Hadde du forsørget samboeren din om han fortsatte

[Gjest oppgitt]

La oss si at du var den som jobbet og samboeren din som du har vært sammen med i ca et og et halvt år (hele tiden student mens dere var sammen, sett bort fra en sommerjobb) fortsatte å studere. Studietiden har nå vart i overkant av 10 år. Så og si ingen helgejobb eller ekstrajobb i tilegg til studiet.

Med så og si ingen inntekt, faller alt samment på deg. Strøm, husleie, internett osv. Nå må! han bli ferdig til sommeren , da det er siste sjanse for han.

Jeg kjenner dette er en utrolig slitsom situasjon ,og jeg tar meg selv i å tenke at han burde være mer takknemlig, han burde gjøre alt husarbeidet osv. Det har blitt endel krangler , særlig fordi han ikke er sånn kjempe interessert i å skaffe seg en helge jobb. Jeg føler at jeg ufrivillig ble nødt til å ta på meg rollen som forsørger og er ikke tilfreds med situasjonen. Jeg har tatt det opp med han mange ganger, men han sier bare at jeg må ha "is i magen" og at han nå kommer til å begynne å jobbe snart. Det er vanskelig å få jobb i det han utdaner seg til , og når studietiden har vart så lenge som 10 år , er det vel på tide å få seg en jobb. Han er snill og alt sånnt, men har ikke tid til å hjepe til å male eller noe sånnt i huset, siden han har studiene å tenke på . Senere skal han gjøre ditt og datt. Jeg har tatt meg selv i å tenke at jeg kanskje blir lurt trill rundt her. Jeg betaler jo alt, og nå orker jeg ikke mase om at han skal skaffe seg jobb heller. Det blir bare ufred av det,selv om han har søkt på to jobber som han ikke fikk da, men da må man prøve mere mener jeg. Jeg venter go ser an nå fram mot våren, men er det ikke noen forbedring da kommer jeg til å avslutte forholdet. Er det jeg som er naiv? eller er jeg veldig streng? Hadde du kunne forsørge samboeren din i en lignende situasjon. Ikke kom med sånn ja, det hadde jeg for han har arbeidet og sånn før. Da hadde situasjonen her også blitt helt annerledes, men husk han har vært student i hele vårt frohold som har vart i et og et halvt år, og jeg har forsørget han lenge nok synes jeg.Må legge til at han er nesten 10 år eldre enn meg og burde vært den voksne...

[Arkana]

Så lenge han studerer og er "på vei" mot noe, så hvorfor ikke? Når han er ferdig utdannet får han seg nok en godt betalt jobb og dere blir likeverdige. Selv har jeg studert i de fleste av de 7 årene jeg og min samboer har vært sammen og han har jobbet i alle disse årene. Jeg har aldri hatt en helge- eller deltidsjobb, kun sommerjobber. Nå tjener samboeren min godt, så det har aldri vært noe problem å leve på hans lønn + stipend/lån og han har heller aldri klaget på dette (tvert i mot er han bare glad for å kunne hjelpe, min utdannelse kommer jo oss begge til gode). Jeg ville gjort akkurat det samme for ham. Men dere må selv finne ut av dette i dere forhold. Det er ikke alle studenter som har deltidsjobber selv om de bor alene (jeg hadde ingen deltidsjobb de tre årene jeg var singel student), så jeg synes faktisk det blir litt urettferdig å kreve at han skal ta dette fordi han nå er samboer. Om dere har en levestandard som overgår det han kan klare av utgifter får dere heller gå ned i standard, eller du aksepterer at du må betale mer.

[Kosemose]

Vet ikke jeg, hadde nok kommet an på magefølelsen hva jeg ville tenkt om en sånn situasjon. Hvis du føler deg utnyttet er det jo ikke bra?

For meg ser det ut som om du forventer en veldig taknemmelighet og at han skal gjøre mer husarbeid enn deg(?) og helst jobbe i helgene. Hvis han studerer fulltid er det som en fulltidsjobb, bortsett fra at det ikke kommer inn noen penger nå.

Det du kunne gjøre hvis du virkelig er usikker på om du blir utnyttet, er å foreslå at dere skriver et gjeldsdokument over hans del av husleie, strøm, tlf utgiftene som du har betalt for ham det siste halvannet året og at han betaler deg tilbake dette når han blir ferdig med studiene til sommeren.

[Gjest Reven]

Hva ønsker du egentlig av ham?

Vil du at han som "bare" studerer skal ta alt husarbeid så du som jobber får fri når du har fri? (Studenter har som kjent fri hele tida.)

Vil du at han skal avslutte studiene nå og finne seg en jobb? (Det er jo ikke så nøye om han ikke får jobb fordi han hopper av studiene, for han kommer jo likevel ikke til å få jobb når han er ferdig.)

Er du glad i ham?

Er dette mannen du ønsker å dele livet med?

Hva ville du sagt dersom det var han som tvag deg til å hoppe av studiene?

[Gjest Gjest]

Nei, ikke så lenge . Utgifter skal deles på.

