Hvorfor er kjærlighet så vanskelig?

[My Fair Lady]

Hei!

Jeg er 26 år. Vært gift i et halvt år med mannen jeg har vært sammen med i snart 6 år. Har hele veien visst at det er han jeg vil ha, men nå har jeg mange rare tanker i hodet. Mannen min har jobbet og vært mye på kurs i høst så jeg har vært mye alene. Når jeg er alene holder jeg på å bli gal av alle tanker om alt mulig rart som kommer frem. Men den verste er tanken på om hvordan hadde det vært å være singel? Hvorfor gifta jeg meg? Hvorfor flytte ikke vi fra hverandre for 2 1/2 år siden da det var en del problemer? Vi rydda opp da og begynte etterhvert planleggingen av bryllup.

Vi hadde det bra da, men nå begynner jeg å lure litt. Jeg kan ikke tenke meg og skilles. Det blir helt feil for meg. Er litt "snill pike" som gjør det som jeg tror forventes av meg. Men nå er jo tiden inne for snart å få barn, kjøpe hus og flytte ut av byen...

Utvendig har vi det bra, svarer alle som spør hvordan går det? Jo takk, bare bra. Ikke noe nytt. mens inni meg får jeg mest lyst til å rope stopp! Og rive opp i alt trygt. Flytte for meg selv, skifte jobb, være singel og gjøre det jeg ikke har gjort før. Men samtidig er det den "snill pike" tingen som henger i meg. Vil ikke såre familiene med en skilsmisse. Vi har det jo egentlig bra, bra nok i alle fall.

I tillegg til disse følelsene mine, så er det så klart andre følelser. Det er en fantastisk gutt som jeg gjerne skulle kjent om jeg var singel. Vi jobbet sammen før og alltid hatt en godt tone. En felles kollega sa til meg at han respekterer det jeg har med mannen min, men hadde jeg ikke vært gift hadde ting utarta seg annerledes. Det tror jeg og, men det er litt seint nå.

Så jeg går rundt og dytter unna noen rare følelser for en flott person, mens jeg prøver å finne ut hva jeg egentlig føler for mannen min. Er det en vane, eller er det ekte kjærlighet?

Det skal legges til at det ikke er lurt å se på klissete amerikanske kjærlighetsfilmer oppi alt detta...

Nå virker det kanskje som om jeg ikke er glad i mannen min da. Jeg er det altså, vi har mye moro og fint sammen, men det er noe som mangler.

Er det noen som har det på samme måte, eller har hatt?

Jeg tar gjerne i mot råd.

[Gjest Heloise]

Vet ikke helt hva jeg kan si jeg, annet en kjenn på følelsen og hva hjertet har å si.

Dette er nok noe mange i forhold opplever i ny og ne, jeg har også motstridende følelser rett som det er men når jeg vet jeg elsker han.. så er det veldig enkelt.

Mye kan ha noe å si her, månen kan ha sin påvirkning (det er jo en grunn for at det heter LUNAtic og ja, månen har sin innvirkning på mennesker, det merker jeg på jobben min...) og dagsformen ellers kanskje. Ting går stadig opp og ned, men hovedtipset er nok, hør på hva hjertet har å si.

For meg hjeper det veldig å huske tilbake da jeg var helt nyforelsket, og sloss for å få han (dette gjorde jeg i mange år...), og hvordan ting føltes da. Da blir jeg nyforelsket på nytt og når jeg ser han blir jeg så glad! Viktig å minne seg selv og hverandre på hvor bra man har det sammen og hvor glade man er i hverandre