Klassikere nå? Altså senere...

[Hu i Svingen]

Vi bombarderes av intetsigende hollywoodproduksjoner, men det må da være noen av "dagens" filmer som vil huskes av ettertiden? Spørsmålet er: Hvilke nyere filmer tror du vil regnes som klassikere om noen tiår, og hvorfor? Nevn gjerne eldre filmer du anser som klassikere som en sammenlikning.

Med nyere filmer mener jeg fra ca. 1985-1990 og til nå.

Selv holder jeg en knapp på noen Tarantinoproduksjoner (ja jeg vet det ordet er litt forslitt), men ellers vet jeg sannelig ikke. Av det jeg anser som klassikere kan jeg nevne f.eks. Gudfaren, som jeg anser som tidløs.

Enlighten me?

[Gjest sitrus]

Tenker du på nye Hollywood-klassikere, eller filmer fra andre steder og land også? Jeg vet jommen ikke om mange nye klassikere fra Hollywood - jeg synes endel av de gamle gode virkelig fortjener klassikerstatusen sin , men synes "alt" som kommer derfra i senere tid er altfor glatt og overflatisk og med lite troverdige historier...

Ikke regner jeg Tarantino som klassikermateriale heller, jeg synes han er for overflatisk og "bare form", filmene handler jo ikke om noen ting. Men er enig når det gjelder Gudfaren.

Men noen av filmene til Lynch, kanskje? I hvert fall Mullholland Drive, som slekter på de gamle gode (blant annet Sunset Boulevard). Og kanskje serier som Six feet Under og Sopranos.

Og noen eventyrfilmer har vel også potensiale... Verre med dramasjangeren.

Negativ nå, ja

Endret 14. februar 2007 av sitrus

[Hu i Svingen]

Tenker du på nye Hollywood-klassikere, eller filmer fra andre steder og land også?

←

Nja, det er vel egentlig noe av det jeg lurer på... Hvor ble det av de gode filmene? Hva vil regnes som gode filmer av "i dag" om 20 år? Ikke nødvendigvis Hollywood i hvert fall?

Mullholland Drive har jeg ikke sett, men burde kanskje se?

Seriene du nevner synes jeg er veldig gode, men tenkte først og fremst på film, selv om en diskusjon rundt sjanger/form ikke er å forakte...

Når jeg nevner Tarantino er det fordi han veltet min verden når det gjaldt film med PF, ingen hadde gjort det slik før. Jeg skjønner selvsagt at ikke alle er enige i det...

[Anglofil]

Filmer jeg tror kan bli regnet som klassikere senere eller som allerede blir det;

- Fight Club

- Kill Bill

- Matrix

- Notting Hill

- Elskede kjøtere

- Den engelske pasienten

- Løvenes konge

- 10 Things I Hate About You

- Dead Poets Society

- Den fabelaktige Amelie fra Montmartre

- Den lille havfruen

- Dirty Dancing

- Du har m@il

- Fire bryllup og en gravferd

- Forrest Gump

- Gudfaren-trilogien

- Il Postino

- Nord og sør (1985)

- Out of Africa

- Pretty Woman

- Rain Man

- Resten av Dagen

- Shadowlands

- Skjønnheten og udyret

- When Harry Met Sally

- Nattsvermeren

- Stolthet og fordom (1995)

- Cold Mountain

- Purpurfargen

- Jurrasic Park-filmene

- Da Vinci-koden

- Moulin Rouge

- Elsk meg om du tør!

