Invitere venninner uten samboere

[onyx]

Ja, jeg har blitt invitert i bryllups uten samboeren min, og det var på en annen kant av landet også. Hovedgrunnen til dette v ar at det ikke var plass fordi bruden hadde valgt seg ut et bittelite lkale som hun visste ville bli for lite... Jeg gikk fordi jeg trodde vi var nære venner, men selv om samboeren min ble med til mitt hjemsted ble han faktisk ikke engang invitert i kaffe... I ettertid var jeg kjempeskuffet over den tydelig manglende interessen for meg og min kjære, så vi er ikke lengre venninner.

[flickan]

Jeg hadde ikke blitt sur.. Har dette noe med alder å gjøre kanskje? Jeg inviterer onkelen min med samboer selv om jeg aldri har møtt henne, men det er fordi de er over 50 år og sannsynligvis hadder reagert negativt om hun ikke blir bedt. de er dessuten familie. Venner ber vi uten følge. dersom vi skulle bedt med følge, måtte vi ha halvert antallet venner, noe vi ikke er interessert. Kjenner vennene så godt at jeg vet at de ikke blir sure for dette. Har snakket med dem om det.

[Gjest sitrus]

Jeg er i grunn enig i at det er dumt å skille mellom samboer/gift. I vårt tilfelle kan det ha hatt å gjøre med hvor lenge de enkelte hadde vært sammen også, om brudeparet kjente ektefellene. Og kanskje litt hvor nære venner det var snakk om. Uansett; jeg har ikke prinsipielle problemer med å bli invitert alene, selv om jeg kanskje ville tatt tidlig kveld om jeg ikke kjente noen andre i bryllupet.

[thapara]

Jeg ville ikke reagert om en av mine venninner (som samboeren,eller ektemannen min for den saks skyld ikke kjente noe særlig) hadde invitert bare meg i bryllup!

Vi er da ikke ett menneske!

Men, ettersom folk har ulike meninger ville jeg kanskje bare snakket med vennene mine, om de synes det er ok eller ikke?

Lykke til!

[Gjest Revenka]

Takk for mange svar. Det hadde vært best om det var plass til alle. Et alternativ er å invitere for mange og håpe noen ikke kan komme, eller la være. Etter å ha lest tråden vil jeg ikke invitere kun jentene. Det er jo selvfølgelig mest hyggelig om de kom med følge. Jeg har et par på listen som jeg tror ikke vil komme uansett, så jeg kan kanskje gamble.

[Mrs B]

Jeg hadde blitt kjempe fornærma hvis min samboer hadde blitt bedt i bryllup og ikke jeg! Vet også at min sambo hadde følt det samme. Be begge eller ingen!

[Kosemose]

Jeg hadde blitt kjempe fornærma hvis min samboer hadde blitt bedt i bryllup og ikke jeg! Vet også at min sambo hadde følt det samme. Be begge eller ingen!

←

Ville du også blitt fornærmet hvis mannen din ble bedt som en av en kompisgjeng fra "gamledager" og du kanskje ikke engang hadde møtt brudeparet?

[brud_07]

Greit med de som har samboer, men jeg trodde ikke det var en selvfølge med de som "bare" hadde kjæreste..... Hvis jeg sender ut invitasjon nå, hadde jeg tatt med de som er i stabile forhold, evt samboere og ektefeller..... Men mine single veninner tror jeg ikke jeg inviterer med "følge" da jeg kan risikere at de tar med seg noen bare for å ta med seg noen....

[Gjest Frk Åberg]

Tror ikke jeg hadde reagert om bare en av oss hadde blitt bedt. Men mulig det er fordi vi ikke har så veldig etablerte vennegjenger, og ikke har så mye forventninger til hvordan slike ting skal gjøres.

Venninnene dine har jo også valget. Hvis de ikke vil reise alene, kan de bare la være å komme. Hvis de ikke kjenner noen andre i bryllupet, skjønner jeg at de ikke gidder å reise langt alene. Men hvis det er en jentegjeng som reiser sammen, syns jeg ikke det er noe rart å bare be venninnene.

[Mirabella83]

Jeg er sånn "independent woman" og klarer meg helt fint alene på fest. Jeg klarer meg også helt fint alene hjemme hvis min kjære inviteres et sted. Så hårsår og avhengig bør man ikke være at man ikke kan være et enkeltindivid med egne venner selv om man er kjæreste, samboer eller gift.

Sterke meninger...

[Gjest Pia 30.08.08]

Enig med de siste her. Jeg hadde ikke hatt noe som helst problem med å bli invitert noe sted uten forloveden, eller at han ble invitert uten meg. Hvis det var noen jeg ikke kjente riktignok. For meg er det akkurat det samme som at han tar en tur på en fest på lørdag, og jeg drar på en annen. Vi er ikke sammenvokst ved hofta fordi vi er sammen

[*Emma*]

Har ikke lest alt men er enig med de to siste ihvertfall.

Vi vet at vi blir bedt i et bryllupp til høsten. De skal be de vennene som er gift (eller har vært samboere i ørten år) med partnere, men de som bare har kjærester eller kanskje har flyttet sammen, men bare "såvidt" blir bedt alene...

Syns det er helt greit.

Jeg klarer meg da på fest uten min mann en kveld....

