om å ikke fortelle om fortid

[Gjest Utlogget bruker TS]

Jeg hadde noen problemer i mun "ungdom" der jeg gjorde mange ting som ble et en ond sirkel. Nå har jeg fortalt om dette til en person (på intervju) og vil nå ha meg til å fortelle min historie til "hele" norge anonymt. De vil gjerne ha meg fordi jeg er over dette og lever lykkelig nå. Men visst jeg skal si ja til dette føler jeg veldig at kjæresten min burde vite dette, men jeg har aldri fortalt om det.

og nå angrer jeg nesten. blir for dumt å lissom si det nå etter å vært sammen så lenge. og jeg vil ikke snike meg rundt for å kunne fortelle min historie om det. for da får jeg enda mer dårlig samvittighet. føler ikke ille før at jeg ikke har sagt noe....for det hører fortid til og jeg vet det aldri vil skje igjen.

Hva skal jeg gjøre?

Burde jeg ha sagt noe?

føler meg som en 14 åring som ikke vet noe

[Gjest gjesta]

Om du burde ha sagt noe tidligere?

Tja, hvem vet. Det avhenger jo av så mange ulike faktorer.

Uansett så er du nå i en situasjon hvor du må gjøre et valg. Kjæresten din har "rett" til å vite om din fortid før du forteller resten av landet det. Det er jo ingenting du trenger å skamme deg over. Du har jobbet deg igjennom noe og kommet lykkelig ut av det. Det er noe å være stolt av

[Gjest TS]

visst jeg sier ja til å gi ut min historie forblir jeg anonym. uansett om jeg forteller det til kjæresten min eller ikke. Så trenger ikke alle vite hvem denne personen er. Men jeg burde vel si det, så kanskje jeg føler meg lettere og. Men jeg vet ikke helt hvordan, jeg har ikke noe problemer å snakke om alt annet med han, men akkurat dette fordi jeg ikke sa noe om fra begynnelsen. For jeg tenkte at dette var noe jeg hadde forlatt, så det har ikke plaget meg før nå. Han har sikkert ting han ikke har fortalt meg heller, som jeg sikkert ikke har behov for å vite på den måten.

fint med synspunkter. føler meg bedre og lettere til sins da

[Amalie_85]

Uff, ville hvertfall gi deg en

Håper dette ordner seg uansett hva du velger.

Og er det en del av din fortid, og visst han virkelig er gla i deg så kan det hende at dette er ingen ting å være nervøs for, for da vet han at dette ikke lenger er en del av livet ditt.

Lykke til.

[Gjest Keycha]

Enig med innleggene her. Om han virkelig er glad i deg, og du forteller han det akkurat sånn det er så vil han nok til slutt forstå uansett hvor ille det er. Vist ikke så får han bare gå... Uansett lykke til. Det ordner seg nok skal du se..

Alle har en fortid og uansett hvor ille den er så erdet fremdeles... FORTID Klem

[Gjest gjesta]

visst jeg sier ja til å gi ut min historie forblir jeg anonym. uansett om jeg forteller det til kjæresten min eller ikke. Så trenger ikke alle vite hvem denne personen er. Men jeg burde vel si det, så kanskje jeg føler meg lettere og. Men jeg vet ikke helt hvordan, jeg har ikke noe problemer å snakke om alt annet med han, men akkurat dette fordi jeg ikke sa noe om fra begynnelsen. For jeg tenkte at dette var noe jeg hadde forlatt, så det har ikke plaget meg før nå. Han har sikkert ting han ikke har fortalt meg heller, som jeg sikkert ikke har behov for å vite på den måten.

fint med synspunkter. føler meg bedre og lettere til sins da 

←

En tips som hjalp meg i en situasjon hvor jeg måtte fortelle noe til en eks, var å skrive et brev. Da kunne jeg bruke tid på å få uttrykt det jeg ville, samtidig fikk han tid til å fordøye det han leste. Han fikk tid å tenke over og kjenne på sine reaksjoner og følelser. Da ble det mye lettere å prate med ham fordi han allerede visste.

Dette var også noe som ikke hadde med ham å gjøre, men som var en viktig del av min fortid. Jeg kjente at jeg måtte fortelle, men visste ikke hvordan.

[juliannae]

Etter min mening er fortid nettopp fortid og ingen har rett/krav på den... Kanskje vil det hjelpe deg masse å fortelle om fortiden din. Kanskje blir han skuffet for at du ikke har fortalt noe før

[Gjest TS]

En tips som hjalp meg i en situasjon hvor jeg måtte fortelle noe til en eks, var å skrive et brev. Da kunne jeg bruke tid på å få uttrykt det jeg ville, samtidig fikk han tid til å fordøye det han leste. Han fikk tid å tenke over og kjenne på sine reaksjoner og følelser. Da ble det mye lettere å prate med ham fordi han allerede visste.

