Forlovelse

[Gjest Taxi]

Det er ikke snakk om noe bryllup, men forlovelse. Fant ikke noe annet passende sted å poste det, så håper det er greit

Er det alltid sånn at man går sammen til gullsmeden og plukker ut forlovelsesringer? Hvor vanlig er det egentlig at mannen kjøper ring og "frir", overrasker liksom?

[Gjest gjesta]

vet ikke hvor vanlig det er, men jeg håper jeg for oppleve det, og ikke det å bare plukke ut ringer sammen. det kan vi evt gjøre etter han har fridd men kanskje jeg bare er naiv, han som gjør noe sånt er drømmemannen.

[Malama]

Tja, det varierer fra par til par det.

Forlovelse er en avtale om ekteskap, så i praksis er man forlovet når man er blitt enige om at man skal gifte seg, enten dette er noe man "blir enige om" og kjøper ringer sammen, eller at den ene frir.

(nå til dags har det utvilklet seg en annen "løsning", der man er "forlovet" i en evighet, uten å ha planer om å gifte seg, og at en av dem deretter evt frir, men det er en annen sak)

Jeg er forlova nå, og forlovelsen var slik jeg ønsket meg det, et overraskelsesfrieri. Min elskede hadde kjøpt ringer (men de var ikke tilpasset i størrelsen, eller graverte, og jeg fikk lov til å si om jeg heller ville ha en annen, men han hadde valgt slike ringer som jeg ville ha, enkle, glatte gullringer i passe tykkelse, så det var ikke aktuelt for meg å bytte dem) og gikk ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med ham. Det ville jeg, og derved ble vi forlova. Vi leverte inn ringene for tilpassing og gravering, og fikk dem på fingrene en drøy uke etter forlovelsen.

Om man ønsker å velge ringer sammen kan man fint fri uten å ha ringene også (eller benytte seg av muligheten til å bytte dem etterpå)

For meg var dette den måten jeg ønsket meg det, jeg ville ikke "bli enige om å forlove oss", jeg ville bli forlova som følge av et frieri. Og sånn fikk jeg det.

Men ikke alle gjør det på den måten da.

[Bente:)]

Hos oss ble vi forlovet på det viset at samboer dukket opp overraskende mens jeg var ute og spiste med venninner! Han hadde kjøpt en såkalt frierring.

[michmo]

Jeg og kjæresten min hadde snakket litt om forlovelse en stund, og en dag i romjula hvor vi satt og snakket om oss og fremtiden, så dpurte han bare. Han gikk ikke ned på kne, men holdt en kjempesøt liten improvsert tale, avsluttet med "vil du gifte deg med meg?". Så gikk vi sammen og plukket ut ringer noen dager senere.

Så det er veldig forskjellig fra person til person/ par til par

[Arkana]

Samboeren min overrasket meg med et frieri, som var veldig søtt. Han hadde (heldigvis) ikke kjøpt ring, han kjenner meg så godt at han vet at jeg gjerne ville velge den selv, men det var ikke mindre romantisk av den grunn.

[Malama]

Tror det er et viktig poeng der, Arkana, at de kjenner oss så godt at de vet hva vi vil.

Min forlovede kjenner også meg godt nok til å vite at jeg ville at han skulle fri, ikke at vi "ble enige", og han kjente meg godt nok til å vite hva slags ring jeg ville ha (har vel sånn på et "teoretisk plan" snakket om dette, sånn uten at det var aktuelt for OSS der og da)

Et hint her og der, en samtale "om tema" uten at det angår en selv (kanskje når noen en kjenner forlover eller gifter seg? (eller i mitt tilfelle, jeg har av og til lest til ham fra tråder omkring dette med forlovelse og frieri, nok til at han visste at jeg mener forlovelse oppstår ved frieri, og nok til at jeg visste (og mamma visste) at han mener forlovelse inngås 1-2 år før ekteskap (ikke at det må gjelde alle, men at han mente det var slik han ville ha det) (følgelig var det "forventninger" i familien om en snarlig satt dato når det ble klart at vi var forlova. Og det "innfridde" vi, vi satte dato innen en uke etter forlovelsen, og datoen er 1 år og 2 dager etter frieriet

Fordi, selv om vi ikke hadde snakka om dette sånn for OSS så særlig, og på ingen måte var enige om å forlove oss (selv om vi var enige om at vi så for oss hele livet sammen, og antakelig ekteskap i fremtiden) så klarte vi å snakke sånn sammen at vi visste litt om hva den andre "forventet". Og fikk det slik vi ville.