- Farenheit 9/11

- Bowling for Columbine

- Fever Pitch

- Finding Neverland

- Fornuft og følelser

- Fryktens sommer

- Skrik

- Good Night, and Good Luck

- Syriana

- Shrek-filmene

- Istid-filmene

- Ringenes Herre trilogien

- Spiderman-filmene

- Livets lyse side

- Lost in Translation

- Love Actually

- Lovlig blond (grøss og gru, men da i form av en slags kultklassiker)

- Million Dollar Baby

- Elling-filmene

- Pike med perleøredobb

- The Princess Bride

- Rain Man

- Siderhusreglene

Grunnene til at jeg regner disse som klassikere allerede eller som kommer til å bli det, handler litt om deres gjennomslagskraft, tyngde osv. Det skal sies at jeg ikker ser på alle filmene som like gode, som f. eks Fryktens sommer eller Skrik. Men grunnen til at jeg f. eks tror at disse kommer til å bli klassikere, ihvertfall slags kultklassikere, handler litt om at de hadde enorm påvirkningskraft når de kom ut, da med tanke på at plutselig så alle på skrekkfilmer og de fleste har faktisk sett dem. Jeg vil aldri påstå at de er gode, langt i fra, men deres tiltrekningskraft er det ingenting å si på. Tatt av vinden fikk i sin tid faktisk dårlige kritikker, men har alltid vært elsket av publikum, noe jeg også legger i min begrunnelse (noe som ikke gjelder alle filmene).

Ellers tror jeg at disse filmene senere vil få status som klassikere;

- Bridget Jones' dagbok. Rett og slett fordi den er elsket av mange, klarte å gjøre en egentlig ganske så tragisk beskrivelse av en velkjent situasjon til noe morsomt og klarte å sette fokus på noe mange kvinner kjenner seg igjen i.

- Brokeback Mountain. Vært mye skriverier om filmen og reaksjonene kan sies å være i overkant dramatiske. Men den har blitt tatt godt i mot og mange så på filmen som banebrytende, ihvertfall i Hollywood-sammenheng. De religiøse fanatikerne fordømte den, de liberale omfavnet den (satt på kanten selvsagt).

- Titanic. Jeg kan si hva jeg vil om den, at den var oversentimental og inneholdt mange faktiske feil, men jeg kan vanskelig ignorere at denne filmen er like mye elsket som den er hatet. Jeg kommer aldri til å glemme da jeg så den på kino. Jeg var akkurat kommet i den alderen hvor jeg hadde blitt oppmerksom på det andre kjønn, og syntes det var umåtelig flaut å se denne på kino sammen med mamma og pappa! For uansett hvor mye jeg elsker å hate denne filmen, har den faktisk hatt en del å si for min oppvåkning som menneske generelt. Og tror mange ble rørt av denne filmen pga den universielle kjærlighetshistorien. Hvem kan vel glemme musikken, Celine Dion med My Heart Will Go On?

- Et vakkert sinn. Vel, dette er jo en meget vakker film. Den beskriver om noe trist, men samtidig veldig flott. Tror dette er en film som vil bli husket for hvordan den har fanget opp tematikken og den sanne historien. Psykiske lidelser har alltid vært tabu, noe som kanskje gjør denne filmen litt unik.

Mange andre filmer jeg kunne tatt opp selvsagt.

Mvh Yvonne

Endret 14. februar 2007 av yvonne

[Gjest sitrus]

Og av de filmene er det vel bare ytterst få jeg liker, eller synes er bra - Elskede kjøtere, Finding Neverland og Million Dollar Baby Enig i at disse trolig er klassikere - av dem er vel Finding Neverland den mest typiske Hollywoodfilmen. Shadowlands skal jeg gi en ny sjanse, jeg så den på en tid hvor min toleranse for sentimentalitet ikke var særlig stor. Endel av de andre filmene kan jeg tildels være enig i, som Løvenes Konge o.l.

Andre tror jeg (håper jeg?) blir "avslørt" med tidens tann som mindre interessante (Amelie, f eks, om noen av filmene til de gutta absolutt måtte være klassikere, så Delicatessen, det er jo den første med den visuelle formen), men innser at dette også har med smak og behag å gjøre, og at jeg nok ikke representerer det store flertallet

Men altså; Du har m@ail :hår: og liknende... Jeg tviler på at endel av de filmene er klassikere, altså. Uansett hvor mange som har sett dem...

