Mener du ditt barn er som "alle" andre

[Gjest Mayamor]

Mener du ditt barn er

som alle andre eller bedre enn alle andre?

Jeg føler en del foreldre mener deres barn er uten skyld.

Skjer en konflikt er det alltid den andres feil.

Jeg snakker ikke om holdninger her inne på Kg.

Jeg snakker om holdninger IRL.

Jeg snakker om den gangen du får en telefon fra en lærer som sier at ditt barn ikke har vært grei. Om den gangen en annen forelder sier noe negativt om ditt barn. Den gangen naboen ringer på døren.

Sier du: "jeg skal undersøke - dette var leit å høre, men takk for at du sa i fra" eller "hva mener du med det - er ikke så sikker på det nei!"

Er du den som mener at dersom ditt barn har gjort noe galt beror det hele på en lei misforståelse som barnet ditt uforskyldt har kommet opp i. Ditt barn ber om unnskyldning selv om det egentlig ikke var dens feil, men "takket være" sin gode oppdragelse ble det gjort. Det er det andre barnet sin feil egentlig og det beste ville vært om det barnet ble tatt ut av undervisningen eller bare flyttet...

Eller er du av den oppfatning at mitt barn godt være en del av konflikten, men ikke alene. Saken har alltid 2 sider (ofte 3 da sannheten ligger midt i mellom!). Du går inn i en åpen dialog hvor barnet skjønner at du ikke er mot eller med det men prøver å finne ut hvordan løse problemet uten at noen sitter igjen som syndebukk. At når denne saken er løst er den ute av verden - og blir ikke påminnet "til evig tid".

Eller tar du umiddelbart side mot barnet ditt da du "vet" hvilken "dritt" det kan være? Barnet vet at det ikke har støtte i deg som forelder og gidder ikke ha en åpen dialog fordi det "nytter ikke" uansett i dens øyner.

Debatt.

[Gjest Mayamor]

Sier den ene parten: Ja mitt barn kan godt å ha vært med på denne konflikten og dette må vi løse. Tar den på seg "all" skyld? Eller innser den at sitt barn ikke er feilfritt?

Sier den andre parten samtidig: Nei mitt barn er ikke slem! Den andre får tøyle sitt barn for dette går ikke lenger. Begår denne en ansvarsfraskrivelse eller virker den mer troverdig enn førstemann? Eller omvendt?

Hvem ville du hatt mest tiltro til?

[Gjest Lovely]

Nei, mine barn er ikke "englebarn", de har gjort sin del av ugang ja, hehe.

Nå har jeg ikke fått noen telefoner hjem, ei heller har det kommet noen på døra, men det kan komme av at jeg ikke har problemer med at andre irettesetter barna mine

Utover det synes jeg det er greit at alle parter i en konflikt får uttale seg, og at det blir bedt om unnskyldning hvis det er på sin plass, og at det er lettere å få ut sannheten hvis man ikke halshugger de skyldige.

[Gjest Lovely]

Sier den ene parten: Ja mitt barn kan godt å ha vært med på denne konflikten og dette må vi løse. Tar den på seg "all" skyld? Eller innser den at sitt barn ikke er feilfritt?

Denne innser at barnet ikke er feilfritt.

Sier den andre parten samtidig: Nei mitt barn er ikke slem! Den andre får tøyle sitt barn for dette går ikke lenger. Begår denne en ansvarsfraskrivelse eller virker den mer troverdig enn førstemann? Eller omvendt?

Denne begår ansvarsfraskrivelse.

Hvem ville du hatt mest tiltro til?

Den som innser at barnet kan ha feil, og som søker å løse konflikten.

[Gjest Mayamor]

Takk for svar, Lovely. Enig med deg.

Har en konkret konflikt i tankene når jeg skriver her må jeg innrømme. Den ene foreldren påpeker at begge har feil og brutt en avtale om å være snille med hverandre. Den andre svarer da sier jo du selv at ditt barn har skyld - ikke mer å diskutere da mitt barn aldri ville gjort/sagt slik. Lite konstruktivt med andre ord.