Endret 14. februar 2007 av *Emma*

[Gjest niomi]

Jeg er sånn "independent woman" og klarer meg helt fint alene på fest. Jeg klarer meg også helt fint alene hjemme hvis min kjære inviteres et sted. Så hårsår og avhengig bør man ikke være at man ikke kan være et enkeltindivid med egne venner selv om man er kjæreste, samboer eller gift.

Sterke meninger...

←

Har da ikke noe med det å gjøre! Men i en del settinger forventer ihvertfall jeg at jeg og min partner blir sett på som en familie/allianse, og bryllup er en av dem.

[Merneith]

Har da ikke noe med det å gjøre! Men i en del settinger forventer ihvertfall jeg at jeg og min partner blir sett på som en familie/allianse, og bryllup er en av dem.

←

Enig i dette. Jeg klarer da meg veldig fint alene. Men jeg synes det er helt merkelig om jeg skal feire andres kjærlighet, mens min egen kjærlighet ikke er invitert engang...

Litt utenom tema, men er det vanlig å ikke kjenne ens nærmeste venners samboere..? I min vennekrets er det vanlig at man gjør en innsats i å inkludere kjærester/samboere/ektefeller i vennegjengen. Å ikke bli invitert i et bryllup ville vært den ultimate ekskluderingen.

[Arkana]

Litt utenom tema, men er det vanlig å ikke kjenne ens nærmeste venners samboere..? I min vennekrets er det vanlig at man gjør en innsats i å inkludere kjærester/samboere/ektefeller i vennegjengen. Å ikke bli invitert i et bryllup ville vært den ultimate ekskluderingen.

←

I dette tilfellet gjaldt det jo venner som ikke bor i området, om de i tillegg flyttet før de fikk samboere er det ikke så rart at vedkommende ikke kjenner ham like godt som gamle venner. Jeg kjenner ikke samboerne til gamle venner særlig godt, vi treffes kanskje en gang eller to i året og det er faktisk ikke alltid at samboeren er med (de feirer jul hos hver sine foreldre eller venninnen kommer på besøk hos oss, men samboeren kan ikke ta seg fri fra jobben og andre grunner). Så man klarer å holde det gamle vennskapet litt i live, men man rekker jo ikke akkurat å bli kjent med den nye samboeren. Nære venner regner jeg med kjenner hverandres kjærester.

[water1]

Jeg har akkurat den samme problemstillingen. Vi er en venninnegjeng fra høgskoletiden. Vi forsøker å treffes forholdsvis jevnlig. Kanskje hver 3.måned. Treffene våre involverer aldri våre kjærester/samboere. Jeg kunne tenke meg å invitere dem, men har ikke noe forhold til deres respektive.

Disse tre vil jo da ha hverandre og på ingen måte være "ensom" i bryllupet. Hadde jeg blitt invitert til bryllup til en av disse studievenninnene mine, men ikke samboeren, hadde jeg hatt full forståelse for det. Selvfølgelig hadde det vært hyggelig om han også ble invitert, men det er mange hensyn å ta i et bryllup og vanskelig å gjøre alle fornøyde innenfor de økonomiske rammene man har.

[Gjest niomi]

Men hvis man er så "fjerne" venner at man ikke er interessert i å bli kjent med de respektives samboere/menn - hvorfor invitere de i det hele tatt da, når man tydeligvis skal ha et forholdsvis lite bryllup?

[water1]

Tror ikke det handler om at man ikke ønsker å bli kjent med deres respektive. Tror forøvrig ikke bryllup er stedet for brudeparet å "bli kjent" med nye, da tiden blir for knapp til det. Det handler vel om å dele dagen med de som betyr noe for en... Men selvfølgelig, det er et dilemma. Det er jo nettopp derfor hun spør her inne.

[Gjest sitrus]

Men hvis man er så "fjerne" venner at man ikke er interessert i å bli kjent med de respektives samboere/menn - hvorfor invitere de i det hele tatt da, når man tydeligvis skal ha et forholdsvis lite bryllup?

←

Enig med water1, og min opplevelse er i hvert fall at problemstillingen ikke er "ikke interessert i" å bli kjent med, men at man faktisk har bodd på ulike kanter av landet/verden i lengre tid. Det vennskapet man har og de årene man har vært mye sammen kan fortsatt bety noe. Hvis ikke må jeg jo revurdere så godt som alle vennskapene mine, jeg som har bodd andre steder enn omtrent alle jeg kjenner i 3-6 år (eller mer, husker ikke). Men jeg har jo fortsatt kontakt med venner/venninner, jeg bare kjenner ikke samboerne eller ektefellene deres, fordi vi ikke reiser og besøker hverandre så ofte. Mye rart som går an.

Men klart, jeg ser jo også at det er et dilemma om man skal invitere enkelte venner alene eller ikke i det hele tatt. I noen situasjoner blir det sikkert helt feil, og det vil vel også være bryllup hvor jeg ikke ville dratt alene, fordi jeg ikke kjenner noen andre en brudeparet, som gjerne er ganske opptatt den dagen. Mens andre ganger går det greit, som når man er invitert som èn i en vennegjeng som kjenner hverandre godt (selv om vi altså ikke kjenner respektive partnere bestandig). Jeg er i hvert fall mer glad for at jeg ble invitert alene i bryllupet til barndomsvenninna mi, enn om jeg ikke hadde blitt invitert i det hele tatt, selv om jeg selvsagt hadde hatt forståelse for det også.

[Solskinnsbolla]

det verste arrangementet å være single i er hvertfall bryllup. men sånn er jeg