Jeg tror forresten Paris, Texas er en klassiker. Og Stranger than Paradise (og kanskje noen andre Wenders- og Jarmusch-filmer). Og endel europeiske produksjoner som Kusturica sine filmer (Underground), og ikke minst Werner Herzog.

[Gjest sitrus]

Jeg glemte jo helt asiatisk film. Tegnefilmene fra Ghibli-studioet (Chihiro og Heksene, Prinsesse Mononoke, Laputa, Pompoko osv) er uten tvil (?) klassikere. Jeg er dårlig til å huske navn, men Takeshi Kitano har nok lagd noen filmer med klassikerstatus, det samme med han kineseren med blant annet Bak den røde lykten. Og han koreaneren som har blitt kjent for blant annet Vår, Sommer, Høst, Vinter og Vår, han har lagd flere virkelig nydelige filmer.

[Gjest Vidvandre]

"Hollywoodklassikere" er et begrep som brukes i filmhistorie og teori om filmer laget i Hollywoods gullalder på 30tallet, så det begrepet kan ikke egentlig brukes om nyere filmer. Ikke alle disse filmene er spesielt gode, som yvonne sier fikk mange dårlige kritikker, men pga stor suksess er disse allikvel viktige.

Nå er vi vel fremdeles inni blockbuster/megapics tidsalderen, filmer blir masseprodusert ofte etter samme oppskrift, med stor underholdningsverdi. Samtidig blir det laget mange gode filmer som gjør opprør mot den klassiske hollywoodfilmen. Men en god film, og en film som blir husket/er viktig i filmhistorie og teori er ikke alltid det samme. De blir husket er som regel den første filmen som starter en tred, en film som er veldig typisk for en trend i samtiden eller en film som er veldig atypisk. Lars von Triers dogme95 vil f.eks bli husket som et opprør mot blockbuster filmene. Samtiding vil filmer som ET, Jaws, Star Wars og Jurassic Park bli husket pga av den enorme summene som ble lagt i produksjon og markedsføring, og som ble tjent inn av horder av publikum.

[Kosemose]

10 things I hate about You, Du har mail og When Harry met Sally? :klø:

Hva med Breacfastclub?

[Gjest Vidvandre]

Jeg glemte jo helt asiatisk film. Tegnefilmene fra Ghibli-studioet (Chihiro og Heksene, Prinsesse Mononoke, Laputa, Pompoko osv) er uten tvil (?) klassikere. Jeg er dårlig til å huske navn, men Takeshi Kitano har nok lagd noen filmer med klassikerstatus, det samme med han kineseren med blant annet Bak den røde lykten. Og han koreaneren som har blitt kjent for blant annet Vår, Sommer, Høst, Vinter og Vår, han har lagd flere virkelig nydelige filmer.

←

Enig, mye bra asiatisk film som endelig kommer fram. Japan har jo vært store like lenge som USA (Ozu, Mizoguchi, Kurosawa, osv), men får jo ikke den oppmerksonheten som filmene fortjener av folk flest. Men nå i det senere år har til og med jeg fått sett en del mer kommersiell asiatisk film (selv før jeg begynte å studere film, altså ikke med vilje) som japanske Zaitochi, koreanske Oldboy og kinesiske Snikende Tiger Skjult Drage., samt Syv Sverd.

Endret 14. februar 2007 av Vidvandre

[Anglofil]

"Hollywoodklassikere" er et begrep som brukes i filmhistorie og teori om filmer laget i Hollywoods gullalder på 30tallet, så det begrepet kan ikke egentlig brukes om nyere filmer. Ikke alle disse filmene er spesielt gode, som yvonne sier fikk mange dårlige kritikker, men pga stor suksess er disse allikvel viktige.

