Gjest Gjest Skrevet 17. februar 2007 #1 Skrevet 17. februar 2007 Ser det er innlegg her om psykiske lidelser der mange har erfaringer osv. Er det noen som har erfaringer med personer med generalisert angst lidelse eller GAD??
gompen Skrevet 18. februar 2007 #2 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har diagnosen GAD... så jeg har lang erfaring med sykdommen
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #3 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har det også, men får medisiner for det så jeg er så og si symptomfri nå... Etter at jeg begynte på medisiner har samboeren min sagt at jeg har hatt mindre humørsvingninger... Bekymrer meg kanskje litt mer over ting enn friske folk gjør, men tror ikke angsten gjør meg til en dårligre partner egentlig... er veldig kreativ, morosom og trofast mot kjæresten min...
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #5 Skrevet 18. februar 2007 At man hele tiden har angst... mer eller mindre... en urolig følelse i kroppen...
gompen Skrevet 18. februar 2007 #6 Skrevet 18. februar 2007 Beskrivelse av GAD, for du/dere som lurer... http://www.hieronimus.org/cgi-bin/hieronim...d=artikkel.show
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #7 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har det. Det var mye verre før. Det jeg har opplevd ganske mange ganger er at folk har trodd at jeg har vært feig, slapp, giddalus etc. selv om jeg har forklart at det hadde med angst å gjøre. Så har de selv opplevd noe lignende for en kort stund og skjønner plutselig hvor utrolig vanskleig ting kan være når du har angst, uten at du kan gjøre noe med det i øyeblikket. Så en tommelfingerregel er å ha en stor porsjon ydmykhet ovenfor hva den som har angst sier om hvordan ting er for dem. Alikevel trenger mennesker med angst å utfordre seg selv, så her er det en balansegang.
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #8 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har det. Det var mye verre før. Det jeg har opplevd ganske mange ganger er at folk har trodd at jeg har vært feig, slapp, giddalus etc. selv om jeg har forklart at det hadde med angst å gjøre. Så har de selv opplevd noe lignende for en kort stund og skjønner plutselig hvor utrolig vanskleig ting kan være når du har angst, uten at du kan gjøre noe med det i øyeblikket. Så en tommelfingerregel er å ha en stor porsjon ydmykhet ovenfor hva den som har angst sier om hvordan ting er for dem. Alikevel trenger mennesker med angst å utfordre seg selv, så her er det en balansegang. ← Hei. TS her.. Hva mener du med å ha en stor porsjon ydmykhet ovenfor hva den som har angst sier osv..VAr litt uklart for meg? Ellers takk for svar.
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #9 Skrevet 18. februar 2007 TS igjen. Det jeg lurer på er om det er noen som lever med, har eller kjenner noen som har GAD. Hvordan er det??
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2007 #10 Skrevet 18. februar 2007 Jeg mener at hvis jeg sier at angsten min gjør det altfor vanskelig for meg å gå på en fest eller gjøre visse ting så er det mest sannsynlig riktig. Det jeg har opplevd er fundamentalt annerledes enn den usikkerheten og småangsten folk flest opplever en del av. Jeg har gått i flere år og nærmest 24 timer i døgnet hatt en angst som er like sterk som heavy eksamensangst eller den angsten du føler hvis du skal holde ett foredrag. I provoserende situasjoner som på en fest, kunne angsten være så enorm at den er på nivå med det du føler når en stor sterk kar har tenkt å banke dritten ut av deg. Slik kan det også være selv om jeg tilsynelatende ser ut som jeg har det helt fint. Man lærer etter hvert å alikevel fungere og å skjule det. Så godta det en med angst sier om hvordan noe føles og hvor vanskelig det er. Din usiikerhet i forhold til ting kan ikke sammenlignes med hans, hvis han virkelig har angst. Dette vet jeg fordi jeg nå i hovedsak er ute av det. Jeg ser hvor mye lettere sosiale sammenhenger er for meg nå. Et annet eksempel er at jeg tidligere ikke fikset studiene mine særlig bra, mens jeg nå har jobbet 60 timers uke og fått glitrende karakterer på et eliteuniversitet. Selv om jeg prøvde å forklare hvordan ting hang sammen tror jeg de fleste egentlig mente jeg var slapp. Når dette er sagt må man hele tiden tøye sine egne grenser for å komme ut av angsten. Du må gjøre de tingene du er redd for slik at du kan se at det alikevel går bra. Utfordringen for en utenforstående er balansen mellom å sørge for at den som har angst føler at de får annerkjennelse for de særegne vanskelighetene de står ovenfor og hjelpe dem med å utforde angsten så de får mestringserfaringer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå