Prioritere venner eller kjæreste...

[Gjest Gjest]

I den fasen da dere holder på å bli kjent med en dere er forelsket i, men ikke er sikre på om det blir noe mer... hender det da at dere takker nei til å gå ut med venner? Sånn for liksom å holde dagen ledig hvis han vil finne på noe... er man en skikkelig dårlig venn hvis man sier Nei eller Kanskje til venner, og prioriterer daten foran? Jeg synes i hvert fall det er bedre enn å takke ja til venner først, og så avlyse siden. Og jeg vet bare at hvis jeg skulle si nei til daten så ville jeg ikke hatt det hyggelig med vennene. Men bare tenkt at nå gidder han sikkert ikke ringe igjen han ville jo sikkert det hvis han virkelig er interessert da. Men hvorfor ta sjanser, liksom

[Gjest niomi]

Jeg har aldri giddet å holde av dager "sånn i tilfelle". Dersom dette er noen som seriøst vil bli kjent med deg, vil jo denne personen sette pris på at du er selvstendig og har et eget liv uavhengig av h*n. Dessuten er det viktig å ta vare på vennene sine også selv om man er oppover ørene forelsket.

[Gjest TS]

Det hører med til historien (prøver å forsvare meg litt her) at han veldig ofte er opptatt med jobbting på kveldstid, så det er ikke så ofte det passer for han. Kan gå en uke eller to mellom hver gang jeg får møtt ham, så da er det litt kjipt å miste sjansen når han får tid

[Gjest niomi]

Jaha - høres ut som et fantastisk utgangspunkt for et forhold - han skal sette agendaen hele tiden, og du kryper til han de gangene han prioriterer deg. You go, girl!

(Aldri om jeg hadde giddet. Aldri)

[hjertesukka]

Jeg tror du vinner i lengden på å ikke sitte og vente på telefon, og som sagt over her, vis fyren at du har et liv utenom som du også proriterer av og til. Å være lett tilgjengelig er ikke alltid en fordel. Hvis fyren er seriøst interessert, prøver han igjen- garantert!

[Gjest TS]

Men jeg har lyst å treffe ham mye oftere, ikke sjeldnere. Om det virker desperat får så være, men synes ikke det er så mye å treffes en gang hver eller annenhver uke. Er ikke sånn at jeg kryper til han, men vil treffe han mest mulig. Er det så rart da

[Gjest niomi]

Klart jeg skjønner at du vil treffe han mest mulig, men slik det er nå foregår jo alt på hans premisser! Og selv om han er opptatt med "jobbeting" mye på kveldstid kan ikke jeg skjønne at han ikke har noe tid til å treffe deg. Noen kvelder har han vel fri/slutter tidlig i disse periodene, og hva bruker han kveldene til da? Trening, venner, alenetid? Du blir i såfall prioritert rimelig langt ned, og det gir uansett en rimelig skjev fordeling av "maktbalansen" i forholdet. Og hvordan skal dere kunne bygge opp et godt forhold dersom han ikke prioriterer deg?

Dersom han har gode grunner til ikke å kunne treffe deg oftere, bør han ihvertfall ta seg bryet med å lage ordentlige avtaler med deg, i forholdsvis god tid. Noe han nok sikkert kommer til å måtte gjøre dersom du en gang i blant sier "nei, jeg har andre planer" når han ringer deg og vil treffes samme kveld/kvelden etter fordi han "tilfeldigvis" har tid.

[Gjest Gjest]

Du må finne en middelvei. Venner er noe du kanskje skal ha livet gjennom, mens kjærester kommer og går.

[Akasha]

Ikke sitt og vent på at han kanskje skal vise interesse.

Om han foreslår et tidspunkt å treffes på som du er opptatt, så sier du at du dessverre har planer akkurat da, men gjerne vil gjøre en annen avtale.

Slik har dere klare planer for når dere treffes.