Jeg har silikonproteser

[Gjest gjestnå]

Jeg fikk operert inn silikonproteser for snart 4 år siden. Jeg var godt voksen, over 30 år, da jeg gjorde det.

Årsaken var mangeårige komplekser, selvfølgelig. Jeg er blitt kalt mye kreativt opp gjennom årene: spekefjøl, guttunge, strykebrett, flattbrød osv osv.

Mange synes kanskje det er greit og harmløst å "småerte" folk på denne måten. Jeg synes ikke det. Når man får høre sånt i år etter år gjør det noe med en.

Jeg tenkte alltid på hvordan jeg tok meg ut, avhengig av hva slags klær jeg hadde på. Å pynte seg var ikke særlig moro, jeg så jo uansett ikke fin ut.

Å kle av seg foran en partner? Utelukket. Å la partnerern ta på spekefjøla? Føltes ekkelt.

Da jeg endelig tok motet til meg var jeg bombe sikker på at det var dette jeg ville. Forandringen har vært enorm!

Nå kan jeg kjøpe klær uten å tenke på hvor flat jeg kommer til å se ut. Jeg sitter ikke lenger og sjekker frontpartiet med jevne mellomrom (for å se om klærne sitter feil i forhold til det manglende utstyret, sånn at det om mulig ser enda verre ut), jeg har et bedre forhold til kroppen min generelt, og kler gjerne av meg foran partneren min.

Jeg stortrives med puppene mine. Før forsvant de idet jeg tok av meg den polstrede BH'en, nå er de der bestandig, og de føles som en del av meg.

Jeg har ikke vært en av dem som har en masse problemer i livet mitt, psyken er god. Jeg har aldri trodd at silikon vil løse alle mine små og store problemer. Jeg har bare vært så sikker på at selvfølelsen min ville få et løft hvis jeg gjorde det, og det har den fått.

Jeg har aldri vært ute etter kjempepupper som alle mannfolk ville stirret på, bare vanlige pupper, helt enkelt. Det er faktisk ikke så mange som har lagt merke til at jeg har forandret meg. De er bare litt større en det jeg var med polstret/silikonBH før.

Dette har jeg gjort for meg selv, ikke for noen andre, heller ikke for partneren min, som faktisk var fornøyd med det lille som var. Han er fornøyd nå også, men jeg vet han er ærlig når han sier han synes jeg var fin før og. Han er overhodet ikke fiksert på de nye puppene, han er som vanlig fiksert på hele meg

Det er så mange som snakker så negativt om silikonpupper. Joda, jeg syns det er trist når normalt utrustede jenter legger inn en halvkilo i hver pupp for å tiltrekke seg oppmerksomhet, eller når svært unge jenter som ikke engang er ferdig utviklet ennå forhaster seg med denslags inngrep. Men hva med oss som er godt voksne kvinner med tilnærmet null brystvev, og som har brukt flere år på å tenke igjennom det vi gjør?

Er det så ille at jeg, i min situasjon, med mitt utgangspunkt, har gjort dette?

[Gjest Tyr]

Jeg fordømmer deg ikke. Håper bare du får et liv uten

komplikasjonet etter inngrepet.

[MsRP]

Nei, det er ikke ille...

I ditt tilfelle syns jeg det høres helt ok ut!

[Saeria]

Nei. Ikke i det hele tatt.

[lillesky]

Nei, jeg synes så absolutt ikke det er ille!

Det er blitt mer og mer vanlig for folk å gjøre dette, at jeg ikke reagerer på det.

Jeg kjenner flere som har det.

Så lenge man tenker gjennom det man gjør, så er det ok. Som f.eks. at det er viktig å tenke på at silikonen ikke varer evig, men må byttes ut.

[Gjest gjesta]

Så lenge du er fornøyd og ikke angrer så er det faktisk det viktigste.

[Akasha]

Du er i din fulle rett til å gjøre hva du vil med kroppen din uten at andre har noe med å legge seg opp i det.

[Gjest Jeg også]

Du og jeg har mye felles historie Jeg tok valget 20 år gammel, og har med implantatene de minste brystene av alle jeg kjenner, men de er akkurat så store at jeg ikke føler meg langt utenfor normalen lenger. Alle problemene med komplekser i hverdagen forsvant, men jeg er ikke så tøff de gangene jeg må vise en ny gutt at brystene mine ikke er helt det han hadde trodd. De føles ikke helt som naturlige, og da slapper jeg ikke helt av før jeg vet om han tar det greit. Der har jeg både gode og dårlige erfaringer. At det er så akseptert å rakke ned på silikonpupper gjør jo også at jeg ofte blir minnet på mange synes jeg er annenrangs, og når man har følt seg annerledes og annenrangs siden man var 13-14, så svir det hver gang. Takket være operasjonen er ikke hverdagen min dominert av å ville gjemme kroppen min lenger. Jeg tror veldig mange ville akseptert valget mitt om de hadde visst hvordan jeg hadde det den gangen, men det får de aldri sjansen til å ta stilling til. De holdningene de formidler til meg, er de som kommer frem når de kommenterer plastiske operasjoner og puppeoperasjoner spesielt. Da er noen fordømmende, noen forståelsesfulle, noen uvitende osv. Nesten ingen har visst at de snakket til en som har følt det på egen kropp, på godt og vondt. Til det er det fortsatt for mye såre følelser hos meg.

