Invitere venninner uten samboere

[MellonCollie]

Eller så har man sklidd fra hverandre pga manglende interesse...?

Tit for tat er ikke alltid like heldig, men tror du at din ektefelle ville blitt invitert hvis noen av disse venninnene giftet seg i nær framtid? Eller er malen allerede blitt lagt?

Jeg mener ikke å kverulere, men dette er litt interessant. Jeg har selv blitt invitert til et bryllup uten samboeren. Denne tråden er forklarende i så henseende. Jeg dro forresten ikke på det bryllupet da jeg ikke visste at hun fortsatt reknet meg som en så god venninne.

←

Hehe, enig i at det er en interessant diskusjon - for min del mest fordi jeg ikke selv har tenkt over det som en problemstilling.

Som allerede sagt - når jeg skal gifte meg håper jeg å finne et lokale med god nok plass, og vips er det ikke noe problem. Da vil alle bli invitert. Men det er ikke gitt at jeg finner et slik lokale, da det ikke er allverdens å velge i der jeg kommer fra. Men jeg satser på at for min del ordner dette seg, og det er ikke snakk om at det er lagt en mal..

Men jeg diskuterer nå dette litt på prinsipielt grunnlag; dette er brudeparets dag, hvorfor skal ikke de kunne invitere hvem de vil uten at gjester skal bli fornærma og oppfatte det som at man ikke vil være venninne?

Har vært i et bryllup uten samboeren. Og det var fordi de ønsket et lite, intimt bryllup, og jeg har vært en god venninne der i mange mange år for begge. Ikke noe problem for hverken meg eller samboer.

Jeg tror at forloveden min vil bli invitert i de bryllup hvor brudeparet har mulighet til det, og noe mer kan man da ikke forlange. Og det vil jeg tro går begge veier.

Hvor langt man er villig til å strekke seg må være opp til brudeparet selv, uten at jeg kan se hvorfor man skal bli fornærma...

[Gjest Pia 30.08.08]

Hm. Så du hvilket innlegg jeg svarte på? 

PÅ ANDRES bryllup er det bare hyggelig å treffe mennesker man ikke kjenner fra før. Synes jeg da. Liker å sosialisere meg jeg

Men også i vårt eget bryllup, inviterte vi de samboerne vi ikke kjente fra før (det var vel bare to stk., men av prinsipp). Vi har da alle levd noen liv tidligere, og byttet samboer en eller flere ganger... for å si det på den måten - Prioriterte heller at de som var på bryllupet skulle kunne kjenne seg bekveme. Og fleste parten gjør det med sin mann eller kvinne.

Kutt ned på lokalet, vinen eller de ekstra "gavene" dere har laget til gjestene - og prioriter heller en generøs fest til dine gjester. Jeg personlig kan ikke forstå at man velger annerledes....

←

Dette er ikke bare til deg, men alle de andre som har svart meg og

Nå har kanskje dere en kjempekapital og gå på, og kjempelokaler, og skal ha alle dere kjenner ( ), men vi har faktisk veldig begrenset! Vi er nyetablerte, med en leilighet med mye som må pusses opp, bl.a. fuktskader på badet. Vi har veldig trang økonomi, da hjeg mistet jobben i høst, og det er rett å slett utrolig vanskelig å få ny. I tillegg har min kjære akkurat begynt i ny jobb, og da har han først en periode med lavere lønn en han hadde fra før. Vi har huslån på nesten en million og billån, og annen gjeld fra når forloveden var i bilulykke for 4 år siden (venter fortsatt på forsikringspengene). Hans foreldre har litt penger, men ikke mye. Faren hans pensjonerer seg i år. Min mor tviler jeg på at vi kan regne med noe særlig fra, da hun har gått på trygd siden jeg var 4, pga. bilulykke, og min far har vi nesten ikke kontakt med. Det jeg vil fram til er at det er rett å slett ikke rom for å ha NOEN der som ikke er KJEMPEviktige for oss, da vi begge har store familier. Etter mange kutt har vi kommet ned til 55. Vet enda ikke om det går. Skal vi liksom kutte våre nære og kjære fordi vi er nødt til å invitere noen vi ikke kjenner, bare fordi de bor sammen med en barndomsvenninne? Det synes jeg blir for dumt.

