Hun synes nok ikke så mye om foreldreevnene mine..

[royaltrux]

I fjor traff jeg en alenemor, hun er vel annerledes enn meg, 10 år eldre men ung tilsinns og vi ble fort god venninner. Har 2 barn selv som jeg har utrolig mye god følelser for. De er nydelig barn og snill og søt. Derfor er det for meg alltid kjekt å finne på ting sammen. Som mor er hun mye, mye mer disciplinert med barna enn jeg selv er. Jeg er som sagt alene med bare en selv, og han er langt i fra vanskelig, en blid gutt og lydig. Det har aldri vært noen problemer med de gangene barna leke sammen skal jeg og si.

I dag pratet vi og jeg nevnte at jeg hadde tenkt litt om vi skulle en gang dratt på ferie alle sammen. Hun svarte at det var ikke aktuelt for henne fordi vi var så "forskjellige". Skjønte ikke helt hva hun mente, men etter hvert så presiserte hun at det var litt av måten jeg var som mor, hun sa at "jeg (henne) har sett klare grenser for mine barn og de vet hvor de har meg og er trygge på meg" Da forstår at hun synes nok jeg gi min egen barn alt for mye frihet.

Men da spurte jeg henne om hun synes det var til og med stress når vi bare møtes til treff da svarte hun ja. Jeg skjønner ikke helt jeg, og hun ville tar det opp en annen gang så jeg fikk ikke helt forklaring. Men jeg er bare veldig lei meg, fordi jeg skjønner nå at det ble nok ikke mer treff sammen med barna hennes. Det gjør meg også veldig lei for jeg er unge mor, og vel usikkert på meg selv og det gjøre vel litt vondt når en god venninne gir det veldig klart at hun synes ikke noe om dine evner som mor. Nesten at hun sier at hun misliker barna mitt. Det kan jeg ikke forstår for han er ikke aggressiv, han er lydig, blid, og jeg har aldri sett at det er problemer når de leke sammen heller.

Akkurat nå er jeg veldig såret, nesten at jeg føler dette har gjort noe med vennskapet vårt. Hva slags venninne er det egentlig tenk jeg nå.

Må nok tar det opp med henne, det vet jeg, men har ingen jeg kan betro meg til så skriver jeg bare dette her.

Endret 15. februar 2007 av royaltrux

[Far til 2]

Hennes mening om din måte å håndtere barn på har helt klart ingenting med dine evner som forelder, eller hva som er "riktig og galt". Derimot har det noe med hvordan hun som person ordner livet sitt (kansje med strenge regler for alt hun foretar seg).

Det er nødvendigvis ikke noen oppskrift for hva som er rett og galt. Det finnes religiøse miljøer som mener at "en skal tukte den en er glad i". Disse barna/mødrene lever ofte under ekstremt strenge regler, og altfor mange barn skeier ut når de kommer til ungdomsårene. I den andre enden har du de foreldrene som gir f... og skjeldent eller aldri setter grenser fordi foreldrene synes det er "slitsomt" og egentlig er mer opptatt av seg selv og egen lykke.

Men mellom disse to ytterpunktene finnes det tusenvis av måter å oppdra barn. Og ettersom barn er så forskjellig kan en ikke si at noe er mer riktig enn noe annet.

Selv er jeg utvilsomt streng på en del områder som f.eks. lekser, innetider, erting/mobbing, TV, etc, etc. Ex'en er imidlertid strengere enn meg mht mat/grønnsaker/frukt, klær, spise på kjøkkenet, etc, etc. Og i min subjektive verden kan jeg ikke si at mine metoder er bedre enn hennes. Det som imidlertid er viktig er at barna trives, respekterer deg og andre, og lever "et harmonisk liv".

Det er synd at din "venninne" ikke kan se at det blir folk av de fleste barn om vi ivaretar deres behov for omsorg, oppmerksomhet, trygghet, etc, etc.

Jeg skal tilstå at det ikke er alle foreldre jeg er enig med når det gjelder barn og grensesetting. Men det er ikke mitt problem så lenge barna ikke tar skade av det.

[nallemaja]

Det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, royaltrux, var: kaller hun dette venninne?

Men så tenkte jeg meg litt om. Slik du beskriver det virker det utvilsomt som om "venninnen" din er urettferdig mot deg, og en dårlig venninne. Men jeg og mannen min har flere ganger ønsket å ta oss en ferie sammen med en annen familie, men noen av de som i utgangspungtet var aktuelle fordi vi er gode venner bestemte vi oss for å ikke spørre allikevel fordi de har en helt annen barneoppdragelse enn oss. Det går ikke nødvendigvis på deres evne som foreldre, for de er gode foreldre, men når de har andre grenser enn oss så kan det lett kræsje.

For eksempel har den ene vennefamilien en sønn som er veldig flink, snill, smart osv men han har alltid blitt veldig stimulert av foreldrene og er fryktelig opptatt av å få oppmerksomhet fra de voksne, og har også et forferdelig støynivå. Han takler ikke at de voksne sitter rundt et bord på terrassen feks å prater mens barna leker, da kommer han løpende hele tida og avbryter og maser om at mamma bli med på ditten og pappa bli med på datten. HELE TIDA. Og de blir med. Mens vi har lært barna våre til å leke selvstendig og respektere at voksne har rett til å få snakke sammen i fred(innen rimelihetens grenser selvfølgelig). De må finne på ting hele tida for at sønnen deres ikke skal kjede seg, mens hos oss er det ikke slik. Så selv om vi liker dem veldig godt, både de og sønnen, så har vi IKKE lyst på ferietur sammen med dem fordi deres barneoppdragelse kræsjer med vår, og det påvirker hvordan hele ferien vil bli lagt opp(med fokus på hva deres sønn har lyst til til en hver tid). Vi ønsker en rolig og avslappende ferie der ungene kan ha en fast base der de kan kose seg og leke og bli kjent med andre unger, mens de ender opp med å fly rundt å prøve å aktivisere sønnen sin. Det blir slitsomt. MEN vi sier det ikke til dem, for de er gode foreldre og de er gode venner, så vi lar heller være å be dem med. Om de ber med oss så sier vi ja om vi ikke har en god grunn til å si nei(og så puster vi lettet ut når vi kommer hjem til freden og roen )

