Mange hobby psykologer....

[Gjest sleep.]

Etter og å lest noen innlegg under samliv og singelliv m.m. slår det meg at det er mange hobby psykologer her inne.

Hvor henter dere deres meninger og faktaer fra som dere klare og få folk, hovedsakelig kvinner da, til og bite på. Alt er jo bare fjøl og møl dere spyr av dere?

[Gjest Gjest]

Skjønner jo at du er høyt utdannet innen fagfeltet, og har virkelig peiling på hva du snakker om. Synes du skal registrere deg under et profesjonelt nick, og begynne å ta betalt for dine tjenester.

[Merneith]

Skjønner jo at du er høyt utdannet innen fagfeltet, og har virkelig peiling på hva du snakker om. Synes du skal registrere deg under et profesjonelt nick, og begynne å ta betalt for dine tjenester.

←

Man trenger ikke å jobbe i kloakken for å gjenkjenne dritt

Jeg tror TS kanskje sikter til tråden om psykiske lidelser? En tråd jeg forøvrig ble litt matt av å lese selv, men jeg synes ikke den var så ille. Det kom tydelig frem at mange mente ting, uten å hevde at de satt med fasiten.

Jeg har større problemer med å lese påstander a la "alle menn vil ha en ung kvinne pga evolusjon". Blæh..DER snakker vi hobby-psykologi (Eventuelt hard core evolusjonspsykologi )

[Gjest Eir]

Hvor henter dere deres meninger og faktaer fra som dere klare og få folk, hovedsakelig kvinner da, til og bite på.

←

De fleste uttaler seg vel utifra sine egne erfaringer, og det er ikke noen forutsetning for å være aktiv på ett forum at man må ha relevant utdannelse. Og det tror jeg de fleste som spør om ting også er klar over. Vil jeg ha svar fra fagfolk kontakter jeg fagfolk, vil jeg høre andre lekfolks mening spør jeg på ulike forum.

Endret 16. februar 2007 av Eir

[Gjest Gjest]

De fleste uttaler seg vel utifra sine egene erfaringer, og det er ikke noen forutsetning for å være aktiv på ett forum at man må ha relevant utdannelse. Og det tror jeg de fleste som spør om ting også er klar over. Vil jeg ha svar fra fagfolk kontakter jeg fagfolk, vil jeg høre andre lekfolks mening spør jeg på ulike forum.

←

Helt rett. Samtidig så er det noen sitt fagfelt kansje også da. Som svarte i den tråden om psykiske lidelser altså.

[Jyde]

Så hvis jeg jobber som kokk, kan jeg bare uttale meg om matlaging?

Nå løper jo alle til psykolog og ventelistene er lange, men i går pratet jeg faktisk med om venninne om dette og det er derfor jeg svarer her nå.

Hvis man opplever en krise og står midt i gjørma helt opp til halsen, så hjelper det å prate med venner eller noen i familen om det. Hvis man er usikker i startfasen, kan man gå på internet og spørre og lufte tankene. Det blir nesten det samme men det er viktig at man griper tak i problemet irl og snakker med andre om det. Vi speiler oss i andre og har behov for å ha en viss kontakt med noen... Her inne kan man ikke lese mimikken i ansiktet til brukere. Man får bare svar, noen som man vet ikke er riktige og noen som er overraskende opplysende.

Har man ingen å snakke med som man tror vil forstå, så kan man snakke med legen sin eller be om henvisning til psykolog, psykiatrisk sykepleier eller sosial vakttjeneste.

Ofte er folk altfor redde for å åpne seg. Alle skal være så perfekte og fasaden må bevares. Jeg snakker av egen erfaring, men jeg har venner som er åpne med meg om sine problemer og de blir ikke sjokkert hvis jeg har et problem. De gir meg ikke noen helt klare retningslinjer, men kan komme med par råd. De får meg i alle fall til å smile og le og glemme mine små problemer for en stund.

Jeg har en venn som er psykolog og han er jeg mer forsiktig med. Han har selv fortalt at han er redd for at folk skal vite at han er psykolog og overkjøre han med sine problemer når han kommer fra jobb.

Endret 17. februar 2007 av Jyde

[Gjest Psykologistudent]

Dette gjør meg skikkelig forbannet...

Jeg tror ikke personen som har startet tråden er psykolog selv, jeg tror (og håper) at et menneske som er psykolog vet bedre enn som så.

At mennesker deler arfaringer og hjelper hverandre er en utelukkende positiv ting. En trenger ikke ha en grad i psykologi for å vite noe om livet; det finnes mange mennesker der ute som vet langt mere om livet enn psykologer, og særlig innenfor smale områder av livet, skal disse liksom ikke kunne uttale seg når de kan gi langt bedre råd?

