utblåsning fra ei frustrert frue...

[Gjest senora]

Må bare få det ut....Sikkert ikke alle som ville hisset seg opp, men jeg gjør det... Har to syke barn med opp til 40 i feber. Nr 3 er heldigvis ferdig med det. Når mine barn har så høy feber, så syns jeg det er tryggest at de ligger inne hos oss. Dette kan ikke mannen min forstå. Barna er 3 og 9 år. I forgårs gikk han surmulende og la seg på rommet til et av barna, mens jeg lå i dbsenga med en unge på hver side. Ble en travel natt med urolige barn og stadig sjekk på feber (hadde fått febernedsettende). Står opp med barna morgenen etter og lager god frokost til familien. Mannen kommer 1 time etter. Jeg spør med en humoristisk tone om han har sovet godt, og det har han. Spør ikke tilbake, men jeg får da sagt hvordan min natt har vært. Etter en liten stund tar han seg en tur på byen. Ok tenker jeg, han blir vel ikke så lenge...Men det tar over fire timer før han kommer hjem. Da har han ikke handlet inn til helga en gang, så det må jeg gjøre selv. Etter min lille handletur står jeg på kjøkkenet og forbereder vårrullene jeg skal lage til lørdagskosen. Det er da han presterer å komme og spørre om jeg er sur. Nei, jeg er IKKE sur sier jeg surt. Forstår ikke mannfolk noe som helst? I natt var det han som måtte ligge sammen med to sjuke barn (selv om han fremdeles ikke skjønner poenget) Hadde sovet dårlig. Heldigvis!

Er det bare meg, eller hadde dere hisset dere opp også?

[Gjest senora]

trådstarter igjen.......Glemte å si at jeg også i dag laget frokost til hele familien som jeg og mine barn spiste alene. Den slitne faren sto ikke opp før nærmere 11.

[Gjest Pet]

Det er da han presterer å komme og spørre om jeg er sur. Nei, jeg er IKKE sur sier jeg surt.

←

Hvorfor kunne du ikke sagt at du var sur? Han spurte jo!

[Saeria]

Tror cluet her er at gubb i det hele tatt presterte å spørre jeg.

Desverre er det en gang slik at enkelte menn må ha ting inn med teskje for å skjønne kvinner. Det er ikke alltid lett å skjønne seg på oss damene som ofte forventer at mennene i våre liv skal være tankelesere.

Men jeg hadde forventet litt forståelse fra mannen hvis det var mine unger (nå har jeg ikke unger da) som var sjuke og jeg ville ha dem hos oss for å kunne holde et øye med dem.

[:-) anna]

Noen ganger tenker jeg at jeg er en ganske bra mamma, men jeg ville vært en formidabel pappa.

[Gjest Tweek]

Du skulle ikke sagt at du ikke var sur selv om du sa det surt. Si at du er sur og hvorfor. Forklar han hvorfor du syntes barna deres skal ove med dere.

[Gjest blixen]

Noen ganger tenker jeg at jeg er en ganske bra mamma, men jeg ville vært en formidabel pappa.

←

Bra sagt! Forresten er det noe i den duren jeg trøster meg med hvis jeg ikke føler meg bra nok som mamma.

Ellers forstår jeg TS frustrasjon og det får meg til å huske de dårlige tidene med min ex; sto opp sent til helgefrokosten, bare bjeffet til meg og ungene, tok lite ansvar osv.

[Furstina]

Jag förstår frustrationen men borde du inte tagit tillfället och sagt att "nu är jag trött, jag går och lägger mig och sover middag" när han klev upp vid 11 och överlåtit barnen till pappan i stället för att låta honom gissa?

De flesta män är som känt ganska dåliga på att ta kvinnans hinter och önskningar när hon inte säger nåt. Kanske han trodde att han gjorde dig en tjänst som höll sig borta i 4 timmar?

Endret 18. februar 2007 av Furstina

[Amalie_85]

Vel.....jeg kan skjønne at noen vil ha de syke barna hos seg. Men jeg selv tror ikke jeg hadde orka det. Så akkurat det kan jeg forstå at mannen ikke vil. Men å gjøre som han gjør etterpå er jo bare teit. Han sov da fint alene så jeg skjønner ikke hvorfor han skal vite lite hensyn når han er i våken tilstand.

[Gjest Mayamor]

Må også bare kommentere et par ting:

* menn er ikke tankelesere: si hva du mener og men det du sier.

* ironi og sarkasme er ikke bra som brobyggere

* seng ville IKKE jeg delt med et sykt barn

* velger du å være florence nithinggale: bee my guest, men si hva du forventer - ikke vær martyr

* mobiltelefon er en grei ting

* spør om hans mening - ikke sikkert han tenker i samme baner som deg

Jeg hadde nok vært irritert om ikke samboer tok sin turn, men ville sagt ifra. Har nok år på baken samboende med rasen mann at jeg vet at tankelesere (selv det "opplagte"!!!) ser de ikke. Ikke nødvendigvis fordi de ikke gidder, men de er rett og slett en annen rase...

Og ellers synes jeg

:-) anna  Innlegget er lagt til I dag, 13:48

  Noen ganger tenker jeg at jeg er en ganske bra mamma, men jeg ville vært en formidabel pappa.

var morsomt og stemmer her også...

[Gjest senora]

trådstarter her.......

har forklart ham hvorfor jeg syns barna skal ligge sammen med oss når de er så syke. Syns av og til de kan forstå selv om vi ikke sier det rett ut... Har forresten sagt ifra flere ganger i årenes løp at jeg syns det er dumt at han blir borte i 4-6 timer når han sier han bare skal en liten tur.