Nå er vi vel fremdeles inni blockbuster/megapics tidsalderen, filmer blir masseprodusert ofte etter samme oppskrift, med stor underholdningsverdi. Samtidig blir det laget mange gode filmer som gjør opprør mot den klassiske hollywoodfilmen. Men en god film, og en film som blir husket/er viktig i filmhistorie og teori er ikke alltid det samme. De blir husket er som regel den første filmen som starter en tred, en film som er veldig typisk for en trend i samtiden eller en film som er veldig atypisk. Lars von Triers dogme95 vil f.eks bli husket som et opprør mot blockbuster filmene. Samtiding vil filmer som ET, Jaws, Star Wars og Jurassic Park bli husket pga av den enorme summene som ble lagt i produksjon og markedsføring, og som ble tjent inn av horder av publikum.

←

Akkurat, my point exactly. Og helt enig med det du sier angående klassikere. Det er som sagt et gammelt uttrykk, har litt problemer med å kalle nyere filmer for "klassikere". Men men, dette uttrykket blir vel også utvidet etterhvert.

Når jeg da f. eks trekker fram filmer som f. eks Du har mail eller When Harry Met Sally, er det rett og slett fordi disse filmene, uansett hvordan man vrir og vrenger på det, har blitt enormt populære, til tross for at de kan både virke usannsynlige og oversentimentale. Og når jeg f. eks ikke nevner Breakfast Club er det fordi jeg ikke har noe spesielt forhold til filmen, jeg er for ung til å huske den æraen den var en del av. Nå er jo den lista min personlige liste, hva jeg mener og hva andre mener kan være to vidt forskjellige ting.

Mvh Yvonne

[Kosemose]

Kan godt være at de filmene var veldig populære, men for at en film skal kunne bli en klassiker må den vel stå seg på en eller annen måte?

[Anglofil]

Og av de filmene er det vel bare ytterst få jeg liker, eller synes er bra - Elskede kjøtere, Finding Neverland og Million Dollar Baby    Enig i at disse trolig er klassikere - av dem er vel Finding Neverland den mest typiske Hollywoodfilmen. Shadowlands skal jeg gi en ny sjanse, jeg så den på en tid hvor min toleranse for sentimentalitet ikke var særlig stor. Endel av de andre filmene kan jeg tildels være enig i, som Løvenes Konge o.l.

Flere av dem jeg heller ikke liker. Det er jo ikke det som er spørsmålet her. Tatt av vinden blir regnet som en stor klassiker, selv synes jeg den er litt oppskrytt. Det betyr ikke at jeg ikke kan kalle den en klassiker, fordi det er den.

Andre tror jeg (håper jeg?) blir "avslørt" med tidens tann som mindre interessante (Amelie, f eks, om noen av filmene til de gutta absolutt måtte være klassikere, så Delicatessen, det er jo den første med den visuelle formen), men innser at dette også har med smak og behag å gjøre, og at jeg nok ikke representerer det store flertallet 

Nå liker jeg faktisk ikke Amelie så godt jeg da, men jeg nevner den fordi den har blitt så enormt populær. Som sagt; lista mi er ikke tatt etter smak og behag, men etter mine egne observasjoner. Så kan man selvsagt være uenig om det, men det er jo min personlige erfaring.

Men altså; Du har m@ail  :hår: og liknende... Jeg tviler på at endel av de filmene er klassikere, altså. Uansett hvor mange som har sett dem...

Selv om du ikke liker dem, betyr ikke det at de ikke er klassikere. Selv ser jeg på dem som klassikere, hvis man nå kan kalle dem det, innen for sjangeren romantiske komedier. Men det er altså min personlige mening. Jeg kan godt ta feil, men det er slik jeg ser det, ut i fra mitt ståsted. De er enormt populære og har fått en slags spesiell status, ihvertfall innenfor sin sjanger.

Mvh Yvonne

Endret 14. februar 2007 av yvonne

[Gjest Vidvandre]

Kan godt være at de filmene var veldig populære, men for at en film skal kunne bli en klassiker må den vel stå seg på en eller annen måte?

