Bare jeg..

[Gjest Keycha]

Alltid når jeg møter nye mennesker, eller er på nye steder, opplever nye ting osv så tenker jeg som regel alltid: Dette skjer aldri igjen. Og med de nye menneskene jeg møter på nye steder og lar det gå en stund så tenker jeg at de er døde.. Som f.eks folk som har en side på nettet og ikke har vært aktive på flere år da tenker jeg at de er døde. Synes dette er så ekkelt. Er jeg unormal?

[Badlands]

Eg synest ikkje du er så unormal!

Men det er ekkelt å tenkje på slikt.

Eg har noko av det same, men meir retta mot meg sjølv. Når eg kjøper noko ordentleg og dyrt (som ein fin tollekniv el.l.) som har lang haldbarhet, tenkjer eg: Dette kjem til å vere siste gongen eg kjøper dette i mitt liv. Eller "Denne kjem eg til å ha heilt til eg døyr". Og så blir eg kjempelei meg for at eg skal døy

[Gjest Keycha]

Ja, det er ekkelt.. Tror jeg må oppsøke hjelp eller noe. Jeg er livredd døden, livredd for at noen rundt meg skal dø.. Helt grusomt. Vil ikke bli liggende i en kiste å råtne

[Gjest mata]

Jeg er hakket verre enn deg trådstarter, fordi jeg venter at folk svarer på sms selv om jeg ikke gjør det umiddelbart selv (er opptatt, sover, telefonen er på lydløs på hylla osv)

Men jeg kjenner folk som er verre dessverre...

Som går så langt at de spør andre "hvor jeg er" når jeg ikke svarer... og de blir irriterte fordi de kanskje vet hvor jeg er, men ikke liker å svare...!!!

[Nilde]

Jeg tenker sånn år det kommer til "steder". Dvs hver gang jeg er på et sted så kan jeg tenke, dette kan være siste gang jeg er her og jeg kommer aldri til å dra hit igjen.

[Gjest Vintersol]

Rar og unormal er du sikkert ikke, men du har en litt mørk tankegang kanskje?

[Solskinnsbolla]

Alltid når jeg møter nye mennesker, eller er på nye steder, opplever nye ting osv  så tenker jeg som regel alltid: Dette skjer aldri igjen. Og med de nye menneskene jeg møter på nye steder og lar det gå en stund så tenker jeg at de er døde.. Som f.eks folk som har en side på nettet og ikke har vært aktive på flere år da tenker jeg at de er døde. Synes dette er så ekkelt. Er jeg unormal?

←

DU er nok helt normal, men jeg synes det er unormalt å tenke slikt! det må jo ligge noe bak slike bisarre tanker om døden...

[Gjest Keycha]

Men hva? Jeg har hatt verdens beste barndom og jeg har verdens beste familie og venner. Har kanskje noe med det jeg har opplevd siste to åra. Har en bror som er alvorlig syk og har hatt veldig store problemer med kjærligheten. Vet ikke om det kan ha noe med det å gjøre? Er så utrolig knyttet til familien min.

[pellegrino]

Jeg tror ikke det er unormalt å tenke på døden. Litt rart kanskje, å tenke på døden til stadighet når du treffer nye personer. Men ikke unormalt!

Selv tenkte jeg veldig mye på døden da jeg ble mor til nr. 2. Ikke det at jeg gikk og trodde at jeg eller noen av de andre skulle dø. Jeg var heller ikke "redd for" at noen av skulle dø. Men faktum er at nå og da, når jeg skulle kose med den nyfødte, var det døden jeg tenkte på. Omtrent sånn at det lå en visshet i meg om at alle skulle dø en gang, til og med den som nettopp var født. En erkjennelse, nærmest.

Det har gått over nå. Ikke erkjennelsen, men tankene om det som pleide å komme.

Vi er nok ikke så unormale, tror jeg.