[Twigi]

Heg er enig med mange av innleggene her.

Men en liten ting jeg ikke skjønner? HVorfor skal du ha en 9-åring oppe i senga di om natten? H*n blir neppe friskere av å ligge tett med både mor og søsken, og du mister nattesøvnen din.

Du er ergelig over at din mann ikke skjønner hint, men her har du tydeligvis overkjørt hans standpunkt. Kanskje han er sur på deg? Kanskje han blir drittlei av å være hjemme og bli møtt med masse usagte beskyldninger om "dårlig far" fra martyren mor? Tror jeg hadde rømt huset jeg også.

Enig med kommentaren over her om mobiltelefon. Og når han sier en liten tur (og du har opplevd det før) - avtal en tid, davel? Istedenfor å gå hjemme og bli sur.

Nei, noen ganger har jeg faktisk litt sympati med mannfolka. Men det er klart han også skal bidra, men så lenge du åpenbart vet best, så blir det også veldig vanskelig for ham å stille opp. Det blir jo galt uansett, ikke sant?

[Jens]

Jeg skjønner også mannen din som la seg på ett annen rom etter att du insisterte på å ha to syke barn i sengen. Hva godt kan det gjøre?

Og, som de andre sier. Menn må ha alt inn med t-skje.

[momo]

Jeg vil ikke ha syke barn i senga, de sover da bedre i egen seng. Spesielt store barn. Ville mannen min hatt barna i sengen når de var syke, ja da fikk han ha det selv. Jeg hadde ikke giddi det.

Og når han var ute, hadde jeg bare ringt og bedt han handle inn til helga, så hadde jeg sluppet det.

Og hadde jeg vært sur på han for ting, hadde jeg sagt det rett ut der og da.

Menn er ikke tankelesere.

[mariposa]

Synes ikke syke barn har noe i foreldrenes seng å gjøre. De bør ligge i sin egen seng. Så får mor eller far heller passe ekstra på gjennom natten,om sykdommen er ille. Skjønner godt at mannen din la seg et annet sted.

Men det er dumt at du står igjen dagen etter med alt arbeidet, og han "stikker" av. Tror du hadde tjent på å være mindre sur, og mer tydelig i din tale. Menn forstår klare meldinger sagt i et rolig tonefall. (tell til ti først).

Hva gjør han alle de timene han er borte forresten? Og har dere ikke mobiltlf?

[*Shira*]

Jeg mener syke unger IKKE har noe i foreldre sengen å gjøre når de er syke. De bør ligge i sin egen seng.

Og så blir jeg så utrolig oppgitt av trådstarter. Hva med å snakke ut med mannen din da, isteden for å påta deg martyrrollen. Og som mange andre her påpeker, menn er dessverre ingen tankelesere. Snarer tvert imort, de må ha det inn med mini teskje Det er så mange kvinner som har tanker og forventninger om hvordan ting skal være, men som dessverre utelater å fortelle mannnen om disse. Og blir derfor skuffet gang på gang...

Mitt råd til trådstarter er å si ifra med en gang, ikke hold det inne.

[Gjest Gjesta]

Jeg reagerer også på at du absolutt skal ha barna i sengen! De sover mye bedre alene i egen seng når de er syke og det gjør du også. Ingen er tjent med at mor har sovet dårlig når barna er syke.

At mannen ikke gjorde som du ville er vel kanskje ikke så rart siden han ikke er tankeleser

Slutt med tullet og fortell hva du mener. Ring og be han handle, og si ifra at du er sur hvis du er det!

Endret 20. februar 2007 av Vampyra

[Gjest gjesta]

når mine barn er syke så får de ligge i senga vår..... da hopper mannen

min inn på et av banerommene og så har jeg barnet/barna ved siden av meg... synst det er tryggest......

så er helt enig med deg trådstarter... stå på....

[Trampe]

Jeg er av den sorten som ikke vil ha barn sovende i min seng uansett, så om mannen min kom drassende med barna i senga ville jeg også blitt irritert. Ingen av oss får sove, kan det være bra for barna? Om mannen til TS har sagt at han ikke vil ha barna i senga og TS fremdeles vil ha de der skjønner jeg at han blir irritert.

...og hva er det der med at mor tar barna med i senga når de er syke, og mannen sover i en annen seng? Jeg hadde ikke godtatt det om jeg var pappa. Hvorfor skal han måtte flytte ut av senga si? Barna har sin egen seng, og voksensenga er det bare mamma og pappa som skal sove i. Ferdig med det. Barna blir da ikke noe friskere av å ligge i ei stor seng? Kanskje et sidespor, men..

Jeg skjønner godt at du blir frustrert, TS, men enkelte menn er verre enn barn. De må ha ting inn med teskje, og sier du at du ikke er sur tror de faktisk på deg selv om de skulle ha skjønt det motsatte...

Neste gang sier du ting akkurat som de er. Da vet han hvor han har deg, og kan handle ut fra det.

[*Mocca*]

Hender vi har minstejenta på 16 mnd i senga når hun er syk, men det er hvis hun har veldig høy feber og vi vil holde litt ekstra øye med henne. Hvis gutten får på 4 år er veldig syk og dårlig, hender det han vil ligge i nærheten av oss, da flytter vi heller madrassen inn på rommet vårt, han ligger på gulvet, og såfort vi kan er det tilbake på rommet. istedenfor at vi skal løpe frem og tilbake opp og ned trappa hele tiden. Vi sover mye bedre alle sammen, barna er roligere når de er i nærheten av oss og vi sover bedre fordi barna sover bedre. Men vi prøver hovedsaklig å ha ha dem i egen seng, og heller hvis det er problemer tar vi dem inn til oss.