Hva slags bevisførsel er det du heller vil at disse menneskene skal dele med hverandre? Uforståelige statstikk, følelser operasjonalisert opp i tall som ikke lenger sier noe som helst om det å være mennske, men passer inn i en eller annen abstrakt kognitiv teori?

Mennesker trenger mennesker , ikke tall og statistikk..

[Gjest Gjest]

Enig med psykologistudent...!!!!!!

[Gjest Gjest]

Etter og å lest noen innlegg under samliv og singelliv m.m. slår det meg at det er mange hobby psykologer her inne.

Hvor henter dere deres meninger og faktaer fra som dere klare og få folk, hovedsakelig kvinner da, til og bite på. Alt er jo bare fjøl og møl dere spyr av dere?

←

OG PROBLEMET ER??

[Nelle]

Nå er det vel en kjent sak at det ikke nødvendigvis er fagfolkene som kan alt og vet alt best...

[Gjest Gjest]

Dette gjør meg skikkelig forbannet...

Jeg tror ikke personen som har startet tråden er psykolog selv, jeg tror (og håper) at et menneske som er psykolog vet bedre enn som så.

At mennesker deler arfaringer og hjelper hverandre er en utelukkende positiv ting. En trenger ikke ha en grad i psykologi for å vite noe om livet; det finnes mange mennesker der ute som vet langt mere om livet enn psykologer, og særlig innenfor smale områder av livet, skal disse liksom ikke kunne uttale seg når de kan gi langt bedre råd?

Hva slags bevisførsel er det du heller vil at disse menneskene skal dele med hverandre? Uforståelige statstikk, følelser operasjonalisert opp i tall som ikke lenger sier noe som helst om det å være mennske, men passer inn i en eller annen abstrakt kognitiv teori?

Mennesker trenger mennesker  , ikke tall og statistikk..

←

Et lite tips til deg:

Mange psykologistudenter starter med din holdning, men blir avstumpet etter noen år i jobb. Print ut innlegget ditt, og les det minst en gang i året. Forhåpentligvis vil det kunne begrense faren for at du blir en av de “maskinene” som det finnes alt for mange av i psykiatrien.

Lykke til videre med studiene

[Lestat]

Tja, hvis man antar at de fleste er sånn noenlunde normal, og har en viss empati, er det jo det å be om andres synspunkt langt mer fruktbart enn å låse seg i sin egen tankerekke.

Man kan rett og slett ikke se bort i fra at hvis alle skulle tenkt likt, ja da hadde det blitt tenkt litt mindre (sånn totalt sett)...

Bortsett fra det, hvorfor i svarte angriper dere egentlig psyokologistudenten ?

Har det med narsistisk tro på egne evner, egen inkompetanse, eller stigmatisering på grunnlag av fagfelt ?

Patetisk samme faen egentlig. Det hele blir litt sært.

I det hele tatt å poste en "klage" på at folk svarer på at andre spør, vel mulig at man må være kvinne for å skjønne dette

Endret 20. februar 2007 av Lestat

[Gjest =tentacle=]

Etter og å lest noen innlegg under samliv og singelliv m.m. slår det meg at det er mange hobby psykologer her inne.

Hvor henter dere deres meninger og faktaer fra som dere klare og få folk, hovedsakelig kvinner da, til og bite på. Alt er jo bare fjøl og møl dere spyr av dere?

←

:klø:

Jeg kan dessverre ikke gjøre noe for deg. Forumbruker er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst som gidder kan utfolde seg fritt, både i spørsmål og svar. Du får heller prøve å nyte din egen saklighet og fortreffelige kildekritikk, mens vi mindre heldige møler og spyr av oss ting

[aline]

Man kan rett og slett ikke se bort i fra at hvis alle skulle tenkt likt, ja da hadde det blitt tenkt litt mindre (sånn totalt sett)...

Bortsett fra det, hvorfor i svarte angriper dere egentlig psyokologistudenten ?

←

har noen angrepet psykologistudenten?

ser ingen angrep der jeg, men de kan jo være moderert bort før jeg rakk lese her.

det ene innlegget hvor det er sitert til innlegget til psykologistudenten + nevnt at mange psykologer blir avstumpet, er vel heller ikke ett angrep, men en anbefaling om å ta med seg den holdningen psykologistudenten har i innlegget sitt (positiv/god) videre slik at vedkommende IKKE BLIR avstumpet slik mange erfarer at psykologer blir på ett stadie.

[Gjest Blondie65]

Det er en kjensgjerning at i livskriserv - uansett hva disse krisene består i eller størrelsen på dem - så vil de aller fleste rundt oss søke til vår omgangskrets. I de fleste tilfeller er det også alt som skal til - en skulder å gråte på, eller delt livserfaring fra en som har opplevd noe lignende selv.

Forskjellen på et forum som dette og de man vanligvis søker (kolleger, familie, venner, etc) er at man har tilgang til så uendelig mye større erfaringsbakgrunn og hjelp enn man har med bare omgangskretsen - samt at man kan være anonym.

