vår mor

[Gjest En datter]

Jeg er så lei av at både mine søsken og jeg opplever det samme med mamma. Hvis vi ikke svarer på telefonen på noen timer, ringer hun opp de andre og spør HVOR er de andre er nå og hvorfor ingen svarer?

Nå fikk jeg melding fordi jeg ikke har svart på telefonen i en ren protest fordi hun gikk langt over streken i helga. Nå venter hun besøk og jeg leser på meldingen at hun er sint fordi jeg ikke svarer. Hun prøver å lage avtaler for andre uten å spørre først. Etterpå blir hun skuffet fordi det ikke passet akkurat da...

Hun er snill, men hun forstår ikke at vi er voksne og at vi ikke kan være tilgjenglelige hele tiden selv om vi har mobil. Alle mine søskne er iriterte for de blir også plaget.

Jeg kan ikke stille diagnose, men hun virker overkontrollerende og manisk.

Hun klarer seg fint i hverdagen så det er ikke en gammel høne uten vinger. Hun har god økonomi, men hun skal kontrollere alt.

Hva skal jeg si til henne? Vi er som sagt flere søsken og en har sagt at låser hun seg inn (hun har jo reservenøklene til alle), vil hun aldri prate med henne mer.

Ja, mamma har truet med å låse seg inn også. Hun har ikke mine nøkler mer, for hun låste seg inn en dag og tok meg på senga.

Det nytter å prate med henne, men uken etterpå er det glemt...

Ingen av oss vil miste kontakten med vår mor, men hun går langt over streken og vil vite alt. Jeg har sluttet å svare når hun sier at "din søster er så vanskelig å få kontakt med men det er vel fordi hun er sammen med han xxx". Jeg vet at det er slutt, men jeg forteller det ikke til vår mor...

Må jeg svare på meldingen hennes nå? Hvis jeg ikke gjør det, ringer hun en av mine søskne og spør hvor jeg er samtidig som hun spør om foreksempel hva de gjorde i helga og i går...

[Frøken Freken]

Jeg ville svart på meldinga jeg, men sagt at jeg ikke hadde mulighet til å snakke og at hun fikk kose seg med besøket sitt.

Jeg vet ikke om dere søsknene har prøvd å si noe til henne samla, eller om dere sier ting hver for dere. Det kan være at hvis dere setter dere ned sammen og sier det dere mener at hun faktisk innser hva det er hun gjør. Det kan vel få motsatt effekt og, at hun blir virkelig rasende og ikke vil ha mer med dere å gjøre på en stund, men kanskje det kommer gjennom til slutt likevel.

Jeg har egentlig ikke noen gode råd, men jeg ville hvertfall svart på meldinga. Det å sende det videre til dine søsken gjør vel ikke saken bedre uansett.

[la Flaca]

Hvorfor i huleste har hun nøkkel hjem til barna sine?

Jeg har ikke noe annet råd enn at du får ta det opp med henne hver gang det er noe som irriterer deg, om det så blir hver eneste uke.

Jeg har en mamma selv som kan ergre på seg en gråstein. Det var ikke før jeg fylte 30 jeg fant ut at jeg ikke gadd mer tull fra henne, og siden har jeg gitt klar beskjed hver gang det er noe jeg ikke liker. Hun har fått helt hetta et par ganger, og jeg føler meg veldig slem. Men det er mest fair å være ærlig, og ikke minst virksomt. Mamman min har faktisk plukket av seg en hel del nykker, og det skulle ingen tro. Dessuten slipper jeg å gå og irritere meg...

[Gjest En datter]

Vi har aldri snakket med henne om det som vi opplever som et problem i felleskap, men alle har sagt i fra... Jeg kommer ikke til å plage mine søsken med dette nå, men jeg kommer til å fortelle det når vi møtes. Mamma har sikkert allerede ringt dem og hørt om de vet hvor jeg er og hva jeg driver med som ikke tar telefonen.

Jeg har svart på meldingen fordi jeg vet at jeg nesten var nødt av en praktisk årsak. Mamma har nøkler fordi hun har oppdratt oss til å tro at vi alltid kan miste nøklene våre pga. ran eller noe annet, og reservenøklene er tryggest oppbevart hos henne. Hun har ikke mine lenger.

Jeg er glad i henne men hun går langt over streken. En telefonsamtale i uken holder for meg.

Jeg er så oppgitt nå, for hun gir seg ikke. Hun vil ha daglig kontakt selv om hun ikke sitter alene og ikke har venninner. Det verste er at hun alltid vil vite hva vi gjør og hvor vi er og hvorfor vi ikke svarer på telefonen...

[Gjest Gjest]

Hvordan har du snakket med henne om dette?

Vær konkret. Si at det har hun ikke noe med og at hun må respektere privatsfæren din. Ikke mer. Skift tema.

Gå hver gang om det ikke blir bedre. Legg på røret om det så må være.

Moren din trenger å bli vekket. Om det skjer i samarbeid med søskene dine får det nok best effekt.

Lykke til!

[la Flaca]

Jeg er glad i henne men hun går langt over streken. En telefonsamtale i uken holder for meg.

Jeg er så oppgitt nå, for hun gir seg ikke. Hun vil ha daglig kontakt selv om hun ikke sitter alene og ikke har venninner. Det verste er at hun alltid vil vite hva vi gjør og hvor vi er og hvorfor vi ikke svarer på telefonen...

←

Da får du si akkurat det til henne da. Du orker ikke særlig mye kontakt med henne lenger sier du, og hun kan vente på at du ringer henne, ikke omvendt. Så får dere ta det derfra. Så kan du fortelle henne 100% ærlig hvorfor det er blitt som det er blitt. Hun kommer til å bli sint og su og lei seg, men det går over. Det blir ihvertfall ikke noe bedre av å la ting skure og gå.

[Gjest Gjesta]

Hvorfor i huleste har hun nøkkel hjem til barna sine? 

Mine foreldre har nøkkel til vårt hus, det har søsteren min også, jeg har nøkkel til dem. Greit å ha dersom det skulle være noe. Men nå bedrives det ikke misbruk av hverken nøkler eller tillit her da.

Jeg er en sånn mor som trenger å vite hvor barna mine er. Jeg trenger å vite hvor mine foreldre er, og hvor min søster er. Eller, ikke hvor egentlig, men om de har det bra. JA jeg har et kontrollbehov rundt dette. Men min familie elsker meg slik jeg elsker dem, og svarer derfor når jeg ringer. Min søster bare ler hver gang jeg har sett på nyhetene at det har vært en brann eller noe annet spesiellt rundt der hun bor, og jeg ringer til henne og spør om hun lever. Hun tar det for omsorg og kjærlighet, og det er akkurat det det er.