←

Det er veldig tilfeldig hva som gjør filmer til "klassiskere". Ta Casablanca for eksempel. Klissete, klisjeaktig, kjedelig film. Men veldig typisk, veldig populær og visse ting i filmen er nytt; det vennskapelige forholdet mellom den svarte pianisten Sam og Ingrid Bergmans rollefigur (sitter å mimrer sammen) var viktig for afroamerikanerens rolle filmen.

[Anglofil]

Kan godt være at de filmene var veldig populære, men for at en film skal kunne bli en klassiker må den vel stå seg på en eller annen måte?

←

Ja, men det jeg mener jeg faktisk at de også gjør. På sin måte, innenfor sin sjanger. Jeg ser ikke dette kun ut i fra et generelt perspektiv, men også sjangermessig.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Det er veldig tilfeldig hva som gjør filmer til "klassiskere". Ta Casablanca for eksempel. Klissete, klisjeaktig, kjedelig film. Men veldig typisk, veldig populær og visse ting i filmen er nytt; det vennskapelige forholdet mellom den svarte pianisten Sam og Ingrid Bergmans rollefigur (sitter å mimrer sammen) var viktig for afroamerikanerens rolle filmen.

←

Så sant, så sant. Ikke for å snakke om at dette egentlig var en lavbudsjettsfilm, der manuset ble skrevet og gjort om fra dag til dag under filming.

Mvh Yvonne

[Gjest Vidvandre]

Så sant, så sant. Ikke for å snakke om at dette egentlig var en lavbudsjettsfilm, der manuset ble skrevet og gjort om fra dag til dag under filming.

Mvh Yvonne

←

Nettopp, filmer som ikke var så spesielt godt laget, blir plutselig viktige pga av et eller annet, også regnet som "mesterverk", selv om de egentlig ikke er spesielt bra. Så derfor er det ikke sikkert at typisk høyprofil filmer idag blir husket, det er ganske en og annen film som mer eller mindre floppet som blir viktige i framtiden.

[Kosemose]

Ok. Jeg gir meg, det er godt mulig at mine barnebarn vil tenke på You got mail som en stor klassiker. Jeg tviler nå litt, men hvem vet?

[Gjest sitrus]

"Hollywoodklassikere" er et begrep som brukes i filmhistorie og teori om filmer laget i Hollywoods gullalder på 30tallet, så det begrepet kan ikke egentlig brukes om nyere filmer. Ikke alle disse filmene er spesielt gode, som yvonne sier fikk mange dårlige kritikker, men pga stor suksess er disse allikvel viktige.

Nå er vi vel fremdeles inni blockbuster/megapics tidsalderen, filmer blir masseprodusert ofte etter samme oppskrift, med stor underholdningsverdi. Samtidig blir det laget mange gode filmer som gjør opprør mot den klassiske hollywoodfilmen. Men en god film, og en film som blir husket/er viktig i filmhistorie og teori er ikke alltid det samme. De blir husket er som regel den første filmen som starter en tred, en film som er veldig typisk for en trend i samtiden eller en film som er veldig atypisk. Lars von Triers dogme95 vil f.eks bli husket som et opprør mot blockbuster filmene. Samtiding vil filmer som ET, Jaws, Star Wars og Jurassic Park bli husket pga av den enorme summene som ble lagt i produksjon og markedsføring, og som ble tjent inn av horder av publikum.

←

Ja, men hvordan skal vi bruke begrepet klassiker, egentlig - jeg skjønner jo selv at det blir bare synsing å mene noe særlig om hvilke filmer som "kommer til å bli regnet som klassikere", all den tid begrepet brukes ... søren, vanskelig å formulere seg (har bare praktisk utdanning, kan bare uttrykke meg i strekmenner), men man bruker det jo om verk fra fortiden, både når man snakker om bøker og film. Men mulig det også er et skille mellom filmteori og litteraturteori, i sistnevnte er det stort sett en forutsetning at verket også er av god kvalitet - utover det er jeg enig i at de som blir husket gjerne er de som starter en trend, som påvirker filmene eller bøkene som kommer etter dem. At det er forskjell på hva som er viktig i teorien rundt filmindustri og litteraturproduksjon er jo egentlig ikke så rart; filmindustri er jo nettopp industri og et stort apparat rundt filmene, bøkene, vel, det sier seg selv.

