Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 14. februar 2007 #1 Skrevet 14. februar 2007 Heisann! Jeg og min kjære er nå i den forferdelige situasjonen at han skal inn å sone 60 dager. (grunnet en løgn fra en vennine av meg, men det er ikke så viktig) Jeg lurer da på om det er none her som har opplevd eller har sin kjære innenfor muren? Hvordan kommer man seg gjennom dagene når den andre er borte? Hvordan er det å besøke han i fengsel? (han skal sitte i et åpe fengsel) Hvordan holder man eventuelt motet oppe hos den som er inne? Og eventuelt om dere har noen tips og råd til hvordan man skal forbrede seg for det som skal skje? Håper det er noen der ute som har none erfaringer de kan dele med meg!
Titti72 Skrevet 14. februar 2007 #2 Skrevet 14. februar 2007 60 dager.... Det er jo ikke lenge. Trenger dere å måtte trøste hverandre for det?
mrs williams Skrevet 14. februar 2007 #3 Skrevet 14. februar 2007 Hmm ikke lett det dere? har ikke opplevd det selv men vet ikke hvordan jeg vill klart det. ser at noen har skrevet at 60 dager ikke er så lang tid. men det er nok mer en lenge nok for dem som er mitt opp i det, er vel ikke bare det at man er adskilt men at det faktisk er i fengsel og du som er hjemme ikke kan kontakte han når du vil og at dere ikke får sett hverandre! Føler med deg, håper det er noen der ute som har bedre råd til deg en jeg har!
Gjest Coolaid Skrevet 14. februar 2007 #4 Skrevet 14. februar 2007 Hummm, fin vennine du har....som sender en uskyldig mann i fengsel? Grunnen til at jeg skriver dette er at det har noe med hvordan han har følelsesmessig mens han sitter inne. Det er stor forskjell på å sitte inne om man er uskyldig eller skyldig, og det er stor forskjell på hvordan du kan støtte han. Men generelt sett så er 60 dager lite. Du får muligheter til å besøke han, snakke med han på telefon, ( han kan ringe så ofte han vil) og kanskje han får permisjon utenfor murene slik at dere kan være sammen. Det beste du kan gjøre er å godta situasjonen og hjelpe han til å godta det også. Men dette er vanskelig for dere dersom du mener han ikke fortjener å sitte inne. Men generelt sett så kan jeg si at den beste måten å komme seg igjennom soning, er å være aktiv. Trene, lese bøker, holde på med hobbyer. Blir man passiv er det lett å bli deprimert, rart hva som skjer med tankene når man blir stengt inne, selv om det bare er for 60 dager. Men viktigst av alt er å være ærlig med seg selv hvorfor man sitter der, da blir det lettest å sone.
*Heidi* Skrevet 15. februar 2007 #5 Skrevet 15. februar 2007 Hummm, fin vennine du har....som sender en uskyldig mann i fengsel? Grunnen til at jeg skriver dette er at det har noe med hvordan han har følelsesmessig mens han sitter inne. Det er stor forskjell på å sitte inne om man er uskyldig eller skyldig, og det er stor forskjell på hvordan du kan støtte han. Men generelt sett så er 60 dager lite. Du får muligheter til å besøke han, snakke med han på telefon, ( han kan ringe så ofte han vil) og kanskje han får permisjon utenfor murene slik at dere kan være sammen. Det beste du kan gjøre er å godta situasjonen og hjelpe han til å godta det også. Men dette er vanskelig for dere dersom du mener han ikke fortjener å sitte inne. Men generelt sett så kan jeg si at den beste måten å komme seg igjennom soning, er å være aktiv. Trene, lese bøker, holde på med hobbyer. Blir man passiv er det lett å bli deprimert, rart hva som skjer med tankene når man blir stengt inne, selv om det bare er for 60 dager. Men viktigst av alt er å være ærlig med seg selv hvorfor man sitter der, da blir det lettest å sone. ← Signerer denne. Mannen min har også sittet inne og det som hjalp oss var telefonsamtalene(så klart) og møtene, men mest det at vi skrev til hverandre hver dag!! Dagbok og brev, det hjalp meg men mest han som satt inne, fikk ett lite høydepunkt hver dag, når han fikk oppmuntrende brev!