Dessuten synes jeg absolutt ikke et bryllup skal være et sted man drar for å treffe nye folk. De fleste av mine venner kjenner familien min. Det er da helt naturlig. JEG drar hvertfall i bryllup for å ta del i dagen til de som gifter seg, og vise at jeg er glad på deres vegne. Ikke for å endelig treffe typen til "Kari" som ingen har hilst på før.

[Gjest Pia 30.08.08]

Kutt ned på lokalet, vinen eller de ekstra "gavene" dere har laget til gjestene - og prioriter heller en generøs fest til dine gjester. Jeg personlig kan ikke forstå at man velger annerledes....

←

Og angående den der^^^

Så har vi allerede billig lokale, vi har ikke fri bar og vi har ikke gaver til gjestene. Vi har ikke råd til det, og heller ikke råd til å fore på folk vi ikke kjenner?

[Gjest Frk Åberg]

Hvis de er så gode venninner, hvorfor har du da ikke tatt deg bryet med å bli kjent med samboerne deres?

←

Jeg har noen studievenninner, hvor jeg kun har truffet samboere/kjærester noen få ganger. De bor i små leiligheter, slik at samboerne drar ut når jeg/vi kommer på besøk. Det handler ikke om motvilje til å treffe samboere, men det er tross alt jentene jeg er venner med. Vi kunne selvfølgelig satt inn en innsats for å bli bedre kjent med partnere, men det er ikke sånn i alle vennekretser. Noen par har mye felles venner, hvor parene treffes jevnlig, mens andre har hver sine vennegjenger hvor man kun kjenner den man er venn med. Det betyr ikke at man er dårligere venninner av den grunn.

Nå har kanskje dere en kjempekapital og gå på, og kjempelokaler, og skal ha alle dere kjenner ( ), men vi har faktisk veldig begrenset! Vi er nyetablerte, med en leilighet med mye som må pusses opp, bl.a. fuktskader på badet. Vi har veldig trang økonomi, da hjeg mistet jobben i høst, og det er rett å slett utrolig vanskelig å få ny. I tillegg har min kjære akkurat begynt i ny jobb, og da har han først en periode med lavere lønn en han hadde fra før. Vi har huslån på nesten en million og billån, og annen gjeld fra når forloveden var i bilulykke for 4 år siden (venter fortsatt på forsikringspengene). Hans foreldre har litt penger, men ikke mye. Faren hans pensjonerer seg i år. Min mor tviler jeg på at vi kan regne med noe særlig fra, da hun har gått på trygd siden jeg var 4, pga. bilulykke, og min far har vi nesten ikke kontakt med. Det jeg vil fram til er at det er rett å slett ikke rom for å ha NOEN der som ikke er KJEMPEviktige for oss, da vi begge har store familier. Etter mange kutt har vi kommet ned til 55. Vet enda ikke om det går. Skal vi liksom kutte våre nære og kjære fordi vi er nødt til å invitere noen vi ikke kjenner, bare fordi de bor sammen med en barndomsvenninne? Det synes jeg blir for dumt.

←

Det er virkelig for ille at man skal føle at man må legge ut om grunner for hvorfor man ikke har mulighet til å invitere venner med partnere. Skjønner ikke at det kan være så vanskelig å akseptere det. Du har dine grunner, og jeg er sikker på at vennene deres forstår det. Jeg ville heller blitt invitert uten partner enn å ikke bli invitert. Ville aldri blitt fornærmet over det, spesielt ikke hvis jeg visste at brudeparet hadde dårlig råd.

[Arkana]

Skjønner ikke at det kan være så vanskelig å akseptere det. .

←

Jeg har ingen problemer med å akseptere dette. Men Pia og andre må også akseptere at folk takker nei fordi de kanskje ikke er komfortabel med å dra i bryllup uten sin partner og/eller at mange føler at å bli invitert uten partner er et tegn på at vedkommende ikke er så god venninne som man opprinnelig trodde. Jeg hadde som sagt gått alene hvis det var i samme by eller hvis dette gjaldt en spesiell person (men da hadde jeg også stusset veldig over at min samboer ikke ble invitert), men jeg hadde ikke reist langt (med overnatting) for å delta i et bryllup uten samboeren min, og hva som er grunnen til at jeg ble invitert alene er faktisk helt uinteressant.

[Gjest nimbus]

Hvis ikke mine gode venninner vil møte i bryllupet mitt fordi jeg ikke ber samboeren, så er de virkelig ikke så gode venninner som jeg trodde. Men det er min mening da...

