X er og Y er og barn?

[Gjest Gjest_mina_*]

Dette er sikkert ikke rette forumet men det er så lenge siden jeg har vert her at jeg husker ikke bruker og passord på barn etc. Det får gå..

Men saken er den at jeg og min X har en sønn på snart 13år. Han er enebarn. Han bor med meg og siden det bare er oss to så roter vi lite har klare regler for hvem som har ansvar for osv. Han er en rolig og snill gutt som ikke helt er kommet i fjortis krise.

Han har siden vi ble skilt vert hos far annenhver helg osv. Far har gitt han mye med tanke på penger og ting så han har alt. Far har også, noe han inrømmer selv en tendens til å irettesette gutten for så å angre seg med å kjøpe ting. Dette er noe som er et evig samtale tema, eller krangletema blir vel mere rett..

Nå har far funnet seg en dame. Hun ¨har 5 barn og da helt klart strenge regler for huslige plikter osv. Hvem som kan få noe når og da m.m. Det sier seg selv at det er litt annerledes i dette huset enn hjemme hos meg.

Gutten vår skal nå bare følge disse reglene, forstå de og etterleve de ellers får han kjeft. I tilegg driver de med straffer som husarrest. Dette er imot mine prinsipper om barneoppdragelse. Gutten er frustrert og er begynt å ta det ut på skolen osv. Gutten bor hos meg og har gjort det i 8 av sine 13 år. Det er umulig for et barn i min verden i all fall å bare forandre seg..

Er det noen som har erfaring i slike konflikter eller hva det nå er.. Dette er jo blitt mitt problem.. OG det er veldig vanskelig.

[Gjest Silmarill]

Hos deg har han dine regler og hos far er det andre regler!

Først og fremst bør du og barnefar prate sammen om regler mht. barneoppdragelse, ellers blir barnet ditt forvirret! Dette er deres felles ansvar ovenfor gutten.

Jeg forstår at far og fars samboer har andre regler enn du har, da de faktisk har 5 barn å forholde seg til, mens du har ett barn å forholde deg til.

Det er viktig at barnefar forteller nøye om reglene i deres hus, og sønnen din er jo 13 år og bør vel klare å følge disse reglene, de få gangene han er der!(?)

Håper for barnet ditt sin skyld at det ikke bare er kjefting og husarrest på han, de gangene han er sammen med far og fars "nye" familie?

1) Han syns vel det er hyggelig å være hos pappa også?

2) Hva slags regler er det der som han ikke kan eller vil følge?

3)Hva er det han får husarrest for?

4)Syns DU at reglene er urimelige?

Litt vanskelig å svare syns jeg før du har svart på noen eller alle av disse 4 spørsmålene

[Gjest Gjest]

1) Han synest det er hyggelig ja, men blir frustrert og sint når han kommer hjem. Griner mye.

2)Det er ikke noen spesifikke regler men eks, husarbeide som er annenhver helg like mye som han hjemme gjør på en uke. Støvsuge, rydde, gå med boss og å passe små barn. Dette er drøyt mye synes jeg. Han har jo plikter her også.

3) Husarresten er for å komme forsent hjem til midagg osv

4)Ja reglene er urimelige.

Far vil ikke diskutere dette. Det er den nye damen sine regler ikke hans, men han følger de fordi han mener hun vet best.

[Gjest Gjest_mina_*]

Ups, glemte å skrive at jeg er TS, men det ser dere vel

[Nabodama]

Det er ikke sikkert det er reglene og flere plikter som er det egentlige problemet.

Tilværelsen hans er drastisk forandret. Fra å være det eneste barnet hjemme hos far, er han nå en av mange. I tillegg kommer han kanskje litt i bakgrunnen ettersom han heller ikke bor der. Ettersom det er så mye som fem nye barn å forholde seg til, kan det føles veldig overveldende for ham også.

Han trenger nok tid til å finne sin plass i denne nye situasjonen, og i forhold til nye regler og rutiner. Dette kan dere godt prate om, og du kan også ta en prat med far om at det er lett å føle seg oversett og "usynlig" når man er en av mange, i motsetning til før.

Gutten opplever nok at disse barna trår inn på hans "enemerker", og han er vel heller ikke komfortabel med det.

Kanskje har han hatt et eget rom hos far, som han nå må dele, og som noen kanskje bor i også når han ikke er der. Sånt er ikke enkelt for et barn.

Vi hadde samme situasjon som dere har nå. Eksen min er sammen med en dame som har 4 barn fra før, og vi hadde samme problematikk en stund.

[Helen]

Når man har flere barn må det bli flere regler i huset enn når man bare har ett barn.

Vi har tilsammen 4 barn.

