig at fars nye samboer må jenke seg å legge ferieplaner etter hva som passer seg for barnets mor f.eks. far må i mange tilfeller jenke seg etter mors galskap for å få lov til å ha kontakt med barnet. klart at stemors planer, holdninger og verdier kommer langt bak i leksa da. hvis stemor i tillegg har egne barn så blir også de i mange tilfeller berørt.

jeg tror nok også de fleste stemødre går inn i forholdet og rollen som stemor med en positiv instiling. men etter å ha levd som dørmatte i flere år for stebarna og deres mor, ja da blir man veldig negativ ettervært.

det værste i dette er at det er barna som er ofrene her, å ofte har ikke far noe han skulle sagt i forhold til mors måte å oppdra barna sånn at de blir akkurat di djevelungene overfor stemor som mor vil at de skal være.

[Gjest Gjest]

Husk at du har valgt situasjonen i større grad enn det hun har.

Gi henne tid, forvent samme høflighet og respekt som du selv gir henne, men ikke forvent at hun automatisk skal like deg selv om hennes far gjør det.