Gamle Alex Skrevet 15. februar 2007 #6 Skrevet 15. februar 2007 60 dager.... Det er jo ikke lenge. Trenger dere å måtte trøste hverandre for det? ← Noen ganger er det kanskje like greit å la være å svare eller?
Nelle Skrevet 15. februar 2007 #7 Skrevet 15. februar 2007 For mange år siden var jeg sammen med en som satt inne. Husker ikke hvor lenge det var, men tror det var tre måneder. Jeg reiste selvsagt for å besøke han så ofte jeg kunne, og vi fikk da være alene på et sånt besøksrom. Det var forsåvidt helt ok, det. Ellers husker jeg ikke om vi ringte til hverandre eller ikke, men tror det. Jeg skrev iallfall brev til han hver eneste dag. Han sa etterpå at det hjalp utrolig mye. Det viktigste i en sånn situasjon er vel kanskje at den som sitter inne må bli ferdig med det når han kommer ut igjen, og ikke la fortiden sin plage han unødig. Jeg mener det er viktig å kunne tilgi seg selv (og eventuelt andre), og bare gå videre uten å la det faktum at man har sittet inne ødelegge for ens videre liv. Dette er kanskje den største utfordringen? Når det gjelder den som sitter hjemme, så er det jo selvsagt fint å ha noen å snakke med - og da kanskje plukke ut en eller to personer man har et åpent forhold til, noen som man stoler på og som ikke er så fulle av fordommer. Det er nok vanskelig å være åpen overfor alle akkurat mens det står på - men ofte lettere etter vært, når han har kommet ut igjen og alt er tilbake til det normale. Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kan si, men lykke til iallfall.
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2007 #8 Skrevet 15. februar 2007 Heisann! Jeg og min kjære er nå i den forferdelige situasjonen at han skal inn å sone 60 dager. (grunnet en løgn fra en vennine av meg, men det er ikke så viktig) Jeg lurer da på om det er none her som har opplevd eller har sin kjære innenfor muren? Hvordan kommer man seg gjennom dagene når den andre er borte? Hvordan er det å besøke han i fengsel? (han skal sitte i et åpe fengsel) Hvordan holder man eventuelt motet oppe hos den som er inne? Og eventuelt om dere har noen tips og råd til hvordan man skal forbrede seg for det som skal skje? Håper det er noen der ute som har none erfaringer de kan dele med meg! ← Jøss, 60 dager. det er like mye som min mann er ute på jobb i gangen. Åpen anstalt? DU KAN REISE PÅ BESØK, DU KAN RINGE/HAN KAN RINGE. GRATIS ER DET OGSÅ FOR HAN,MEN IKKE FOR SKATTEBETALERNE.TA STRAFFEN SOM EN MANN
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2007 #9 Skrevet 21. februar 2007 Jøss, 60 dager. det er like mye som min mann er ute på jobb i gangen. Åpen anstalt? DU KAN REISE PÅ BESØK, DU KAN RINGE/HAN KAN RINGE. GRATIS ER DET OGSÅ FOR HAN,MEN IKKE FOR SKATTEBETALERNE.TA STRAFFEN SOM EN MANN ← Trot det var noen som skrev litt tidligere i denne tråden det samme som jeg skriver nå:KANSJE LIKE GREIT Å IKKE SKRIVE NOE I DET HELE TATT! Et på opplysninger, hun kan ikke ringe han, han må selv kjøpe telekortene som han skal ringe for, de får vel se hverandre 1 time i uka. Hvem har sagt han ikke tar straffen som en mann?? Blir bare litt oppgitt over slike komentarer som du kommer med, det er sånne komentarer som gjør at folk slutter å bruker forumer til å spørr om ting de lurer på og trenger hjelp til. Man kan i det minste la vær å si noe om det bare er f**skap som kommer ut. Beklager måtte bare si det!! Ellers så lykke til dette klarer dere!
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2007 #10 Skrevet 21. februar 2007 Man settes da vel ikke i fengsel pga en annens løgn? Det skal ganske mye til å bli straffet, og 60 dager er forholdsvis lenge. Avhengig av hva saken gjelder ville jeg vurdert å bruke tida til å pakke sakene mine og stikke.