De aller fleste av oss her på Kvinneguiden har - i likhet med vår omgangskrets - kun vår egen livserfaring å by på. Men den livserfaringen er i de aller fleste tilfeller akkurat det vi trenger når krisen oppstår. De aller fleste som gir råd her er også raske med å anbefale profesjonell hjelp når det åpenbart trenges.

Jeg er temmelig overbevist om at forum som Kvinneguiden hjelper svært mange som vil vegre seg mot å søke hjelp hos slekt og venner fordi problemet deres er for "pinlig", "lite", "dumt", etc. Dessuten er det jo omtrent umulig - dessverre å få komme til psykolog på kort varsel med mindre man er selvskadingen nær. Kvinneguiden blir et slags lavterskel tilbud - en avansert form for lavterskel nær-nettverk som første hjelp.

Man skal ikke undervurdere dette. Jeg har selv vært med på å redde en person fra selvmord ved at vi over nett fikk kontaktet og sendt noen til denne personen som skrek om hjelp. Man skal heller ikke latterliggjøre det faktum at dette er over nettet - selv om vi er langt fra hverandre i avstand kan det at noen bryr seg om å svare i ens nødskrik tråd være det som gir en selvtillit nok til å spørre videre og få mer hjelp.

[Mediocre]

Nå har jeg ikke lest alle svarene over, men når man skriver ett innlegg her og spør om noe så spør man da vitterlig om meninger og tanker omkring et tema? Må det være fagmessig korrekt hele tiden?

[Nelle]

En gang jobbet jeg på opplysningen. Det er noen år siden nå, og det var nok flere den gangen som ringte inn for helt andre ting en nummeropplysning. Jeg vet ikke hvordan det er nå...

Uansett. Det var faktisk en del "selvmordstelefoner", i tillegg til andre tilfeller hvor mennesker hadde et problem, de var ensomme osv. Vi hadde fått beskjed om å henvise alle disse til f.eks Kirkens nødtelefon, Røde kors telefonen og liknende. Det de fleste innringerene sa var imidlertid at de ikke orket å snakke med noen som hadde gått på kurs for å lære å si de rette tingene, og som hadde en oppskrift på hva de skulle si osv. Disse menneskene (innringerne) uttrykte rett og slett at de ønsket å snakke med helt vanlige mennesker.

Jeg forstår egentlig veldig godt hva de mener.

Selv har jeg vært hos psykolog en gang i mitt liv, og det er noe av det mest latterlige og bortkastede jeg har vært med på. Ellers har jeg ganske mye erfaring med psykologer i forbindelse med nært familiemedlem - de fleste fagpersoner jeg har møtt i denne sammenhengen har skremt meg med sin ignoranse og uvitenhet. Men selvsagt: Psykologer kan være så mangt, og det finnes selvsagt enkeltindivider bak psykologtittelen

[Gjest Gjest]

Det forundrer meg at siste innskriver har et så negativt bilde av psykologer. De jeg har truffet (og det er en del), har jeg udelt positive erfaringer med. Men psykiatere er en rase for seg...

[aline]

jeg har hørt om nok som sliter med dårlige psykologer, så jeg tror nok det er en gjeng der og som skaper dårlig følelse.

har selv valgt å ikke bruke det halve året til året på å stå på venteliste til psykolog, for så å treffe en som ikke gjør nytta... rett og slett fordi jeg har hørt om for mange som treffer dårlige.

[Gjest Gjest]

Etter og å lest noen innlegg under samliv og singelliv m.m. slår det meg at det er mange hobby psykologer her inne.

Hvor henter dere deres meninger og faktaer fra som dere klare og få folk, hovedsakelig kvinner da, til og bite på. Alt er jo bare fjøl og møl dere spyr av dere?

←

Syns ofte det kan være skummelt å lese "fakta"svarene til enkelte "psykologer" her inne. Ja, noen kan svare ut ifra sine egne erfaringer,men kan bli noe trangsynt. Det samme gjelder svar fra 2legene2 og andre 2eksperter" her inne. Forbauser meg at noen tar det seriøst. Blir som å gå til en klok kone for en alvorlig sykdom.

Eks. Hva kan det være? 8en som spør om sykdom) det kan komme opp 10 ulike diagnoser. Noen som spør burde heller gått til legen for lenge siden.

et annet eks. hva mangler det min mann? Kommer med tre eksempler. Det drysser inn med diagnosen psykopat.

Det er ille. Moderator skulle ha stengt slike tåder umiddelbart.

Man vet ikke hvilke folk som spør, ei heller hvem som svarer.

De som spør kan være i en ytterst sårbar fase, de som svarer er ikke alltid rett person.

Det er nok eksempler på nett i tilsvarende fora hvor folk har gitt seg ut, både som det en e og andre. En side ble stengt i sin tid pga tilsvarende forhold.