[Gjest Eir]

Så lenge han hadde hatt ett konkret mål med studiene, og planer om å bruke dem til jobb når han er ferdig hadde jeg strukket meg veldig langt med å forsørge han. Hadde han vært av typen evighetsstudent derimot hadde jeg satt foten nokså raskt ned.

Uansett synes jeg ikke halvannet år er lenge i den sammenhengen, spesielt ikke når han er ferdig til sommeren. Når det er snakk om så kort tid syens jeg det blir litt smålig å klage. Tross alt har han finansiert mesteparten av studiet selv, og du vil jo også nyte godt av at han tjener mere etterpå.

[Gjest Reven]

Uansett synes jeg ikke halvannet år er lenge i den sammenhengen, spesielt ikke når han er ferdig til sommeren. Når det er snakk om så kort tid syens jeg det blir litt smålig å klage. Tross alt har han finansiert mesteparten av studiet selv, og du vil jo også nyte godt av at han tjener mere etterpå.

←

Dette reagerte jeg også på, og dette er også grunen til at jeg svarte som jeg gjorde lenger oppe. Hvem er det som innleder et forhold til en person som er nesten ferdig med et langt studium, for så å true med å slå opp på grunn av studiene halvannet år senere?

Jeg skal være ærlig med deg trådstarter:

Du har gått inn i dette med åpne øyne. Du visste at han studerte da du innledet forholdet til han. Du visste garantert også omtrent når han skal være ferdig. Er du normalt orientert vet du også at studier på høyere nivå er fultidsjobb pluss.

Likevel er du misfornøyd og truer med å dumpe ham etter så kort tid som halvannet år.

Vel... Jeg håper du våkner opp, og at han har vett til å dumpe deg hvis du virkelig er så smålig som du gir inntrykk av. Dette er ikke liv laga.

[CoolDuckie]

Han er snill og alt sånnt, men har ikke tid til å hjepe til å male eller noe sånnt i huset, siden han har studiene å tenke på . Senere skal han gjøre ditt og datt. Jeg har tatt meg selv i å tenke at jeg kanskje blir lurt trill rundt her.

Er det jeg som er naiv? eller er jeg veldig streng? Hadde du kunne forsørge samboeren din i en lignende situasjon. Ikke kom med sånn ja, det hadde jeg for han har arbeidet og sånn før. Da hadde situasjonen her også blitt helt annerledes, men husk han har vært student i hele vårt frohold som har vart i et og et halvt år, og jeg har forsørget han lenge nok synes jeg.Må legge til at han er nesten 10 år eldre enn meg og burde vært den voksne...

←

Tja, har man studert i 10 år, da skal man ha doktorgraden i boks. Det er selvsagt bare tull at han "ikke har tid" til å male og hjelpe til i huset. Livet er nå, også for en student. Kjenner selv stundenter som under fulltidsstudier pusset opp helle hus, uten forsinkelser.

Er han forsinket i studiene sine, og hvilket gradsnivå er han på?

CoolDuckie

[Solskinnsbolla]

uansett om jeg studerer heltid eller deltid, så gjør jeg mye husarbeid, jeg setter inn penger på felleskontoen, vi har pussa opp leilighete(og jeg har gjort mesteparten av malingen, og ALL rydding i ettertid,siste finish) i tillegg til deltidsstudie og jobbing. og jeg mener seriøst om en person har studert i 10 år, så er det jaggu på tide å komme ut av "boksen" sin og begynne å jobbe. jeg ville egentlig tatt et halvt år til (selv om jeg har det jeg trenger) men nå vil jeg bidra litt mer økonomisk jeg også... folk er ulike, men å studere i 10 år!? vett du hva!

han kunne ha jobba i 2- 3 år og så fortsatt studiene på deltid. synes du tar på deg mye her. samtidig ser det ut til at dere har en skjev fordeling av oppgavene i heimen- kanskje dere skal sette dere ned og fordele arbeidet?

og så må du spørre deg selv hva du egentlig vil med forholdet deres...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dette reagerte jeg også på, og dette er også grunen til at jeg svarte som jeg gjorde lenger oppe. Hvem er det som innleder et forhold til en person som er nesten ferdig med et langt studium, for så å true med å slå opp på grunn av studiene halvannet år senere?

Jeg skal være ærlig med deg trådstarter:

Du har gått inn i dette med åpne øyne. Du visste at han studerte da du innledet forholdet til han. Du visste garantert også omtrent når han skal være ferdig. Er du normalt orientert vet du også at studier på høyere nivå er fultidsjobb pluss.

Likevel er du misfornøyd og truer med å dumpe ham etter så kort tid som halvannet år.

Vel... Jeg håper du våkner opp, og at han har vett til å dumpe deg hvis du virkelig er så smålig som du gir inntrykk av. Dette er ikke liv laga.

←

Ja, jeg visste at han studerte ja, men han skulle ha vært ferdig for en stund siden, derfor ikke noe studielån eller stipend.