Jeg tror det beste er å akseptere utseendet, men når jeg ikke kom lenger enn til å føle skam, så unner jeg meg denne løsningen for å få det bedre. Hvis alle andre også hadde unnet meg det, hadde jeg hatt det enda bedre, men til lags åt alle kan ingen gjera

[Gjest Gjest 1]

Jeg fikk operert inn silikonproteser for snart 4 år siden.

←

Gratulerer.

[linky]

Nei. Ikke i det hele tatt.

←

Enig

[Crianza]

Så flott at du er fornøyd

Synes ikke det er så viktig å hente anerkjennelse fra alle andre jeg. Det viktigste er at man vet at man har tatt et riktig valg for sitt eget liv De som er velutstyrt fra naturen vet nemlig ikke hva de flatbrystede har å stri med i forhold til selvfølelse og aksept av egen kropp.

Stå på! Synes du har gjort et klokt valg jeg.

[Gjest]

I ditt tilfelle skjønner jeg deg godt.. Hele dette "silikonmobbingen" går vel mest på jenter som allerede har pupper og forstørrer de slik at de blir for store for kroppen.

[CoolDuckie]

Men hva med oss som er godt voksne kvinner med tilnærmet null brystvev, og som har brukt flere år på å tenke igjennom det vi gjør?

Er det så ille at jeg, i min situasjon, med mitt utgangspunkt, har gjort dette?

←

Hei,

Tror ikke at generell negativitet mot silikonproteser gjelder din situasjon. Men jeg lurer jo på om selvbildet ditt var helt korrekt da? Uansett- hvis det er sant at mange har ertet deg med dette, da skjønner jeg deg godt.

CoolDuckie

[Varsia]

Det du har gjort er ikke så ille nei. Folk skal få gjøre hva de vil med utseendet sitt, uten at andre skal kunne ta seg retten til å dømme. Om noen vil leve av utseende så må de få lov til det, uansett hvor overfladisk noen måtte mene at det er. Om noen får bedre selvtillit av å rette på utseendet, så er det samme sak.

Det jeg synes er negativt, er mange av årsakene til at folk velger silikon. At du rett og slett har blitt plaget for at du har vært flatbrystet. At mennesket innbiller seg at alle kvinner skal ha pupper. At DU syns at du er penest med pupper er ikke negativt, men at det finnes en generell oppfatning (blant noen grupper mennesker, ikke alle, heldigvis) om at pupper er best er det jeg reagerer på. At vi ennå ikke har klart å skape et samfunn der en flatbrystet person får like mye/lite oppmerksomhet for puppene sine som en storbrystet person. At vi rett og slett lar oss påvirke så mye av pupper, er det jeg ikke liker.

Så lenge du er fornøyd med ditt valg, og føler at du har gjort det fordi DU vil det, så skal du fortsette med det, være fornøyd altså.

Men det jeg lurer på, er om dere andre som synes dette er helt greit, også synes at det er greit at unge jenter med noenlunde normale bryster også tar silikon (alt fra vanlige jenter til glamourmodeller, som norske kvinner elsker å hetse)? Eller vil dere synes at det er ille? For i så fall synes jeg det er dobbeltmoral. Hvorfor skal flatbrystede få ta silikon uten å bli kritisert, når normalbrystede ikke kan det? Så lenge det er det de ønsker? Det er jo ikke mer/mindre naturlig eller mer/mindre skadelig for noen av typene. Den eneste forskjellen på disse to type kvinner (nå finnes det så klart mange flere typer) er at de har blitt påvirket av forskjellige ting, - den ene kanskje av småerting og samfunnets press om at alle skal ha antydning til pupper, den andre av samfunnets press om at store pupper er vakkert, eller kanskje bare en egen oppfatning om at store pupper er penere.

[Gjest Fruktfat]

litt enig med varsia her, og må si jeg reagerte på kommentaren til anette stai; "krev pupper!" (om tynne modeller og om det skal være noen grense).

kreve pupper? hva om man ikke har noe særlig av det da? blir det tynne modeller med silikon som blir normen framover?

ellers mener jeg at plastisk kirurgi er en privatsak, og ingen kan kreve å få vite om og hvorfor noen har valgt å la seg operere.

hvorfor interesserer det andre om jeg har silikonpupper? hva får de ut av det? hvorfor må jeg forklare det valget jeg har tatt?

[Solskinnsbolla]

jeg synes det er OK jeg!

er det greit at jeg fettsuger magen min også, da? for det er MIN traume!

[Gjest Gjest 1]

Hvorfor interesserer det andre om jeg har silikonpupper? hva får de ut av det? hvorfor må jeg forklare det valget jeg har tatt?

←

Eller er det de som har operert inn silikon som selv er mest ivrige og på eget initiativ vil fortelle og forklare andre hvorfor de har valgt som de har gjort?