←

Helt enig! Hvis folk er så hårsåre at de blir fornærmet fordi de blir invitert uten samboeren sin hadde jeg ikke sett på det som et tap om de ikke kom... Og jeg skiller på det å bli glad for invitasjonen, men takke nei fordi man ikke kjenner noen, og det å faktisk bli sur - er det mulig...

[Arkana]

Og jeg skiller på det å bli glad for invitasjonen, men takke nei fordi man ikke kjenner noen, og det å faktisk bli sur - er det mulig...

←

Det er vel ingen som blir sur?

[cand.intet]

Det er vel ingen som blir sur?

←

Ikke?

"Fornærmet"

Jeg hadde blitt kjempe fornærma hvis min samboer hadde blitt bedt i bryllup og ikke jeg! Vet også at min sambo hadde følt det samme. Be begge eller ingen!

←

"Ville vurdert vennskapet"

Helt ærlig, hadde en venninne av meg invitert meg i bryllup, men ikke samboeren min så hadde jeg begynt å lure på hele venninneforholdet. Man ekskluderer ikke samboeren sin (sett med mine øyne) da jeg regner han som familie.

Hadde takket nei til en slik innbydelse. (Her er det en for alle og alle for en)

←

"Kjempeskuffet/skuffet, ville ikke dratt"

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om bare samboeren min ble invitert i bryllup, og jeg hadde ikke dratt i bryllup hvor samboeren min ikke var invitert. Vi er én familie vi nå, nemlig, selv om vi har valgt å ikke gifte oss.

←

"Frekt"

Ja, det er frekt og ufint.

←

Vet ikke hvordan du vil betegne disse utsagnene, men jeg synes de høres ganske sure ut!

[Karianne78]

Nei, det er vel for vanskelig å sette seg inn i en situasjon som for ens egen del er helt fjern.

I min (og min manns, samt vår felles) vennekrets ville det vært super-merkelig om jeg ble invitert uten mannen min. Derfor blir det veldig vanskelig å ikke reagere negativt på et eventuelt scenario...

Endret 19. februar 2007 av Karianne78

[Arkana]

Vet ikke hvordan du vil betegne disse utsagnene, men jeg synes de høres ganske sure ut! 

←

Tja, jeg ville ikke si at det å bli skuffet er det samme som å bli sur, og det å påpeke at det er ufint (dårlig kutyme?) å ikke invitere partner ser jeg heller ikke på som surt. Og ellers er jeg faktisk litt enig i det å revurdere et vennskap. Jeg har tross alt hatt en samboer i åtte år og mine beste venner kjenner ham godt og treffer ham jevnlig, hadde de utelatt ham i en invitasjon pga plassmangel/økonomi hadde jeg syntes det var en svært merkelig prioritering, for han er da like mye deres venn som min selv om de traff ham gjennom meg. Når det gjelder mer fjerne venner hvor man kanskje ikke kjenner samboeren kan jeg bedre forstå at invitasjonen kun gjelder den ene, men har man virkelig så fryktelig mange langdistansevenner at det ville vært en stor sprekk i budsjettet om disse fikk komme med sine partnere slik alle de andre gjestene? Jeg synes det er en uting å invitere noen med partner og noen uten, og det betyr ikke at jeg er sur.

[Gjest Pia 30.08.08]

Tja, jeg ville ikke si at det å bli skuffet er det samme som å bli sur, og det å påpeke at det er ufint (dårlig kutyme?) å ikke invitere partner ser jeg heller ikke på som surt. Og ellers er jeg faktisk litt enig i det å revurdere et vennskap. Jeg har tross alt hatt en samboer i åtte år og mine beste venner kjenner ham godt og treffer ham jevnlig, hadde de utelatt ham i en invitasjon pga plassmangel/økonomi hadde jeg syntes det var en svært merkelig prioritering, for han er da like mye deres venn som min selv om de traff ham gjennom meg. Når det gjelder mer fjerne venner hvor man kanskje ikke kjenner samboeren kan jeg bedre forstå at invitasjonen kun gjelder den ene, men har man virkelig så fryktelig mange langdistansevenner at det ville vært en stor sprekk i budsjettet om disse fikk komme med sine partnere slik alle de andre gjestene? Jeg synes det er en uting å invitere noen med partner og noen uten, og det betyr ikke at jeg er sur.

