Er kvinner økonomisk naive når de går inn

[Gjest Gjest]

har sett en del både her på dette forumet og ellers i media noe som forundrer meg.

Hvis et par bestemmer seg for å flytte sammen, har jeg ofte sett at kvinnen betaler fortløpende utgifter som mat, klær, småting til seg selv eller barne osv..., mens mannen i forhodet betaler på de mere varige verdiene. Jeg tenker da på huslån og bil-lån. I tillegg tar han ofte ansvar for forsikringene. Ofte er det jo også bare mannen som står som eier av huset.

Etter at paret har fått barn sammen er det helt normalt at mor går ned i stillingsprosent for å ta seg av barn og hjem. Menn gjør ofte det motsatte, enten jobber de som før eller til og med overtid( ingen jobber så mye overtid som småbarnfedre)...

Hvorfor er det sånn at kvinner ikke er interessert i hvilke forsikringer de har, betale på huslån osv? Blir de rett og slett litt naive når de går inn i et forhold, eller hva tror dere?

Hilsen meg

[Gjest Gjesta]

Vel jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men her er det omvendt. Det er jeg som står som eier av leiligheten, det er jeg som styrer alle regninger og innkjøp mens min sambo bare betaler det jeg ber han om uten å stille noe særlig spørsmål rundt det.

Jeg er også den som kommer til å jobbe mest....

[Amused]

Jeg forstår ikke hva som skulle være naivt med det? Det er vel det samme hvem som bruker penger på hva hvis de har felles økonomi? Så lenge regningene blir betalt, og begge to betaler etter evne? :klø:

[Gjest niomi]

Vel jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men her er det omvendt. Det er jeg som står som eier av leiligheten, det er jeg som styrer alle regninger og innkjøp mens min sambo bare betaler det jeg ber han om uten å stille noe særlig spørsmål rundt det.

Jeg er også den som kommer til å jobbe mest....

←

Sånn er det hos oss, også. Nuh tjener vi vel nogenlunde likt, men alle kalkyler tilsier at jeg kommer til å dra fra noe voldsomt etterhvert.

Vi har sikret oss med samboerkontrakt, som sier at vi eier leilighet og bil 50/50, og vi betaler da 50/50. Men alt går fra min konto, og det er jeg som er "finansminister".

Endret 13. februar 2007 av niomi

[MsRP]

Hehe, motsatt hos oss også! Jeg er eier, styrer lån, regninger som gjelder huset og alt, og han betaler når han får beskjed...

Er nok ikke noen typisk greie lenger at mannen tar seg av all økonomi, heller at den som er mest ryddig og/eller interessert gjør det.

[Susannah]

Det viktigste er vel ikke hvordan utgiftene blir fordelt når man er i forholdet, det er vel samme hvem som betaler maten når begge skal spise den allikevel. Det som derimot er viktig, er hvordan en har ordnet seg i forhold til et eventuelt (og etter alle statistikker sannsynlig) brudd. Stiller begge like sterkt da? Er det skrevet samboerkontrakt osv? Der tror jeg det er mange som går på en smell og da kanskje spesielt samboere som så vidt jeg kjenner til, ikke har de samme rettighetene ved brudd som ekterpar har. (Eller tar jeg helt feil der?)

[Gjest Eir]

Jeg synes ikke det er naivt å ha tillit til den man er sammen med, det er heller en nødvendig basis for ett godt forhold. Og at man fordeler oppgavene er også en naturlig ting å gjøre.

Når det er sagt er min erfaring litt annerledes enn din. Jeg har inntrykk av at det oftere er kvinnen i forholdet som har kontroll på økonomien, både blant folk på min alder (25-35 år), og i min foreldregenerasjon. Hvem som har hovedansvaret bør grunne i praktiske årsaker, og som regel er det mest praktisk at forsikringer, telefon ol står på en person i husholdningen.

Vi har fordelt det slik at jeg har hovedansvar for konto, regninger osv, mest pga at han ikke hadde noen mulighet til å ta dette da vi traff hverandre. Nå begynner det å bedre seg, og vi har derfor omfordelt ting litt, i forhold til hvem som betaler hva, men ser ingen grunn til at ikke ting som bil, forsikring, telefon osv kan fortsette å stå på meg. (Men en så stor ting som bolig kommer vi til å sette i begges navn, dersom vi kjøper.) Og selv om disse tingene står på meg, så tar vi alltid avgjørelser rundt det i felleskap.