F.eks når vi spiser har vi faste regler som at ingen får gå fra bordet før alle barna er ferdige med å spise. Dette fungerer veldig bra, vi måtte bare innføre det for ellers var det om å gjøre å bli førstemann fra bordet og ingen rakk å spise seg mette. Nå er barna mye større men reglen gjelder enda.

Annenhver uke er vårt fellesbarn enebarn, da har vi ikke så mye regler, det blir heller ikke noe særlig kjefting og ingen krangling.

Det er veeeelig stor forskjell på å ha bare et barn mot å ha flere, det kan jeg skrive under på.

Det at sønnen din sier han har det så ille er ikke noe rart siden han ikke er vant til å måtte dele både oppmerksomhet og ting, han har det nok sikkert ikke værre enn andre barn men for han kan det føles skikkelig urettferdig fordi han ikke er vant til det.

Jeg skjønner også godt den nye dama at hun vil at reglene skal gjelde akkurat like mye for din sønn som for hennes barn, for tenk så urettferdig det hadde blitt hvis din sønn bare skulle gå på stas og ikke ha noen regler mens hennes barn hadde mye plikter og masse regler.

Hun vil helt sikker prøve å ikke gjøre forskjell for de skal tross alt fungere som en familie når alle er samlet og da må alle regler gjelde for alle.

[Liskat]

Med erfaringer som skillsmisse barn og veksling mellom hjem, så tror jeg noen må lytte ordentlig til gutten og ikke bare si: "sånn er det bare, for pappas nye dame vil det".

Er det noe som kan skape hat mot mamma eller pappas nye kjæreste, så er det når ALT blir annerledes fra hva man er vant til og ingen er villige til å lytte til h*n, for mamma/pappas nye bestemmer alt.

Hvis de vil at han skal ha et godt forhold til fars kjæreste, så må de ta litt hensyn til hva han er vant til. Klart han skal følge regler han og, men det går an å jekke ned på de reglene. Ærlig talt: husarrest for å komme for sent inn til middag???

Blir han behandlet helt likt som de andre barna? Får han oppmerksomhet fra far? Hvis han bare er der annenhver helg er det viktig at han får litt av fars tid, gjerne bare de to alene. Samtidig er det viktig at det ikke er noe forskjellsbehandling.

Jeg forstår sønnen din godt om han får humørsvingninger når tiden hans med far er helt annerledes fra det han er vant til og han kanskje ikke lenger får den oppmerksomheten han trenger derfra. Jeg fikk et veldig dårlig forhold til min stefar da jeg var på hans alder, og klarer fremdeles ikke ha en normal samtale med han, er helt sperret for å like stefaren min i det hele tatt, enda det er nesten ti år siden jeg bodde med han og moren min (flyttet til faren min pga forholdet til stefar).

[Gjest =tentacle=]

1) Han synest det er hyggelig ja, men blir frustrert og sint når han kommer hjem. Griner mye.

2)Det er ikke noen spesifikke regler men eks, husarbeide som er annenhver helg like mye som han hjemme gjør på en uke. Støvsuge, rydde, gå med boss og å passe små barn. Dette er drøyt mye synes jeg. Han har jo plikter her også.

3) Husarresten er for å komme forsent hjem til midagg osv

4)Ja reglene er urimelige.

Far vil ikke diskutere dette. Det er den nye damen sine regler ikke hans, men han følger de fordi han mener hun vet best.

←

Tror nok det er forandringen i familiesituasjon og rolle hos far som er hovedproblemet, og ikke de strenge reglene. Og frustrasjon over å miste en del av sin frihet, og bli utsatt for konsekvenser for brudd på regler som er bestemt av en person han ikke ønsker skal ha autoritet over seg.

At han deltar i husarbeid i samværshjemmet er bare rett og rimelig, uavhengig av hva han gjør i ditt hjem. Men bidraget hans bør stå i forhold til den tiden han er der, jeg støtter ham veldig hvis han blir brukt til å ta rot og skitt som den fastboende familien har produsert i løpet av uken. Jeg ville heller ikke presset et særkullsbarn til å være barnevakt når ikke h*n føler seg som en integrert del av familien. H*n skal lære å ta ansvar og hjelpe til for sin egen del, men det bør ikke skje på en måte som gjør at han føler seg brukt, men som naturlig at man hjelper hverandre i hjemmet. Hvis han kan oppleve at fars samboer også gjør ting av goodwill for ham, blir det kanskje lettere for ham å innfinne seg med at hun også bestemmer og ilegger ham plikter.

Så lenge far stiller seg bak kvinnens krav i deres hjem, er det ikke så mye du kan gjøre for å forandre situasjonen, men du kan kanskje hjelpe din sønn med å tilpasse seg. Trass og ønske om å bestemme alt selv er jo en del av utfordringen for hans alder nå, og det vil øke fremover.