←

Nå var det ikke det det var snakk om. det var snakk om samboere man ikke kjenner noe særlig...

Og jeg er helt enig i at de kommentarene cand.intet dro fram virker sure...

[Badlands]

Som singel må eg seie at eg set VELDIG stor pris på å bli invitert med følgje. Pga:

1 - bryllup er ikkje alltid gøy når ein er singel (kan vere KJEMPEgøy, men ikkje alltid, i dei periodene ein er litt smådeppa og føler singel-heten ekstra sterkt på kroppen)

Det er ikkje gøy når alle venninnene har med seg mennene/sambuarane sine som dei dansar med heile kvelden, og du blir plassert ved enden av bordet under middagen, der "ungdommen" (dvs tenåringane og den single vaksne) får plass...

2 - det viser at alle blir behandla likt. Om eg skulle fått meg kjæreste i løpet av tida før (svarfristen til) bryllaupet, så kan eg ta han med. Og det blir ikkje gjort noko skilnad på venninner som er gifte, "berre" sambuande, eller på den lågaste ranga på stigen i bryllupssamanheng: Single.

3 - det viser at brudeparet er raust. Dei tenkjer ikkje at "å, ho som er singel kan vi spare pengar på!" og det er ein tanke som varmar.

(he he, når venninnene spleiser på gåve så betaler jo den single venninna alltid like mykje som kvart av parane... så om ein reknar pengar, så er det berre rett og rimeleg )

Eg har aldri vore i bryllup der eg IKKJE har blitt bedt med følgje, heldigvis. Og eg utnytter ikkje dette på nokon måte - eg har aldri hatt med meg noko følgje, det er uaktuelt å ta med ei av mine andre venninner, eller noko slikt, då ville eg følt at eg utnytta gjestfriheten.

Men det kjennest betre å gå aleine når du blir bedt med følgje (då er det ditt valg å ikkje ta med nokon), enn å få ein invitasjon til ein person, når alle dei andre venninnene får til to.

Eg er veldig var på slikt i allefall... Det er liksom eit litt sårt område, bryllaup....

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes man bør strekke seg langt for å invitere begge når et forhold er så seriøst at de bor sammen. Jeg skjønner jo at økonomi ikke er valgfritt å forholde seg til for de fleste, og at alle kostnader må veies opp mot verdien, og jeg ville ikke blitt sur om jeg eller samboer var invitert alene, men... Flytur, hotellopphold og en gave man legger litt i, koster ganske mye og krever en hel helg, og det er kanskje litt bismak om man gjør alt det alene i stedet for å ha kjæresten med på bryllupshelgen, fordi middag til samboeren anses som for dyrt, eller på grunn av at bryllupet må foregå i et helt bestemt lokale. Da ville jeg heller sagt fra meg lokalet om det var begrensende faktor, eller hvisket noen av de nærmeste i øret at vi ønsket oss penger i bryllupsgave for å kunne invitere noen ekstra gjester.

Endret 19. februar 2007 av =tentacle=

[Gjest niomi]

Nå var det ikke det det var snakk om. det var snakk om samboere man ikke kjenner noe særlig...

Og jeg er helt enig i at de kommentarene cand.intet dro fram virker sure...

←

Nå var min kommentar om at jeg ville blitt kjempeskuffet sitert, og nei - det er ikke det samme som om jeg hadde blitt sur. Men skikkelig skuffet hadde jeg blitt. Jeg hadde heller ikke giddet å komme dersom det innebar at jeg måtte reise langt og overnatte alene/hos mine foreldre.

Og jeg mener, som jeg har ment hele tiden - at dersom jeg hadde blitt bedt uten partner av noen barndomsvenninner, hadde jeg sett rart på innbydelsen og tenkt at "dette må være feil", for deretter å tenkt noe a la "Jaha, så gode venner var vi. Jeg er invitert som fyllstoff, og de gidder ikke engang å invitere livsledsageren min".

[Arkana]

Nå var det ikke det det var snakk om. det var snakk om samboere man ikke kjenner noe særlig...

←

Da vil jeg bare gjenta:

har man virkelig så fryktelig mange langdistansevenner at det ville vært en stor sprekk i budsjettet om disse fikk komme med sine partnere slik alle de andre gjestene?