Jeg BLE faktisk helt overrasket over at han fridde. Det falt meg ikke inn, og jeg skjønte ikke hvorfor han oppførte seg så "rart" den dagen. Perfekt

(for meg)

[Arkana]

og jeg skjønte ikke hvorfor han oppførte seg så "rart" den dagen.

←

Sånn var samboeren min også. Husker jeg reagerte veldig på det, men hadde ingen anelse om hva det gjaldt. Men straks han hadde fridd falt alt på plass.

[Fru.U]

Jeg fikk også tradisjonelt frieri, ned på kne og hele pakka. Mannen min var helt ustabil den siste timen før han fridde, virra rundt og sa mye rart. Da han gikk ned på kne skjønte jeg ingen ting, det kom veldig overraskende på.

Som jentene over her skriver så er jo dette forskjellig fra par til par og i mitt tilfelle hadde vi akkuratt den samme romantisske drømmen om hvordan det skulle skje. Han hadde kjøpt ringer og fått de tilpasset, men ikke gravert. Vi har veldig lik smak når det gjelder smykker, så han traff blink. Det hele var veldig gjennomtenkt og godt planlagt fra hans side og jeg følte meg helt "prinsesse". Vi giftet oss etter åtte måneder.

[misshelene]

jeg og typen min sliter litt med det samme. eller,vi har snakket masse om forlovelse, men han er så usikkker på hva han skal gjøre og hva jeg vil skal skje. har prøvd å hinte mot at jeg egentlig vil bli overrasket, men tror jeg egentlig blir lite overrasket, for nå har vi snakket så mye om det...

hvordan gjør folk det når begge bruker ring og det ikke blir noen "frierring"? jeg har kjempelyst på en egen forlovelsesring men tror ikke økonomien strekker til, så da vil jeg heller bare at vi ringforlover oss, for det er jo det som er det viktigste... ringer og diamanter har jo ikke egentlig så mye med kjærligheten å gjøre. selv om det er fint å få en slik oppmerksomhet, da=)

[Malama]

Vi bruker ringer begge to, glatte gullringer. Altså ikke en "frieriring" til meg, men "forlovelsesringer" til oss begge, som han altså hadde kjøpt (men jeg kunne bytte dem i etterkant om jeg ville) før han fridde.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Vi hadde snakket om å gifte oss en stund.. Og en dag bestemte vi oss (i en ganske vanlig samtale) for å gjøre det og vi sendte forespørsel om den datoen vi ønsket oss samme dag (endte opp med dato en uke senere).

Vi var altså forlovet fra da og til den dagen vi giftet oss 10 måneder senere, men vi valgte å ikke ha ringer før vi giftet oss.

[Kykkelikokos]

Mannen min gikk ned på kne med ring og champagne og hele pakken. :D

[Gjest nimbus]

Jeg hadde vel egentlig ønsket å bli fridd til med stor diamantring på amerikansk vis, men sånn ble det ikke. Han kom og vekket meg en dag jeg sov etter nattevakt, og bare spurte om jeg ville gifte meg med ham. Hehe, det var i hvert fall overraskende, om ikke romantisk... Og så kjøpte vi like ringer, men det tok oss flere måneder å finne noen vi var helt fornøyde med, og nå skal vi gifte oss om under 2 mnd! Vi har gått med ringene siden vi fikk dem, klarte ikke å vente selv om det er litt feil (for de er ingravert med bryllupsdatoen, så det er jo strengt tatt gifteringer, ikke forlovelseringer...)

Tror problemet var litt samme som misshelenes, vi hadde snakket en del om det, hypotetisk, og han fikk vel prestasjonsangst, stakkaren, og ikke hadde han råd til ordentlig diamant, og noe særlig under en karat hadde jeg visst sagt en gang at jeg ikke ville ha....

[sneipen]

Er nok veldig forskjellig fra par til par dette. Men for meg blir det iallefall helt feil å bli enige om å forlove seg, eller også å spørre om de skal forlove seg. Jeg anser det som at man er forlovet fra man er fridd til og til man gifter seg. Forlovelse er ingen egen tilstand i mine øyne. Fra man er fridd til og til man gifter seg bør det ikke gå mer enn et par år maks synes jeg.