Lurer derfor på hvor mange foreldre som mener deres barn er "feilfri"... Mange er av den bastante meningen at gir en barnet de rette grunnverdier (som selvsagt er refleksjon av foreldrene...) - kan ikke barnet gjøre noe galt og foreldrene blir ergo ikke satt i et dårlig lys... Kjenner flere slike foreldre IRL jeg altså...

[Gjest Vintersol]

Jeg er den som sier: "kom inn, la oss snakke med xxx! Dette skal vi finne ut av og finne en løsning på."

Men jeg skjønner godt hva du mener, vi har noen slike foreldre her også...

Eksempelvis: 4 barn ble tatt for å naske blyanter på skolen, de hadde alle vært sammen om det. 3 av dem ble straffet, mens den 4. var "uskyldig". "H*n var bare med de andre, men tok ingenting selv..."

[Brunhilde]

Vi vil vel gjerne tro alt godt om egne barn og glemmer kanskje at det er nettopp det de er, barn.

Jeg håper og tror at jeg har vært en forelder som mener at en sak alltid har minst to sider. En dag vi satt og snakket sammen sa ihvertfall 16-åringen følgendene:

"Da jeg var liten og kom og sladret på noen, så svarte du alltid, hva gjorde du? Det irriterte meg da, men nå ser jeg at det var riktig."

Jeg syns det var en fin bekreftelse på at vi prøvde å analysere situasjoner, dessuten tror jeg det lærte ungen å se ting fra flere sidere.

Allikevel vet jeg at jeg ville stå last og brast med mitt barn hvis det ble anklaget for noe og var uskyldig, det skjer nemlig det også, noe jeg tror er viktig å ikke glemme midt oppi det hele.

Edit: trykkleif

Endret 18. februar 2007 av Brunhilde

[Jens]

Han er vell som alle andre, bare søtere..

[Gjest *Tara*]

Vi vil vel gjerne tro alt godt om egne barn og glemmer kanskje at det er nettopp det de er, barn.

Jeg håper og tror at jeg har vært en forelder som mener at en sak alltid har minst to sider. En dag vi satt og snakket sammen sa ihvertfall 16-åringen følgendene:

"Da jeg var liten og kom og sladret på noen, så svare du alltid, hva gjorde du? Det irriterte meg sa, men nå ser jeg at det var riktig."

Jeg syns det var en fin bekreftelse på at vi prøvde å analysere situasjoner, dessuten tror jeg det lærte ungen å se ting fra flere sidere.

Allikevel vet jeg at jeg ville stå last og brast med mitt barn hvis det ble anklaget for noe og var uskyldig, det skjer nemlig det også, noe jeg tror er viktig å ikke glemme midt oppi det hele.[/color]

←

Jo, det er greit nok - dersom du har vært vitne til hendelsen. Men man må være rimelig naiv om man sluker barnas egne utsagn. For jeg har vel enda til gode å oppleve at barna mine har innrømmet skyld uten videre.

[Brunhilde]

Jo, det er greit nok - dersom du har vært vitne til hendelsen. Men man må være rimelig naiv om man sluker barnas egne utsagn. For jeg har vel enda til gode å oppleve at barna mine har innrømmet skyld uten videre.

←

Hvordan kunne du tolke det jeg skrev til at jeg "sluker barnas egne utsagn"?

Jeg har opplevd at mitt barn har innrømmet skyld mer enn en gang, jeg har også opplevd at h*n har kommet og fortalt om skyld uten at det har vært nødvendig på noen måte. Årsaken er kanskje den at jeg alltid har oppfordret til ærlighet, ikke vet jeg, jeg vet bare at det er slik. Og ja, det er noe jeg også har fått bekreftet fra skolen da h*n var barne- og ungdomsskoleelev. Kanskje jeg har vært spesielt heldig, jeg tror nemlig ikke jeg er en spesielt god forelder, heller sånn passe gjennomsnittlig.

Man skal vel i utgangspunktet ha tillitt til barna sine, hvordan skal de ellers kunne vokse opp og bli til å stole på? Jeg forteller ihvertfall min unge at jeg setter pris på at jeg kan ha tillitt til og stole på *den* i hverdagen, det er faktisk utrolig viktig for meg.

Edit: unødvendig setning.

