Business and pleasure

[Gjest Gjest_Snuppa_*]

Har en mann som reiser mye i jobben. Flere dager i strekk. Vet at det er mye festligheter, sene kvelder, flørting etc. Ok, for vi har et ok forhold.

Men jeg sitter jo hjemme da. Vi har ingen familie der vi bor, er relativt nye her, og har derfor få venner. Og jeg er jo så begrenset med å komme meg ut når han hele tida er borte, så jeg får jo ikke egentlig mulighet for å bli kjent med folk utover den kontakten jeg kan ha på dagtid. Jeg jobber. Føler meg ofte som enslig mor.

Har prøvd å ymte frempå om at jeg skulle reise av og til jeg også. Med venninner som bor andre steder. Men det blir jo bare ferie. Han nekter ikke, men blir litt sånn - "Hvorfor det, da? Vi kan da reise på ferie sammen? Med eller uten barna." Og så får jeg nesten litt skyldfølelse, for han er jo på business, tjener penger osv, jeg ber jo bare om pleasure-reiser for min egen del. Klare ikke helt å finne god nok grunn for å reise uten han. Kanskje er jeg litt misunnelig på at han kan stå og henge i baren med noen han finner interessant på et eller annet hotell (ikke at det i seg selv tiltaler meg, men jeg sitter jo som ei grå mus her hjemme, mens han har hele verden som lekeplass).

Vet ikke helt hva det er jeg føler på akkurat nå...

[Gjest niomi]

Neste gang du tenker sånn vit at å reise mye med jobben er veldig slitsomt, da man i praksis er på jobb 24 timer i døgnet. Mye business, lite pleasure, og de sene kveldene man har, har man fordi det er påkrevet av kunder/businesspartnere.

[Gjest Gjest]

Ta en skikkelig venninnetur da vel? Hva er galt i det?

[Gjest Don Giovanni]

Har en mann som reiser mye i jobben. Flere dager i strekk. Vet at det er mye festligheter, sene kvelder, flørting etc. Ok, for vi har et ok forhold.

Men jeg sitter jo hjemme da. Vi har ingen familie der vi bor, er relativt nye her, og har derfor få venner. Og jeg er jo så begrenset med å komme meg ut når han hele tida er borte, så jeg får jo ikke egentlig mulighet for å bli kjent med folk utover den kontakten jeg kan ha på dagtid. Jeg jobber. Føler meg ofte som enslig mor.

Har prøvd å ymte frempå om at jeg skulle reise av og til jeg også. Med venninner som bor andre steder. Men det blir jo bare ferie. Han nekter ikke, men blir litt sånn - "Hvorfor det, da? Vi kan da reise på ferie sammen? Med eller uten barna." Og så får jeg nesten litt skyldfølelse, for han er jo på business, tjener penger osv, jeg ber jo bare om pleasure-reiser for min egen del. Klare ikke helt å finne god nok grunn for å reise uten han. Kanskje er jeg litt misunnelig på at han kan stå og henge i baren med noen han finner interessant på et eller annet hotell (ikke at det i seg selv tiltaler meg, men jeg sitter jo som ei grå mus her hjemme, mens han har hele verden som lekeplass).

Vet ikke helt hva det er jeg føler på akkurat nå...

←

Jeg ville uansett tatt denne "følelsen" på alvor. Du er ikke alene om å ha slike parforhold. Kanskje du bør prate litt mer med ham, og se om det er en mulighet for at han kan reise litt mindre i en periode, for å være mer sammen med deg og familien? Var i et slikt forhold selv, hvor jeg reiste og var borte i dages- og ukesvis om gangen. Jeg fant etterhvert ut at hun klarte seg rimelig godt på egen hånd, uten at det ligger noe positivt i det om du skjønner.

Det du føler på nå er et tegn på at du og dere trenger en endring i tilværelsen. Ikke gi deg før du blir tatt på alvor. Det er somregel ingen problemer med å endre på reisedøgn for ham. Ingen er uerstattelige i det de driver med, det er bare mange av oss som går rundt og tror vi er det. For arb.giver er det viktig at ting fungerer på hjemmefronten også, så dette vil det helt sikkert bli vist forståelse for. Det er tross alt du og dere som er viktigst, ikke jobben. Men vi menn er ikke alltid så mottakelige for sånne små hint om at "kanskje jeg skulle reise litt til en veninne". For oss høres det ut som om du vil reise til en veninne. Det høres ikke ut som om du vantrives i situasjonen du er i. Husk det. Lag en litt "big-deal" av det og ta det opp når han har tid/når du har fått ham til å ta tid til en slik prat. Lykke til