Jeg hadde nok ønsket meg et mer romantisk frieri enn det jeg fikk, men det ble utrolig mye mas om ikke vi skulle gifte oss snart i et annet bryllup, og generelt etter at vi fikk et barn sammen. Så det har ligget i kortene og vi har snakket om å gifte oss, men ikke noe konkret. Etter det bryllupet der det ble så mye mas, ble det nok litt mye hinting fra min side - og det kom fram at han hadde prestasjonsangst, og klarte liksom ikke å få arrangere det så perfekt som han ville. Så jeg sa at det var ikke SÅ nøye, han trengte ikke å legge lista himmelhøyt heller.... Men problemet er at det er enten eller for han, så etter jeg sa det, så tok han frieriet med en gang han - der vi satt og så på værmeldingen på tv2....

Men vi har ikke ringer - var enige om at vi ikke ville ha annet enn gifteringene og at de skal på for første gang under vielsen.

[michmo]

Vi valgte forskjellige ringer, av flere grunner. Vi hadde ikke råd til "matchende" ringsett. Pluss at han har leddgikt, og leddene i fingrene hans er "klumpete" og litt store. Så en vanlig ring som var stor nok til å gå over leddet, var for stor for fingeren. Gullsmeden kom med en veldig fin løsning, han "klippet" over en enkel sølvring (som var litt for liten til å passe over leddet) slik at den kunne "klemmes" sammen når han tok den på, slik at den passet. Det synes ikke til vanlig. Jeg fikk en helt enkel sølvring, med syv små zirkoner på rekke og rad. Jeg trenger ikke ekte diamanter. Den er enkel, elegant og vakker selv om det kun er glasstener.

[xia]

Jeg fridde liggende i armkroken hans.. ikke helt planlagt, men vi lå og pratet, og ordene kom utav meg helt av seg selv. Noen dager etter gikk vi og kjøpte ringer sammen

[wicci]

Min kjære overrasket meg med å kidnappe meg til Malaga og fridde under stjernene på stranda. Han hadde kjøpt enkle glatte gullringer som vi bruker til forlovelsesringer også har vi bestilt nye gifteringer som vi har plukket ut sammen.

Endret 14. februar 2007 av wicci

[øyenstikker]

heizann! Jeg tror det er viktig at forlovelsen skjer slik at det passer i det aktuelle forholdet. For forhold er jo forskjellig, og vi alle er forskjellige.

Jeg og min forlovede ble enige om å forlove oss, og vi plukket ut ringer sammen. Så tok min utkårede vare på ringene. Jeg viste altså ikke når han kom til å sette dem på. På en strand, på en reise 3 uker etterpå, spurte han om jeg ville forlove meg med han. Vi valgte og bare være forlovet og ikke sette dato for giftemål da, fordi vi var veldig unge og hadde ikke noe hast om bryllup akkurat da, oppi studier og alt. i ettertid har vi jo snakket om at han i realiteten ikke har fridd enda, og han har sagt at han angrer seg litt for at han ikke fridde....

Men så, på julaften 2006, da jeg stod opp for å se askepott, stod han der-----masse tente lys,,,vår sang på steroanlegget, gikk ned på kne å fridde. Da hadde han kjøpt en diamantring til meg. Dette kom helt overraskende på meg, og jeg ble kjempeglad

Vi var forlovet i 4 1/2 år før vi bestemte oss for å gifte oss. Vi syntes dette var en fin måpte å gjøre det på for akkurat oss. Når en er så unge som oss og vil ta forholdet litt lenger, er det kanskje lurt være forlovet en stund først. For å være helt sikker! Det er jo tross alt noe som jeg bare skal gjøre en gang i mitt liv

[misshelene]

ååå så mye søtt.. jeg bare går å venter i spenning til kjæresten min frir.. jeg tror det skjer snart, men man vet jo aldri.. men er redd for å gi han prestasjonsangst, så har latt vær å snakke noe mer om det. men vi har jo vært ute å sett på ringer osv.. men det er jo ikke det som spiller noen rolle.. jeg bare håper han gjør det snart! hihi..vi er egentlig ganske unge,men har vært sammen 3 år og hatt en lengre pause, og funnet helt tilbake til hverandre, og det går veldig bra...

*måtte bare si det*..

ååå så søte dere er....