Smålig, jeg vet ikke hva du legger i det, men jeg kaller det ikke smålig å betale absolutt alt. Til og med julegaver til slekten hans fra han Å vente noe tilbake, hjelp til å pusse opp eller noe synes ikke jeg er smålig. Han burde faktisk være med å hjelpe til, det synes jeg, men det har han ikke tid til som han sier. Jeg gjør iallefall minst like så mye husarbeid som han selv om jeg jobber.

Han har ikke jobbet så mye med studiene heller som jeg kan se. Et par timer om dagen kanskje, resten er foran tv også er han alltid sliten av tanken på de studiene. Jeg nevnte jo at det er vanskelig å få jobb eter endt studier også, så hva vet jeg hvor lenge jeg må påta meg denne forsørgerrollen. 10 år er altfor lang tid å studere synes jeg. Ja, jeg gikk inn i det med åpne øyne, men jeg forstod det slik at han var så og si ferdig da vi møttes, noe som slettes ikke er tilfellet. Jeg synes det er litt egoistisk av han å få noen til å forsørge han når han godt kunne ha jobbet i helgene. Hva jeg vil med han? Det vet jeg ikek lenger ærlig talt. jeg er veldig glad i han, men jeg vil ikke leve slik som jeg gjør nå lenger enn til sommeren. Er han ikke ferdig da, ser jeg ikke noe annen mulighet enn å dra .. Er det så rart da?

[liv]

Du må nesten sette hardt mot hardt, om det er forsinkelser som er årsaken. Da synes jeg virkelig han bør se å bli ferdig, samt få seg en jobb ved siden av. En kan da ikke forvente at kjæresten skal huse en, betale alt og gi en lommepenger, uten at en bidrar noe?

[Gjest niomi]

Dersom alle andre metoder er forsøkt, hadde jeg kommet til å be han flytte ut til han hadde råd til å betale sin halvdel. Kjempelett for han å sose rundt, når han ikke trenger å tenke på penger. Da kan han jo faktisk sulle rundt som student i årevis til da!

[Rosenrød]

Jeg skjønner godt at du er lei!

[Gjest Reven]

Ja, jeg visste at han studerte ja, men han skulle ha vært ferdig for en stund siden, derfor ikke noe studielån eller stipend.

←

Det forandrer saken. Glem det jeg skrev i sta.

Endret 14. februar 2007 av Reven

[Nilde]

Jeg tror jeg hadde krevd noe tilbake ved at han stilte opp. Da jeg studerte jobbet jeg ved siden av ,en typisk helgejobb og det hjalp på økonomien. Du har jo egentlig lagt det opp litt sånn at han ikke trenger å jobbe.

Jeg har vært selvstendignærins. med 15 ansatte, alle studenter (i Oslo), fikk inntrykk av at alle måtte jobbe for å få økonomien til å gå rundt. Husleie, strøm, klær og det sosiale koster og de har ingen kjære som betaler for det.

( en liten usaklighet til slutt) Du kan få trykt opp t-skjorter hvor det står at studiene/maten/husvære/ hans er sponset av deg. Rundt juletider kan stå at alle julegavene hans er sponset av deg.

[Wildy]

( en liten usaklighet til slutt) Du kan få trykt opp t-skjorter hvor det står at studiene/maten/husvære/ hans er sponset av deg. Rundt juletider kan stå at alle julegavene hans er sponset av deg. 

←

akkurat den der var jo genial!!!

Men... selv om han studerer fritar det ikke han for alt ansvar ift hverken husarbeid, oppussing eller økonomi. Hva skulle han gjort om du ikke betalte? Jo, han måtte jobbe......

[Arkana]

Hva skulle han gjort om du ikke betalte? Jo, han måtte jobbe......

←

Det er ikke alle studenter som har deltidsjobb, man klarer seg med studielån/stipend også.

[Porcelain]

OK , hvis jeg forstår deg riktig får han IKKE lån eller stipend, og bidrar dermed med kroner 0,- ? hvor gammel er han? 10 år eller? hadde jeg vært deg, hadde jeg forhåpentligvis satt foten ned for lenge siden, sånn syns jeg ikke ett voksent menneske kan oppføre seg..

er selv i den situasjonen at jeg studerer mens sambo jobber, vi deler alle utgifter likt selv om han tjener dobbelt så mye som meg i mnd (nå har jeg skaffet meg jobb da..) , og om han betaler mer enn meg så sørger jeg for å gjøre opp for det på andre måter så godt som mulig..

[Gjest nimbus]

Han høres litt ut som en taper... Studere i 10 år, leve på deg, og ikke gidde å hjelpe til en gang... Synes ikke du virker smålig i det hele tatt. Noen studier er så krevende at det er vanskelig å jobbe ved siden av, men har han tid til å se på tv i timevis, så kunne han vel like godt ha jobbet litt.

[Wildy]

Det er ikke alle studenter som har deltidsjobb, man klarer seg med studielån/stipend også.

←

Men hadde han hatt det kunne han jo bidratt til økonomien......