Hvordan ville du reagert dersom du fant ut at...

[Gjest veldigusikker]

Har lenge hatt et godt øye til en mann jeg jobber sammen med. Den siste tiden har vi fått bedre og bedre kontakt, og vi har vært på kafè sammen flere ganger og har også spist ute sammen en gang. Jeg liker han helt utrolig godt, og han er akkurat en sånn fyr jeg lett kunne falle _alvorlig_ for. Kjenner at det kribler i magen bare jeg tenker på han. Har aldri før følt meg så konfortabel sammen med en mann... Han får virkelig blodet til å bruse i årene mine!

I går spiste jeg lunsj med regnskapsdama på jobben, og siden hun har jobbet her lenger enn meg og dermed han kjent daten min lenger, så spurte jeg henne litt sånn tilfeldig om han. Hun spurte om jeg kjente han godt, og jeg sa som det var at det gjorde jeg egentlig ikke, men jeg var veldig interessert i han. "Men du er klar over at "han"

har vært igjennom et kjønnskifte for 4 år siden?" svarte hun da... Jeg ble så paff og satt ut at jeg klarte nesten ikke å tenke. NEI, det viste jeg ikke, og jeg spurte om hun tulla? Det var ingen ting ved han, slik jeg ser det, som tydet på at han hadde vært kvinne før. Men hun bekreftet at det var sant. Han hadde jobbet der i nærmere 10 år, og inntil for 4 år siden så var han en kvinne...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Han unngått han i hele dag. SIkkert ikke særlig hyggelig gjort, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til han. Vil liksom ikke tro at det er sant, og hvis det ikke er sant så blir det så altfor dumt å spørre han om det. Hvis det ER sant så vet jeg ikke om jeg vil fortsette bekjentskapet med han. Det føles helt galt. Selv om jeg er forelsket i han, så er tanken på at han har vært en kvinne så avstøtende at den følelsen overgår forelskelsen.

Er vel kanskje i overkant optimistisk å tro at noen her har vært i lignende situasjon, men er det kanskje noen har noe tanker og råd å komme med likevel?

Vi har gjort noe sammen hver eneste helg de siste helgene nå, så jeg regner med at han kommer til å kontakte meg i løpet av ettermiddagen/kvelden. Hva skal jeg si? Uff... Har bare lyst til å grave meg ned i et mørkt hull akkurat nå...

[Gjest Elfrida]

Du kan vel si at du har hørt at han har vært gjennom et kjønnsskifte og at du er veldig forvirra. Som en start i hvert fall.

Vi har vel en bruker her som har gjort det samme, bare andre veien, hun kan sikkert komme med noen fornuftige råd. Vet ikke hva nicket hennes er nå om dagen... Hun driver forresten dette forumet: http://www.transetreffet.net/forum/default.asp

[Gjest glamourgirl]

Snakk med ham om det!

Si akkurat de du skriver her, hvordan du fant det ut, og hva de gjorde med deg.

Jeg hadde ikke sagt det til deg hvis jeg var kollegaen din. Jeg mener at slike ting er personlige og det burde han fått lov til å fortelle.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vel fått full panikk tenker jeg. Begynt å tenke på at om det blir et forhold med han, så vil biologiske barn sammen med han være umulig, hvordan fungerer ting rent teknisk (forstår det slik at kvinne til mann operasjoner ikke blir like vellykkede som omvendt), og lurt på når han kom til å si det selv.

Men tanken på at han hadde vært kvinne hadde ikke vært frastøtende i seg selv, det er mer de mulige problemene her og nå som hadde stresset meg.

[Gjest Gjest]

Er det mulig å være så fordomsfull? Han er mann nå. Gi han en sjangse! Du skriver jo at du liker han veldig godt. Hvorfor la dine egne fordommer ødelegge noe som kunne blitt et bra forhold?

[Gjest Gjest_Thula_*]

Brrr! NEI ALDRI!

Kanskje i den mest ideelle utgaven av meg selv, men NEIIIII!

[Gjest Peachbud]

Ja, det beste er vel å spørre ham om det stemmer. Det er jo ikke hundre prosent sikkert at det gjør det.

Jeg forstår at han ikke har villet fortelle om det i starten av date-fasen. Han har vært kvinne, uten å føle seg som en. Han ønsker å være mann, ikke "han som var kvinne".

Hadde det vært meg, hadde jeg kanskje syntes det var litt spennende. Dessuten har han vel alltid vært mann inni.

Men jeg ønsker meg barn, så den biologiske biten hadde nok bekymret meg.

[LittlePrincess]

Jeg hadde sluttet å date han! Men det er meg! Selv om jeg likte ham aldri så godt hadde jeg sluttet å like han som mer enn en venn i det øyeblikket jeg fikk vite om kjønnsskiftet hans. Og jeg hadde følt meg bedratt, så til de grader (viss jeg hadde kjent personen lenge og nesten innledet et forhold til vedkommende)! Jeg har ikke noe imot personer som har skiftet kjønn, eller lesbiske og homofile, kan gjerne ha dem alle som venner, men jeg blir kvalm av tanken på å ha intimkontakt med en annen kvinne. Og denne mannen hadde jeg sett på som en annen kvinne. Kall meg gjerne fordomsfull, men det er nå slik jeg er!

[MsRP]

Ikke særlig kult med tanke på barn, nei... I grunn ikke med tanke på sex i det hele tatt... Eller i det hele tatt... Men det er min mening, da. Uansett hva du vil er det litt dårlig gjort å unngå ham, da, fortell heller at opplysningene "freaked you out a little"....

[Gjest glamourgirl]

Finn nå for all del ut om det er sant, før du gjør noe som helst!

[Gjest Gjest]

Og denne mannen hadde jeg sett på som en annen kvinne.

←

Er du sikker på det, egentlig? Det blir jo ikke som en transvestitt, det er jo snakk om en person som har følt seg som mann mesteparten av livet. Noen ganger er folk født med feil "ytre" kjønn.

Jeg er sikker på at jeg ikke ville tenkt på vedkommende som en kvinne, og jeg ville heller ikke følt meg bedratt om han ikke hadde fortalt noe før det eventuelt ble snakk om et forhold (da "måtte" han fortalt, synes jeg). Men derfra til å faktisk ha et seksuelt forhold - det er jeg usikker på. Om det virkelig var en person jeg hadde falt for så hadde jeg nok tatt sjansen på å prøve, det er så sjelden man møter noen "rette". Men helt sikker er jeg ikke.

[LittlePrincess]

Er du sikker på det, egentlig? Det blir jo ikke som en transvestitt, det er jo snakk om en person som har følt seg som mann mesteparten av livet. Noen ganger er folk født med feil "ytre" kjønn.

←

Ja, jeg er 100% sikker på det. Nå snakker jeg ikke om hvordan jeg ville sett på personen som en venn, men som en evt. partner. Da ville denne personen i mine øyne vært en kvinne.

[Trampe]

Jeg kunne godt ha hatt en slik person som venn, men ikke som kjæreste. Jeg er kanske fordomsfull, men jeg takler det ikke og det er meg. Det er ikke fordi jeg ser negativt på mennesker som har gjennomgått kjønnsskifte, men jeg ville ikke følt meg komfortabel i et slikt forhold.

Om jeg var i din situasjon ville jeg snakket med ham om dette, sagt hva jeg hadde hørt, spurt om det var sant og så spurt om han kunne fortelle meg litt om situasjonen og ting rundt ham. Tenk så mye interessant han kan ha å fortelle! Jeg ville samtidig gjort det klart for ham at jeg ikke er interessert i et kjæresteforhold.

[Velvet]

Helt ærlig vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Et sjokk ville det vært uansett og jeg er sikker på at jeg iallefall måtte tenkt grundig på dette.

[Akasha]

Det er vanskelig å svare på, du bør sette deg ned med han og spørre han om dette og høre hva han selv har å si.

Det er bare du som kan kjenne på og finne ut om dette er noe du kan takle eller om du ikke klarer å fokusere på at han nå er mann fullt og helt.

Det med kompliserte er jo spørsmålet om barn/ikke barn.

[Susannah]

Jeg kjenner til et par som har det på samme måten, de er gift i dag. Alt har selvfølgelig ikke vært en dans på roser hele tiden, men hvilke forhold er slik?

Jeg synes du skal tenke på at det er personen du har falt for, det er jo på en måte de følelsene som er meste ekte. Den kriblingen i magen du kjente når du traff ham.

De følelsene du nå har fått på grunn av de nye opplysningene, kommer på en måte etter det. Mange av de følelsene er sikkert ubevisst usikkerhet og negative følelser som følge av fordommer og samfunnsmessige ting heller enn det menneskelige.

Snakk med ham og ta det derfra! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg synes han har lurt deg ved å ikke fortelle noe så viktig. Men han tror kanskje at andre har fortalt deg det. Uansett må han ta konsekvensen av å ikke ha sagt det, dvs. akseptere at du ikke klarer å møte ham igjen uten å ha fått tid til å tenke gjennom det hele.

[Gjest Gjest]

Husk også at han kan ha vært feilaktig bedømt til å være kvinne ved fødselen, men har nå fått sitt rette kjønn tilbake. Mange er født med ubestemmelig kjønn slik at legene tar en avgjørelse som senere kan vise seg å være gal.

[Cognizance]

Etter å ha lest om hvordan de rent teknisk forandrer kjønnsorganene når de opererer menn om til kvinner, tror jeg det vil sitte langt inne for min del å innvolvere meg med ei dame som har skifta kjønn. Men hvem vet ...

[Gjest Luci]

Lurer på hva han tenker jeg. (Om det er sant da). For om han er intressert i deg må han jo fortelle deg det på et eller annet tidspungt. Kanskje han blir letta over at du allerede vet slik at han slipper å måtte si det selv.

Men hadde jeg vert han hadde jeg vert forbanna på kollegaen min som fortalte det.

Kan virkelig ikke svare på hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde funnet ut noe sånn om en flørt, men jeg kan tenke meg at jeg ikke hadde villet innlede et forhold. Det er sikkert feil å tenke sånn, men jeg ville sett på ham som "hun som har tatt kjønnsskifteoperasjon". (Noe jeg selfølgelig aldri ville ha fortalt personen at jeg tenkte).

Jeg synes feminine menn er lite attraktive, og uansett hvor maskulint denne mannen oppførte seg hadde jeg overanalysert hver eneste ytring og bevegelse til jeg fant noe feminint med det. Jeg hadde rett og slett ikke klart å komme over det.

Venn? Ingen problem.

Elsker? Svært lite sannsynlig.