Endret 18. februar 2007 av Brunhilde

[Amalie_85]

Nå har ikke jeg barn, men min "stesønn" er jeg jo veldig gla i. Og jeg syns ikke han er som alle andre (men det har veldig med at jeg syns det blir feil å si, for jeg ser alle barn som individer, de er alle forskjellige) men han er ikke noe bedre enn ett annet barn.

Ville hørt en sak fra begge siden før jeg ville sagt at "stesønn" er uskyldig!

[J.K. Rowling]

Min lille røverjente er nok ikke noe bedre enn andre barn nei.

[Gjest Mayamor]

"Da jeg var liten og kom og sladret på noen, så svare du alltid, hva gjorde du? Det irriterte meg sa, men nå ser jeg at det var riktig."

Jeg syns det var en fin bekreftelse på at vi prøvde å analysere situasjoner, dessuten tror jeg det lærte ungen å se ting fra flere sidere.

Allikevel vet jeg at jeg ville stå last og brast med mitt barn hvis det ble anklaget for noe og var uskyldig, det skjer nemlig det også, noe jeg tror er viktig å ikke glemme midt oppi det hele.

←

Min sønn mener jeg alltid skal vite alt. Hvorfor ikke bare tro ham? Så kan de andre tro deres barn?

Han er vell som alle andre, bare søtere..

←

Godt du setter en bak setningen og barnet ditt er så lite at du ikke helt vet hva du kommer opp i om noen år...

[Ona]

Jeg liker å innbille meg at barnet mitt er snillere og mer lydig enn gjennomsnittet, men vet at h*n er verken bedre eller verre enn andre.

Jeg har fått tilbakemeldinger på at h*n er snill, kjekk og pliktoppfyllende, men vi har også hatt våre runder med problemer. Vi som alle andre. Som Brunhilde sier, så føler man jo at man må stole på sitt eget barn, men har hatt prat om hvor viktig det er at man alltid ser en sak fra to sider. Foreldre vil vel svært gjerne kjempe for sitt barn med nebb og klør, men det er minst like viktig at vi også innser at våre barn kan gjøre feil. De som oss voksne.

Småproblemer foretrekker jeg at barna order opp seg i mellom, men er det større konflikter, ønsker jeg alltid å få høre historien til begge parter, og gjerne fra andre som ikke er innblandet, men som har opplevd konflikten.

[Gjest Miss Guided]

Nei, mine barn er ikke "englebarn", de har gjort sin del av ugang ja, hehe.

Nå har jeg ikke fått noen telefoner hjem, ei heller har det kommet noen på døra, men det kan komme av at jeg ikke har problemer med at andre irettesetter barna mine

Utover det synes jeg det er greit at alle parter i en konflikt får uttale seg, og at det blir bedt om unnskyldning hvis det er på sin plass, og at det er lettere å få ut sannheten hvis man ikke halshugger de skyldige.

←

Det samme her.

[Gjest vsn]

Ungene mine er (selvfølgelig) best. Men litt skit på vingene har de også. Så hvis noen mener de har gjort noe galt må jeg jo ta det alvorlig. Jeg avfeier det ikke (har lært...).

Kom til å tenke på en episode:

Guttungen på 6,5 år fortalte meg at nabogutten (3 år eldre og de lekte mye ilag) hadde ødelagt en postkasse. Hadde hevet stein på den. Vi bodde da i selveierleilighet med ørtåførti naboer, så det var en av naboenes postkasse som var ødelagt. Jeg tok naboungen for meg å sa hva sønnen min hadde sagt. Da sa han at min sønn hadde også gjort det. Jeg: "Neinei, ***** gjør ikke sånt". Måtte likevel spørre han om det var sant, og da tilsto pøbelungen. Trodde for godt om mitt lille englebarn

De måtte spleise på ny postkasse til naboen. Og sønnen min måtte pent be henne om unnskyldning. Han var skikkelig nervøs da, så jeg håper han lærte. Hun naboen tok det heldigvis pent. Han gikk også glipp av ukelønna til postkassa var betalt

[Gjest Miss Guided]

Ja, det gjelder å holde hodet kaldt og komme med noen motspørsmål for englebarna "glemmer" ofte det de selv har gjort.

[Hermula]

Selvsagt er mitt barn best

For meg!!!

Men ... uskyldig i ett og alt er hun nok ikke, og vil vel aldri bli heller