[Malama]

Huset eier vi 50/50, men lånet betales fra hans konto. (lånet er delt 50/50 slik som huset, men det trekkes fra hans konto)

Sånnsett er kanskje han med "naiv" enn meg... han betaler jo "mitt" lån.

Nei, vi har fellesøkonomi, og at lånet bare trekkes automatisk fra hans konto er fordi han har lønnskonto i den banken vi har lånet i. Vi eier huset litk, og skylder banken likt. Og jeg har oversikt over hvilke forsikringer vi har, noen står i mitt navn, noen står i hans.

Vi gifter oss snart, og får da felleseie, vi opererer med fellesøkonomi allerede. Dette er ikke naivt fra hverken min eller hans side, der er et bevisst valg. Muligens kan jeg være den som kan finne på å jobbe mindre om vi får barn, men hva er naivt ved det? (jeg/vi vil jo sikre meg/oss pensjonsmessig privat da. Igjen, et bevisst valg, finanisert av vår felles økonomi)

[Gjest glamourgirl]

Jeg gjorde det i ett forhold, og da det ble brudd satt jeg igjen med absolutt ingenting. (... og vi hadde endel felles, for å si det pent, som jeg hadde vært med å betale for)

Dette utviklet seg over tid, og plutselig befant jeg meg i en situasjon der jeg fikk 500kr i mnd lommepenger og betalte for alt felles av min inntekt... (og hadde selvsagt opptil tre jobber om ganga)

Det positive i det er at jeg har lært. Jeg har lært å få kontroll over egen økonomi, selv bestemme hva jeg vil og ikke vil bruke penger på. Og det tror jeg alle har godt av.

[Gjest Miss Guided]

Det viktigste er vel ikke hvordan utgiftene blir fordelt når man er i forholdet, det er vel samme hvem som betaler maten når begge skal spise den allikevel. Det som derimot er viktig, er hvordan en har ordnet seg i forhold til et eventuelt (og etter alle statistikker sannsynlig) brudd. Stiller begge like sterkt da? Er det skrevet samboerkontrakt osv? Der tror jeg det er mange som går på en smell og da kanskje spesielt samboere som så vidt jeg kjenner til, ikke har de samme rettighetene ved brudd som ekterpar har. (Eller tar jeg helt feil der?)

←

Kvinner er nok økonomisk naive på den måten at de tror forholdet vil vare til evig tid og derfor ikke sikrer seg godt nok i tilfelle brudd. Vi liker ikke å tenke på hva som kanskje kan skje, og stikker derfor hodet i sanden. Noen er i ferd med å snu dette og tar mer ansvar selv, men ser fortsatt mange som er naive.

Har de derimot sikret seg så er det ingen ting i veien for å fordele utgifter som man selv vil.

[MsRP]

Det er vel ikke det samme hvem som betaler maten selv om begge skal spise den? Man bruker kanskje 4000 kr i måneden på mat, er det greit at den ene betaler all maten "siden begge skal spise den"?

Bruker man 4000 i måneden er det 48000 i året...

Så snill er ikke jeg, hvertfall.

[Gjest regine ii]

JA - mange kvinner (de fleste?) er naive når det kommer til det økonomiske. Selv om flere i denne tråden mener at de er "finansminister" på hjemmebane. Lurer på oim det ikke var i siste nummer av "Henne" at det faktisk var en stor artikkel om dette. Og ja -d et viser seg at fortsatt er det slik i flertallet av forholdene at kvinnen betaler løpende utgifter (mat og sånt) mens mannen betaler de store tingene. Og gjett hvem som sitter igjen som taper ved brudd???

Det er nemlig ikke sånn at ekteskap eller samboerskap gir rettigheter til den andres ting. Selv om en har fellesøkonomi i ekteskapet, så betyr ikke det at ting deles likt ved et brudd. Har mannen kjøpt bilen, (og betalt lånet) så er den hans, selv om kona disponerte den på lik linje som han i ekteskapet (og kanskje tom. betalte mye av driftsutgiftene). Dersom partene sammen har bygd opp et hjem (dvs. at ingen av dem hadde noe særlig da de flyttet sammen) så blir det delt mer "rettferdig" så lenge de har vært gift. Har de vært samboere eier den som faktisk kjøpte tingen, den. Dvs. har hun kjøpt mat og han hvitevarer - så er hvitevarene hans.

Selv skal jeg aldri mer sette meg i en situasjon hvor jeg ikke har kontroll med mine inntekter og utgifter eller med våre inntekter og utgifter. Å flytte sammen uten samboerkontrakt etc er heller ikke aktuelt, jeg har slitt altfor mye etter skilsmissen til at jeg setter det over styr. Om det får meg til å høres ut som jeg ikke stoler på mannen, so be it. Erfaring kan være en nyttig rettsnor i så måte.