Men vi syns det er gøy å møtes med barna. Jeg tror det er dette med ferie som blir litt sært hos oss, og kanskje hos andre også. Man vil kanskje ikke kompromisse med hvordan man skal ha det på sin egen ferie?

Hvis du har et barn som er selvstendig(og du ikke er en hønemor) som får lov til å prøve seg og uforske miljøet rundt seg, og du ikke syns det er krise om det ikke blir middag kl 16 00 og leggetid kl 20 00 i ferien, og hun er hønemor som ikke helt tør å slippe ungene sine løs på samme måte, og som er veldig avhengig av rutiner så skjønner jeg jo at hun kan synes det er et problem...

Kanskje er dette en venninne som ikke er en venninne, eller det er en venninne som er ærlig for å slippe å komme opp i konflikt med deg? Skjønner at du blir såret, hadde nok blitt det selv også, til tross for at jeg altså kan være litt slik selv(men det er derfor jeg ikke ville sakt noe til mine venner om slikt) men kanskje det er lurt å ta en ordentlig prat med denne venninna di å se om du får et nytt perspektiv på saken? Hvis hun syns det er et så stort problem at hun ikke vil treffe deg mere, da har enten du et veldig misforstått syn på barnet ditt, eller så er hun fryktelig sær(og de er det jo mange av ) Men det kan jo også hende at hun setter pris på vennskapet deres og at hun vil snakke om dette slik at dere kan komme frem til en slags løsning?

Uansett må du ikke ta denne ene personens meninger som et tegn på at du ikke er en god mor eller noe sånt! Enkelte personer passer enkelt og greit ikke sammen, og av og til kan det være pga forskjellige overbevinsninger om hvordan barn skal oppdras. Du finner helt sikkert andre mødre der ute som er mer lik deg i oppdragelsen og som syns du er en kjempeflink mor og som har veldig lyst å reise på ferie sammen med deg

[Gjesten29]

Jeg holder meg konsekvent unna mennesker som får meg til å føle meg dårlig på en eller annen måte.

Før tenkte jeg at jeg kunne lære av dem-og at de sikkert hadde rett, men har kommet til den konklusjonen med at jeg er "god nok". Jeg synes damen du beskriver virker litt lite gjennomtenkt, og reflektert. Jeg hadde ikke giddet å bruke mer tid på det, finnes nok av mennesker som liker deg for den DU er

[Kosemose]

Håper du finner deg en bedre venninne, dette hørtes trist og hjerterått ut

[Karamba]

Synes heller ikke dette høres ut som noen venninne. Hadde jeg fått slengt dette i trynet hadde jeg iallefall ikke villet treffe vedkommende igjen.

Skjønner godt at du er såret...

[tingeling]

Det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, royaltrux, var: kaller hun dette venninne?

Men så tenkte jeg meg litt om. Slik du beskriver det virker det utvilsomt som om "venninnen" din er urettferdig mot deg, og en dårlig venninne. Men jeg og mannen min har flere ganger ønsket å ta oss en ferie sammen med en annen familie, men noen av de som i utgangspungtet var aktuelle fordi vi er gode venner bestemte vi oss for å ikke spørre allikevel fordi de har en helt annen barneoppdragelse enn oss. Det går ikke nødvendigvis på deres evne som foreldre, for de er gode foreldre, men når de har andre grenser enn oss så kan det lett kræsje.

(...)

Uansett må du ikke ta denne ene personens meninger som et tegn på at du ikke er en god mor eller noe sånt! Enkelte personer passer enkelt og greit ikke sammen, og av og til kan det være pga forskjellige overbevinsninger om hvordan barn skal oppdras. Du finner helt sikkert andre mødre der ute som er mer lik deg i oppdragelsen og som syns du er en kjempeflink mor og som har veldig lyst å reise på ferie sammen med deg

←

Enig her.

Ikke vær lei deg. Det kan godt hende at veninnen din koser seg masse sammen med dere, men at hun ble litt tatt på sengen når du nevnte dette om ferie. Vi har mange gode venner, men det er ganske få av dem jeg kunne tenke meg å tilbringe en ferieuke sammen med.

Håper at dere finner ut av det

Tingeling

[:-) anna]

Uff, jeg skjønner at du synes dette er leit. Og jeg må si at jeg synes det var uvanlig tankleløst og slemt sagt av venninnen din også.

Jeg tror ikke det er noe i veien med din barneoppdragelse. Du høres ut som en god mor som har et fint samspill med sønnen din, basert på hvem han er og hvem dere to er sammen.

Jeg tror du er heldig som ikke skal på ferie sammen med denne venninnen. Det kunne blitt veldig slitsomt for deg også. Om hun blir stressa fordi dere har forskjellig barneoppdragelse, blir det lett noe du blir gående å tenke på.

Jeg synes du skal ta det opp med henne, men husk at hun ikke sitter med fasiten!!! Din oppfatning av det hele er faktisk like viktig og riktig som hennes.