Dette var også noe som ikke hadde med ham å gjøre, men som var en viktig del av min fortid. Jeg kjente at jeg måtte fortelle, men visste ikke hvordan.

←

hva sa du til han først da?

"jeg har noe jeg må si deg, skriver det til deg"???

må jo uansett begynne et sted.

uff, jeg skjønner ikke hvorfor jeg engster meg så mye for dette. Tror kanskje jeg er redd for at han skal miste litt tillit til meg kanskje, at han skal bli redd for at jeg skal falle tilbake, jeg vet jeg ikke vil det. Men jeg vet jo ikke hva han kommer til å å tenke

[Gjest TS]

Etter min mening er fortid nettopp fortid og ingen har rett/krav på den... Kanskje vil det hjelpe deg masse å fortelle om fortiden din. Kanskje blir han skuffet for at du ikke har fortalt noe før

←

sant nok, man kan jo ikke fortelle om ALT ALT ALT som skjedde før man møtte hverandre

[Gjest gjesta]

hva sa du til han først da?

"jeg har noe jeg må si deg, skriver det til deg"???

må jo uansett begynne et sted.

uff, jeg skjønner ikke hvorfor jeg engster meg så mye for dette. Tror kanskje jeg er redd for at han skal miste litt tillit til meg kanskje, at han skal bli redd for at jeg skal falle tilbake, jeg vet jeg ikke vil det. Men jeg vet jo ikke hva han kommer til å å tenke 

←

Jeg tror jeg bare ga ham beskjed om at det lå et brev til ham og så gikk jeg på jobb eller noe annet. Iallfall så var han alene i mange timer og hadde tid til å tenke over det jeg skrev.

Jeg husker ikke om jeg var redd for at han skulle gå eller fordømme meg eller noe annet. Det her ligger så veldig mange år tilbake. Han ble og ikke ble jeg dømt på noen måte. Det ble i stede så mye lettere å ta praten om det fordi han allerede visste.

I dag ville jeg ikke hatt noen problemer med å fortelle om det, men siden det er så personlig så er det ingenting man snakker med alle om.

sant nok, man kan jo ikke fortelle om ALT ALT ALT som skjedde før man møtte hverandre 

←

Det er da ingen som forteller om alt som har skjedd i fortiden. Vi har alle vår fortid og noen har tøffere opplevelser enn andre. Opplevelser som har vært med på å forme de til den personen de er i dag. Jeg finner det naturlig å fortelle om slike ting i et kjæresteforhold som er trygt og har vart en stund.

[mallina]

Jeg har noen svin i skogen fra jeg var fjortis, det eneste jeg sa i begynelsen var at jeg hadde gjort mye dumt i den tiden, etterhverrt som jeg stolte på ham så sa jeg litt mer, men jeg har ikke sagt alt. Så du trenger jo ikke komme med alt på en gang, kanskje bare si litt om gangen og la han få tenke litt på det?

[Gjest TS]

Jeg har noen svin i skogen fra jeg var fjortis, det eneste jeg sa i begynelsen var at jeg hadde gjort mye dumt i den tiden, etterhverrt  som jeg stolte på ham så sa jeg litt mer, men jeg har ikke sagt alt. Så du trenger jo ikke komme med alt på en gang, kanskje bare si litt om gangen og la han få tenke litt på det?

←

jo det kan jeg jo selvfølgelig gjøre. Men da har jeg bare problemet om jeg skal gi ut min historie, de vil jo gjerne det for å vise andre at det man kan komme seg ut av det. For da må jeg jo nesten si det før jeg sier ja, og må si ja før feb. er over for at de kan ta det med.

vil jo gjerne gjøre det visst det kan hjelpe andre, for jeg følte meg letta da jeg leste om det at det var ikke bare jeg som hadde opplevd det.

uff føler meg nesten litt ekkel overfor kjæresten min

[Gjest bada]

Kjæresten din har "rett" til å vite om din fortid før du forteller resten av landet det.

←

Det er det viktigste her synes jeg. Hvis du forteller historien din til hele landet uten å involvere kjæresten din først er det jo enda flere ting du skjuler for ham, og til med noe som faktisk skjedde mens dere var sammen.

Jeg er enig med de som sier at du skal være stolt over at du kom deg ut av det.

Lykke til uansett hva du velger.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker for tidlig å fortelle noen om det nå. Ettersom du tviler så sterkt, synes jeg du bør la det hele modne litt lenger. Du kan naturligvis hoppe i det og alt kan gå bra. Da blir du også ferdig med det. Men hvis kjæresten din ikke takler det på en god måte, kan du få det virkelig vondt etter å ha utlevert deg selv til hele landet selv om det er anonymt.