[momo]

Her traff mannen min og jeg hverandre når vi hadde lite begge to. Han bodde hjemme, jeg bodde i leid leilighet med gamle møbler og ikke noe av verdi.

Så alt vi har er felles. Hus og bil står sefølgelig i begge sitt navn.

Vi har felles økonomi. Jeg er syk og går på attføring, så jeg har lavere inntekt og jobber sefølgelig mindre. Men dette er jo ikke et valg jeg har tatt. Hadde jeg vært helt frisk så hadde vi nok jobbet like mye og tjent rundt det samme.

[Gjest Mayamor]

Her eier jeg faktisk huset. Men jeg vil aldri lure min samboer for noe om det skulle ryke. Akkurat som min eks og jeg var rettferdige da vi gikk fra hverandre. I vårt tilfelle har vi satt huset på meg siden han er selvstendig næringsdrivende og vi ikke vil risikere å miste huset om det skulle ryke til. Men samboer er ikke naiv: han vet at han kan stole på meg. Og jeg vet at jeg skal kunne kikke meg i speilet og se min sønn i øynene!

[Gjest Honkytonk Woman]

Det som er litt skummelt synes jeg, er at bare 1 av 5 par har skrevet samboerkontrakt! Kan nok bli litt kniving i kampens hete når ting skal fordeles, og man er jo ikke akkurat verdens beste venner når man gjennomgår et samlivsbrudd(ihvertfall ikke de fleste).

Så ja jeg tror enkelte kvinner kan være naive. Har lest såpass mye bl. a her på KG om jenter som betaler for "mat&klær" og står ribbet tilbake etter et brudd. Men,men,er heldigvis ikke alle kvinner som er sånn heller da. Skal ikke generalisere for mye

[Kosemose]

Jeg forstår ikke hva som skulle være naivt med det? Det er vel det samme hvem som bruker penger på hva hvis de har felles økonomi? Så lenge regningene blir betalt, og begge to betaler etter evne? :klø:

←

Eh, nei. Det er ikke helt det samme. Hvis det blir slutt kan det ha ganske mye å si hvem som har brukt penger på hva i enkelte tilfeller. Og når dere blir gamle kan det også ha ganske mye å si hvem som har hatt anledning til å gjøre karriere og hvem som har jobbet redusert pga barna.

[Gjest TsS]

Så når et par skal bli samboere, og vi kjøper alle møbler sammen.. Er det noe man burde skrive under på? samboerkontrakt elelr lignende? Kjedelig hvis vi skulle gå hver vår vei, (da blir det JEG som må flytte ut) og jeg sitter igjen med ingenting...

[Amused]

Eh, nei. Det er ikke helt det samme. Hvis det blir slutt kan det ha ganske mye å si hvem som har brukt penger på hva i enkelte tilfeller. Og når dere blir gamle kan det også ha ganske mye å si hvem som har hatt anledning til å gjøre karriere og hvem som har jobbet redusert pga barna.

←

Man må jo selvsagt sikre seg i forhold til et eventuelt brudd, jeg tenkte bare ikke i de baner da TS spurte om kvinner var økonomisk naive når de gikk inn i et forhold Vi har samboerkontrakt, men jeg vil også at vi gifter oss en dag for den ekstra trygghetens (økonomisk og følelsesmessig) del.

[Malama]

Når man som et par flytter sammen er det lurt å skrive samboerkontrakt ja.

I henhold til det å bli gammel og da tanekn på pensjon ordner man greit ved å sikre pensjonen privat for å dekke opp for det tapet man får av å være hjemme. (dersom man da fortsatt er sammen som pensjonsiter nyter paret godt av dette. Dersom den som var hjemme er enke(mann) eller de har skilt lag får denne dekket opp sitt tap "privat") Dette bør være en del av det regnestykket man tar når man vurderer om man har råd til at en av foreldrene jobber redusert.

[Amused]

Så når et par skal bli samboere, og vi kjøper alle møbler sammen.. Er det noe man burde skrive under på? samboerkontrakt elelr lignende? Kjedelig hvis vi skulle gå hver vår vei, (da blir det JEG som må flytte ut) og jeg sitter igjen med ingenting...

←

Dere bør absolutt tegne gjensidig samboerkontrakt, se for eksempel her: http://www.dinside.no/php/art.php?id=1025