←

[Daria]

Som singel må eg seie at eg set VELDIG stor pris på å bli invitert med følgje. Pga:

...

Eg er veldig var på slikt i allefall... Det er liksom eit litt sårt område, bryllaup....

←

Og jeg er fullstendig uenig... Jeg ville overhodet ikke satt pris på å bli invitert med følge, når brudeparet visste at jeg var singel. At man kan bli utsatt for mange festligheter vdr bordplassering som singel, er jeg derimot helt enig i

Som singel har jeg vel ikke uttalerett om det opprinnelige temaet, men det er jo kjekt å registrere at jeg åpenbart er en dårlig venn som ikke kjenner kjærestene til alle vennene mine...

[Gjest Frk Åberg]

Nei, det er vel for vanskelig å sette seg inn i en situasjon som for ens egen del er helt fjern.

I min (og min manns, samt vår felles) vennekrets ville det vært super-merkelig om jeg ble invitert uten mannen min. Derfor blir det veldig vanskelig å ikke reagere negativt på et eventuelt scenario...

←

Men dette gjelder vel like mye andre veien. At fordi om det er merkelig å ikke invitere partnere i én gjeng, så kan det gå helt fint hos andre. Igjen, jeg ville heller hatt valget, hvor jeg kunne valgt å ikke komme fordi jeg syns det ble for langt å dra alene f.eks.

[Gjest Pia 30.08.08]

Arkana:

JA, jeg har SÅ mange langdistansevenner. Jeg har som sagt tidligere flyttet 38 ganger, så storparten av mine venner er langdistansevenner.

[Arkana]

Arkana:

JA, jeg har SÅ mange langdistansevenner. Jeg har som sagt tidligere flyttet 38 ganger, så storparten av mine venner er langdistansevenner.

←

Du er nok heller unntaket enn regelen.

Kommer du bare til å invitere partnere du kjenner, uavhengig av hvor de kommer fra, eller inviterer du de som bor i nærheten med partnere og alle de som bor langt unna uten? Et naturlig skille er mer ok enn å bare "plukke vilt". Jeg synes nå man skal tenke litt på gjestene også. Jeg synes personlig det er litt mye forlangt at andre skal betale reise og overnatting (i tillegg til klær og gave) bare for å komme i bryllupet ditt, og i tillegg får de ikke ha med seg sin livspartner. Og spesielt med tanke på at det i bryllupet ditt tydelig kommer gjester fra alle kanter som dermed har få andre kjente rundt seg. Hvis du vet med sikkerhet av vennene dine ikke synes dette er noe problem så er jo det flott, men mitt inntrykk (og tydelig flere andres i følge tråden her) er at mange synes dette er rett og slett dårlig skikk og bruk, for ikke å snakke om skuffende fra noen som man regner med er en viktig person i livet sitt.

[Gjest Pia 30.08.08]

Du er nok heller unntaket enn regelen.

Kommer du bare til å invitere partnere du kjenner, uavhengig av hvor de kommer fra, eller inviterer du de som bor i nærheten med partnere og alle de som bor langt unna uten? Et naturlig skille er mer ok enn å bare "plukke vilt". Jeg synes nå man skal tenke litt på gjestene også. Jeg synes personlig det er litt mye forlangt at andre skal betale reise og overnatting (i tillegg til klær og gave) bare for å komme i bryllupet ditt, og i tillegg får de ikke ha med seg sin livspartner. Og spesielt med tanke på at det i bryllupet ditt tydelig kommer gjester fra alle kanter som dermed har få andre kjente rundt seg.  Hvis du vet med sikkerhet av vennene dine ikke synes dette er noe problem så er jo det flott, men mitt inntrykk (og tydelig flere andres i følge tråden her) er at mange synes dette er rett og slett dårlig skikk og bruk, for ikke å snakke om skuffende fra noen som man regner med er en viktig person i livet sitt.

←

Jeg har da ikke sagt at jeg skal invitere alle vennene jeg har? Jeg har sagt at jeg har venner overalt. De jeg inviterer inviteres uten følge ja, mens de som bor i nærheten blir invitert med type/samboer, da disse også er en del av vår nærmeste vennekrets. Jeg ser an hver person, ikke enten eller. Som sagt så hadde vi gjerne invitert alle vi kjenner hvis vi hadde råd til det, men det er faktisk ikke alle som har råd til å invitere alle man vil.