Men man kan jo kanskje også i filmteorien skille mellom ulike sider eller årsaker til at verket blir husket. Det blir litt upresist å sidestille Nanook of the North med Deep Throat (som vi faktisk så som pensum, say no more) med Tatt av vinden med Neighbors - utover det at de betyr noe i filmhistorien sier det ingenting om de i det hele tatt er severdige for andre enn filmhistoriker

Herregud, nå ble det heavy her, for meg i hvert fall Beklager. Jeg er forresten enig med Kosemose i at en klassiker må kunne stå seg på en eller annen måte utover det å ha blitt sett av mange. Jeg er enig i at Star Wars o.l er viktige, ikke bare på grunn av seertall og enorm produksjon, men fordi de er en del av "allmennmytologien" til veldig mange. Jeg har mer problemer med Du har m@il, da jeg ikke kan se hvordan denne filmen på noen måte skiller seg ut fra andre filmer som finnes i bøtter og lass.

[Gjest Vidvandre]

Det blir litt upresist å sidestille Nanook of the North med Deep Throat (som vi faktisk så som pensum, say no more) med Tatt av vinden med Neighbors - utover det at de betyr noe i filmhistorien sier det ingenting om de i det hele tatt er severdige for andre enn filmhistoriker 

Syntes du det? Bare fordi Nanook of the North var først var den også best og umulig å sidestille med moderne dokumentarer?

Men mulig det også er et skille mellom filmteori og litteraturteori, i sistnevnte er det stort sett en forutsetning at verket også er av god kvalitet - utover det er jeg enig i at de som blir husket gjerne er de som starter en trend, som påvirker filmene eller bøkene som kommer etter dem

Tja, jeg vet ikke helt, er alle litterære klassikere av god kvalitet? Hva er definisjonen av god kvalitet?

[Anglofil]

Jeg har mer problemer med Du har m@il, da jeg ikke kan se hvordan denne filmen på noen måte skiller seg ut fra andre filmer som finnes i bøtter og lass.

←

Vel, hva da med f. eks Casablanca? Eller f. eks Tatt av vinden? Disse tilhørte jo også en rekke av romantiske Hollywood-filmer på den tiden. Mange av dem er i ettertid nesten "større" i mine øyne, med tanke på nyskapning, men også skuespillprestasjonsmessig. Allikevel velger jeg å kalle dem klassikere, fordi de hadde noe særegent ved seg, det være seg popularitet osv. Og det var antagelig mange som tenkte slik du gjør om Du har m@il angående Tatt av vinden. Noen kalte den f. eks en gedigen flopp og en dårlig sammenligning av andre mer lovpriste filmer. Det skal sies at Du har m@il er heller ikke en av mine favorittfilmer som sådan, men hvis man spør etter en film innen da f. eks romantikk/komediesjangeren, blir den som oftest nevnt. Det at den står på lista er bare en spådom, ikke noe mer.(..) I tillegg sjekket jeg litt i blant annet boka mi '1001 filmer du må se før du dør', der sto de fleste oppført. Ikke at jeg sier det bør være et måleinstrument, men det gir en slags pekepinn. Som sagt, enkelte av filmene vil jeg også plassere under kategorien 'kult-klassiker', 'Du har m@il' som en av dem, uten at jeg vil gi den filmen og de andre filmene i denne sjangeren den samme tyngden som de gamle klassikerne fra 30- og 40-tallet.

Mvh Yvonne

Endret 14. februar 2007 av yvonne