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2007 #11 Skrevet 22. februar 2007 Det skal ikke så veldig mye til for å straffes her i landet. Aner ikke hva denne saken gjelder, men har hørt om flere som nok ikke skulle vært fengslet men har blitt det grunnet at noen gjerne har løyet i retten om viktige saker, så jo man kan nok havne inne pga. av løgn.
la Flaca Skrevet 22. februar 2007 #12 Skrevet 22. februar 2007 Man settes da vel ikke i fengsel pga en annens løgn? Det skal ganske mye til å bli straffet, og 60 dager er forholdsvis lenge. Avhengig av hva saken gjelder ville jeg vurdert å bruke tida til å pakke sakene mine og stikke. ← Må innrømme at det var min første tanke også, men jeg kjenner ikke til saken så det blir jo bare spekulasjoner.
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2007 #13 Skrevet 22. februar 2007 Han skal sitte inne i 60 dager og du lurer på hvordan du skal overleve? Jeg forstår at det blir litt trist og ensomt, men... Jeg tror du overlever, for å si det sånn.
Gjest justme Skrevet 21. august 2007 #14 Skrevet 21. august 2007 Han skal sitte inne i 60 dager og du lurer på hvordan du skal overleve? Jeg forstår at det blir litt trist og ensomt, men... Jeg tror du overlever, for å si det sånn. Han har nok kommet ut igjen nå.. Og regner med at det å overleve ikke var noe problem Kjæresten min har 4380 dager igjen i fengsel.. Tror nok jeg skal overleve. Men må innrømme at til tider kommer tanken "Skal jeg sitte her i evigheten" (blenda reklamen)
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #15 Skrevet 21. august 2007 Han har nok kommet ut igjen nå.. Og regner med at det å overleve ikke var noe problem Kjæresten min har 4380 dager igjen i fengsel.. Tror nok jeg skal overleve. Men må innrømme at til tider kommer tanken "Skal jeg sitte her i evigheten" (blenda reklamen) Hva sitter han inne for?
Gjest lillebøll Skrevet 21. august 2007 #17 Skrevet 21. august 2007 Perfekt å ha kjæreste i fengsel. Man vet hvor man har han, og man vet hva han gjør.
Antoinette Skrevet 22. august 2007 #18 Skrevet 22. august 2007 Jeg og min kjære er nå i den forferdelige situasjonen at han skal inn å sone 60 dager. (grunnet en løgn fra en vennine av meg, men det er ikke så viktig) Hvorfor kan du ikke bare innrømme at han har begått lovbrudd? Og enda merkeligere er det at du ref. til en "venninne". Hva slags venninne er det som sørger for å sette en uskyldig mann i fengsel? Hvis dette ikke er tull, besøk ham så ofte du kan, se Breakfast at Tiffanys og kjøpt deg sort cocktailkjole, solbriller og stor hatt.
Gjest milkyway Skrevet 28. februar 2008 #19 Skrevet 28. februar 2008 Graver opp denne igjen, siden jeg plutselig ble sittende med beskjeden om at min må sitte inne i 55 dager for ubetalte bøter. Har fått besøkelsestillatelse, men kan noen gi litt mer informasjon om dette? Står den gjelder fra 25 februar, trenger jeg da å sende flere, eller kan jeg komme en dag i uken? Og hva med 25 mars? Det er bursdagen hans, og jeg vil gjerne være med han denne dagen. Også er det dette med glassvegg. Det er den eneste måten jeg får lov å besøke han på, for de er redde jeg skal smugle narkotika inn til ha (etter å ha kroppsvisitert meg, sjekket med hund, og sjekket med detektor). Er det da INGEN mulighet for fysisk kontakt? Tenker ikke da på sex, for det kan jeg leve med, men får jeg ikke engang klemme og kysse kjæresten min? Huff, dette blir tungt, men overleve - det gjør jeg. Bedre at han blir ferdig med det og bølletiden sin. Så får jeg se fram til at når han kommer ut, har vi en ny leilighet jeg har dekorert så fin til oss!
Gjest Gjest Skrevet 28. februar 2008 #20 Skrevet 28. februar 2008 Perfekt å ha kjæreste i fengsel. Man vet hvor man har han, og man vet hva han gjør. Du ER kul, lillebøll.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå