samboer som "dropper" meg, "glemmer" meg

[Gjest logget ut akkurat nå]

lang historie kort:

vi var sammen før, han satte meg før alt annet, alle venner og alt, jeg var den viktigte som han alltid ville møte og satte av tid til å møte. han sa masse pene ord, kom alltid bort og tok alltid initiativet.

så flyttet vi sammen, nå er vennene viktig. jeg blir ofte sittende hjemme alene, jeg er ikke så ofte ute med venniner, liker heller rolige hjemmekvelder med dem. han derimot drar heller ut med dem, og det så ofte han kan. han prioriterer dem foran meg!

så til jul hadde vi litt økonomiske problemer, til tross for mine problemer så klarte jeg å kjøpe inn gaver. er det jul så er dte jul!! jeg kjøpte til samtidlige i min familie, og skrev på kortet i fra oss begge. han satt tilstede på julaften mottok gaver i fra mine venner og min familie til han selv personlig, selv hadde han ikke lagt fem øre i gaver vi ga. han fikk! jeg hadd ekjøpt gave til han, dog ikke de dyreste denne gangen, men han fikk da gaver... jeg derimot, fikk ingen av han!!! litt flaut der vi satt... men han skjønte nok dette tok meg på rommet og sa at gaven var bestilt.

så i ettertid viste det seg at dette bare var løgn, for å slukke sin dårlige samvittighet. ingen gave var bestilt, og ingen gave har vi sett etter dette.

så var det mordag nå, greit jeg er ingen mor nei, men han gikk å kjøpte den dyreste dolce gabbana gullklokka til moren sin, som han setter veldig høyt. greit nok det er moren, men nå hadde han penger ja!!! har jeg fått noe gave? har jeg fått noe penger for gavene jeg la ut? nei!!!

deter valentines, jeg skal jobbe men jammen meg så har jeg kjøpt både gaver og et pent kort som jeg skal skrive noen ord i. skal sette dem frem før jeg går, og håper han kommer hjem og ser dette med et snev av dårlig samvittighet, så får vi se.

en annen ting, han kommer aldri bort til meg lenger tar aldri initiativet sånn generelt. sier aldri de pene tingene så ofte lenger. når vi leggr oss er det yggen til og natta. et lite hadet kyss om morningen får jeg ja..... før var det så viktig for oss å dele seng sammen. nå¨betyr det ingenting!

jeg skrev et laaaangt kjærlighetbrev til han forrige uke som jeg la frem da jeg gikk på jobb. med en historie og minner fra vi møttes og frem til idag og et lite hint innpakket i det hele. han ringte meg og sa at jeg var veeeldig søt. ble litt sjarmert jeg da, men.... da jeg kom hjem lå det slengt på bordet og ikke noe mer snkak om det, inntil jeg spurte. da viste det seg at han hadde kun lest første side, det var 3 sider og de orka han ikke lese. jeg ble skuffa, dette forstod han og sa at han sku lese det på senga etterpå... hadd ejeg fått et slikt brev, ja jeg hadde blitt såååå glad og lest det med tårer i øynene!! litt forskjell ja!

jeg føler meg oppi alt, litt glemt, at jeg bare er en vane på en måte..... jeg har prøvd fortelle han, men han mene rjeg overdriver og at han er sliten etter mye jobb! ja han jobber mye! men tid til alt anna har han!! og ja han hadde dårlig med penger, og jeg får gjerne penger om jeg spør han, da er han så snill.. men ellers... hjelp er det jeg som er gal??

[Gjest Gjest]

Stakkars deg :-(

Er glad jeg er singel.

[Gjest Også singel]

Jeg og....

[Gjest Gjest]

Stakkars deg :-(

Er glad jeg er singel.

←

Nå er det vel fullt mulig å avslutte mislykkede forhold da.

[Amalie_85]

Har du prøvd å spørre direkte hvorfor han er sånn?

Er ikke sikkert han at ser på det som noe problem, og å hinte er det ikke alltid disse mannfolka forstår

Så jeg ville ikke gitt opp håper før jeg hadde snakka direkte til han om det......

Jeg følte litt frustrasjon over et tema her hjemme,til slutt sa jeg det bare og det viste seg jo at sambo ikke tenkte på det på den måten og da missforsto meg! Og nå er alt fint på den fronten

Lykke til da, håper det ordner seg

[-bolla-]

lang historie kort:

vi var sammen før, han satte meg før alt annet, alle venner og alt, jeg var den viktigte som han alltid ville møte og satte av tid til å møte. han sa masse pene ord, kom alltid bort og tok alltid initiativet.

så flyttet vi sammen, nå er vennene viktig. jeg blir ofte sittende hjemme alene, jeg er ikke så ofte ute med venniner, liker heller rolige hjemmekvelder med dem. han derimot drar heller ut med dem, og det så ofte han kan. han prioriterer dem foran meg!

så til jul hadde vi litt økonomiske problemer, til tross for mine problemer så klarte jeg å kjøpe inn gaver. er det jul så er dte jul!! jeg kjøpte til samtidlige i min familie, og skrev på kortet i fra oss begge. han satt tilstede på julaften mottok gaver i fra mine venner og min familie til han selv personlig, selv hadde han ikke lagt fem øre i gaver vi ga. han fikk! jeg hadd ekjøpt gave til han, dog ikke de dyreste denne gangen, men han fikk da gaver... jeg derimot, fikk ingen av han!!! litt flaut der vi satt... men han skjønte nok dette tok meg på rommet og sa at gaven var bestilt.

så i ettertid viste det seg at dette bare var løgn, for å slukke sin dårlige samvittighet. ingen gave var bestilt, og ingen gave har vi sett etter dette.

så var det mordag nå, greit jeg er ingen mor nei, men han gikk å kjøpte den dyreste dolce gabbana gullklokka til moren sin, som han setter veldig høyt. greit nok det er moren, men nå hadde han penger ja!!! har jeg fått noe gave? har jeg fått noe penger for gavene jeg la ut? nei!!!

deter valentines, jeg skal jobbe men jammen meg så har jeg kjøpt både gaver og et pent kort som jeg skal skrive noen ord i. skal sette dem frem før jeg går, og håper han kommer hjem og ser dette med et snev av dårlig samvittighet, så får vi se.

en annen ting, han kommer aldri bort til meg lenger tar aldri initiativet sånn generelt. sier aldri de pene tingene så ofte lenger. når vi leggr oss er det yggen til og natta. et lite hadet kyss om morningen får jeg ja..... før var det så viktig for oss å dele seng sammen. nå¨betyr det ingenting!

jeg skrev et laaaangt kjærlighetbrev til han forrige uke som jeg la frem da jeg gikk på jobb. med en historie og minner fra vi møttes og frem til idag og et lite hint innpakket i det hele. han ringte meg og sa at jeg var veeeldig søt. ble litt sjarmert jeg da, men.... da jeg kom hjem lå det slengt på bordet og ikke noe mer snkak om det, inntil jeg spurte. da viste det seg at han hadde kun lest første side, det var 3 sider og de orka han ikke lese. jeg ble skuffa, dette forstod han og sa at han sku lese det på senga etterpå... hadd ejeg fått et slikt brev, ja jeg hadde blitt såååå glad og lest det med tårer i øynene!! litt forskjell ja!

jeg føler meg oppi alt, litt glemt, at jeg bare er en vane på en måte..... jeg har prøvd fortelle han, men han mene rjeg overdriver og at han er sliten etter mye  jobb! ja han jobber mye! men tid til alt anna har han!! og ja han hadde dårlig med penger, og jeg får gjerne penger om jeg spør han, da er han så  snill.. men ellers... hjelp er det jeg som er gal??

←

For det første; nå som dere bor sammen er dere jo mye mer sammen automatisk, så det er klart at han drar ut og treffer venner. Jeg hadde blitt gal hvis vi skulle vært hjemme sammen hele tiden.

Dette med gavene høres jo ganske vanvittig ut, men har du sagt det til ham, da? Jeg hadde ikke fiksa gaver fra ham til hans familie for eksempel, og jeg hadde gitt klar beskjed om at han skyldte meg penger hvis det er slik. Er du klar og tydelig?

Jeg hadde forresten ikke giddet å gi ham noe til Valentines. Å håpe på at det gir ham dårlig samvittighet, vil ikke funke. Menn tar ikke sånt. Jeg hadde heller ikke gjort det, for den saks skyld. Ikk driv og hinte, men si ting mer rett ut, så løser nok flere av tingene seg.

[tuji]

Han prioriterer deg ikke, og verdsetter deg ikke. Dette må du ta opp med ham, det blir ikke bedre av seg selv.

[hjertesukka]

Jeg tror ikke det nytter hva du gjør, han kjører sitt løp. Foreslår også at du kutter ut Valentinesgave. På en måte virker det som om han føler seg litt "kvalt" og så trekker han seg bare enda mer unna.

"Hvis jeg gjør ditt, så gjør nok han datt"-taktikken virker aldri.

[Helen]

Jeg tror de fleste mann folk er slik, dette må du nok bare leve med. Tror mange av oss jentene har sett litt for mange romantiske filmer, det er ikke slik vikeligheten er.

[tuji]

Det er jo ikke de manglende gavene som er det virkelige problemet, sånn jeg ser det. Det er heller det at han ikke setter pris på henne og ikke gir henne noe oppmerksomhet.

[Gjest niomi]

Kommunikasjonssvikt..? Han er neppe tankeleser han, heller...

Vi gjør det slik når det gjelder gaver til familen, være det seg bursdagsgaver eller julegaver: Jeg handler fra oss til min familie, han handler fra oss til sin familie. Også kjøper vi kun bursdagsgaver til hverandre. men dette etter avtale, så klart... At du ikke fikk morsdagsgave er da helt naturlig - du er jo ikke mor! Valentine er det mange som dropper, og dersom du vil finne på noe, får du ta initiativet selv.

At han nå er mer med venner enn i den gryende forelskelsesfasen er vel helt naturlig. Han må vel ikke bure seg inne i sofaen sammen med deg bare fordi du foretrekker det? Hos oss er det også samboer som går mest ut, og jeg må ærlig si at jeg syns det er digg å være litt hjemme alene. Vi tråkker jo oppå hverandre hele tiden ellers, og jeg tror det er utrolig viktig å gjøre ting hver for seg, slik at man ikke "gror fast" i forholdet og går lei.

Jeg og samboer koser også mindre når vi legger oss enn før vi ble samboere. Vi er begge avhengige av å sove hver for oss - har 1.80-seng som vi sover i hver vår ende av. Men vi vet jo begge hvor mye vi bryr oss om hverandre, og vi tar vel initiativet til sex omtrent halvparten av gangene hver. Likesågjerne på ettermiddagen som når vi legger oss, for da er vi som regel trøtte og vil sove.

Leit og trist at han ikke tok seg bryet med å lese brevet fra deg. Virkelig. Men hvorfor forventet du at han skulle ta det opp med deg? Jeg gjør ihvertfall slike romantiske ting helt uselvisk - forventer ikke feedback på småting jeg gjør for han, og gir ikke nødvendigvis kjempemye feedback når han finner på koselige ting.

Og én ting jeg lurer på - hvorfor får du penger av han når han har dårlig økonomi? Burde du ikke klare å holde deg med lommepenger selv? For det er fullt mulig at det at du ber han om penger dreper hans lyst til å være spontan og spandere på deg og kjøpe smågaver til deg - du får jo allikevel...

Men det dere bør gjøre, er virkelig å snakke sammen. Hvilke forventninger har du, og hvilke forventninger har han, og hvordan kan dere komme til det punktet å være fornøyde begge to.

[Gjest baby-E]

så flyttet vi sammen, nå er vennene viktig. jeg blir ofte sittende hjemme alene, jeg er ikke så ofte ute med venniner, liker heller rolige hjemmekvelder med dem. han derimot drar heller ut med dem, og det så ofte han kan. han prioriterer dem foran meg!

←

Dere bor sammen og dermed ser hverandre mer. Selvfølgelig drar han ut for å treffe venner. Om det er hver dag, slik at dere ikke får tilbragt noe tid sammen forstår jeg det. Men et par ganger i uken?

så til jul hadde vi litt økonomiske problemer, til tross for mine problemer så klarte jeg å kjøpe inn gaver. er det jul så er dte jul!! jeg kjøpte til samtidlige i min familie, og skrev på kortet i fra oss begge. han satt tilstede på julaften mottok gaver i fra mine venner og min familie til han selv personlig, selv hadde han ikke lagt fem øre i gaver vi ga. han fikk! jeg hadd ekjøpt gave til han, dog ikke de dyreste denne gangen, men han fikk da gaver... jeg derimot, fikk ingen av han!!! litt flaut der vi satt... men han skjønte nok dette tok meg på rommet og sa at gaven var bestilt.

←

Jeg syns ikke man skal kjøpe gaver om man ikke har penger til det. Det hadde tydligvis ikke han. Når det kommer til at han fikk gaver fra din familie som han ikke selv har kjøpt til så forstår jeg ikke problemet. Hos oss kjøper den som har penger de gavene vi skal kjøpe. Skriver selvsagt fra oss begge. I år kjøpte vi ikke gaver til hverandre. Har akkurat kjøpt oss leilighet og hadde ikke råd til å kjøpe så mange gaver. Da prioriterte vi familien.

Grunnen til at han jugde, var kanskje fordi han ble flau?

så var det mordag nå, greit jeg er ingen mor nei, men han gikk å kjøpte den dyreste dolce gabbana gullklokka til moren sin, som han setter veldig høyt. greit nok det er moren, men nå hadde han penger ja!!! har jeg fått noe gave? har jeg fått noe penger for gavene jeg la ut? nei!!!

deter valentines, jeg skal jobbe men jammen meg så har jeg kjøpt både gaver og et pent kort som jeg skal skrive noen ord i. skal sette dem frem før jeg går, og håper han kommer hjem og ser dette med et snev av dårlig samvittighet, så får vi se.

←

Du er ikke mor, ergo ingen gave på morsdagen.

Når det kommer til valentinesday bør dere kanskje bli enige om kjørereglene. Noen liker den dagen, andre ikke.

jeg skrev et laaaangt kjærlighetbrev til han forrige uke som jeg la frem da jeg gikk på jobb. med en historie og minner fra vi møttes og frem til idag og et lite hint innpakket i det hele. han ringte meg og sa at jeg var veeeldig søt. ble litt sjarmert jeg da, men.... da jeg kom hjem lå det slengt på bordet og ikke noe mer snkak om det, inntil jeg spurte. da viste det seg at han hadde kun lest første side, det var 3 sider og de orka han ikke lese. jeg ble skuffa, dette forstod han og sa at han sku lese det på senga etterpå... hadd ejeg fått et slikt brev, ja jeg hadde blitt såååå glad og lest det med tårer i øynene!! litt forskjell ja!

jeg føler meg oppi alt, litt glemt, at jeg bare er en vane på en måte..... jeg har prøvd fortelle han, men han mene rjeg overdriver og at han er sliten etter mye  jobb!

←

Gutter og jenter forskjellige. Greit han skulle ha lest hele brevet, men det er ikke alle som får tårer i øynene av sånt.

ja han jobber mye! men tid til alt anna har han!! og ja han hadde dårlig med penger, og jeg får gjerne penger om jeg spør han, da er han så  snill.. men ellers... hjelp er det jeg som er gal??

←

Så du mener at han kun er snill når han gir deg noe?

[Gjest logget ut akkurat nå]

hei igjen

jeg vet at mange reagerer på det jeg sier med at jeg ikke fikk morsdag, det kom kanskje litt feil ut, men det jeg mente var at moren hans fikk den flotteste morsdagesgaven noen gang i form av en dolce gabbana gullklokke, som ikke kan ha vært så billig. mener da det at det var litt urettferdig at han da hadde råd til dette, når julegaver ikke ble prioritert.

det var kun i juletider han hadde dårlig økonomi, pga ny jobb. nå er han i ny jobb og tjener kjempe bra! så fort han har penger sier han at jeg bare kan spørre så vil jeg få penger om jeg trnger det. men jeg spør ikke om sånt! jeg er bare ikke sånn! spørr ikke andre om penger! det er bare slik jeg er!

reagerte også litt på at da han fikk sin første lønning løp han rett ut i butikken, kjøpte seg den dyreste mobilen på markedet, den dyreste dressen og bildeler til bilen sin. han spurte dog om jeg ville ha ny mobil når vi sto i butikken og han kjøpte, men... dette var kanskje mer fordi han syntes synd på meg der jeg stod og så han kjøpte inn. jeg har nemlig ikke god økonomi i det hele tatt, og kan ikke unne meg slike ting. her går pengene til det aller nødvendigste.

da han fikk jobben sa han at han skulle ved sin første lønning kjøpe noe fint til meg, ta meg med ut på en flott restaurant og betale for et garderobeskap jeg lenge har ønsket meg som kostet 4000 kroner. skapet måtte jeg betale selv, ikke har jeg sett noe til restauranten og heller ikke gaven.

jeg kan ikke se grunnen til å forlate han på grunn av dette, jeg elsker han jo. og han gjør nok det han og. jeg kan kanskje fremstå som litt "gjerrig" selvopptatt her men..må bare lufte probleme litt. for han tar det rett og slett ikke mot seg, men jeg er heller ikke den som setter meg ned og sutrer direkte overfor han om dette.

han lånte engang 35 000 kroner av meg for å kjøpe bil, det var sommeren 2005. han sa da at jeg skulle få dem tilbake på mandagen, det vil si han lånte dem på torsdagen før. vel... vi er snart i sommeren 2007, o jeg har ikke fått et øre tilbake. han sier stadig vekk at jeg skal få dem, og jeg gjør nok det og, men det er bare det prinsippet om at han prioriterer det ikke! greit nok, jeg stoler på han, jeg får dem nok, med tid og stunder, og da slippe rjeg selv bruke dem, men allikevell.. det er ikke riktig!!

jo en valentinesgave kjøpte jeg. vi har alltid feiret valentines med gaver og noe koslig ved siden av. så det blir spennende. jeg tror nok jeg blir meget skuffet om han dropper det og.. men det gjenstår å se.. jeg lever i håpet

[Gjest baby-E]

hei igjen

jeg vet at mange reagerer på det jeg sier med at jeg ikke fikk morsdag, det kom kanskje litt feil ut, men det jeg mente var at moren hans fikk den flotteste morsdagesgaven noen gang i form av en dolce gabbana gullklokke, som ikke kan ha vært så billig. mener da det at det var litt urettferdig at han da hadde råd til dette, når julegaver ikke ble prioritert.

det var kun i juletider han hadde dårlig økonomi, pga ny jobb. nå er han i ny jobb og tjener kjempe bra!

←

Han hadde dårlig råd i julen, og ikke råd til julegaver. Nå har han penger og derfor har han nå råd til å kjøpe dyre gaver.

Det at han har penger nå hjelper jo ikke for julen som var før han fikk god råd.

[Gjest Tanita]

Hei trådstarter! Jeg skjønner deg veldig godt. Det jeg reagerte på er at dere bor sammen, og første lønna hans gikk med til kun ting til han selv (mobilen, deler til bilen og dyr dress) istedet for å hjelpe til med å betale husleie osv.

Hvordan er han nå, deler han på å betale de faste utgiftene dere har?

vel, det at han overser deg så mye er vanskelig. Vet ikke hvilke råd jeg skal gi deg der, men kanskje prøve å la han savne deg litt. Ta litt avstand selv, kanskje finne på noe ekstra med venninner og tilbring mindre tid hjemme og se om han blir mer hengiven da.

[Gjest Miss Guided]

Kjære vene, mannen har det jo som plommen i egget. Masse penger å bruke på seg selv og julegaver og andre pliktige ting som må betales tar du deg av og i tillegg låner du han penger. Han har ordnet seg den karen.

[Gjest logget ut akkurat nå]

ja han har kanskje det... jeg har kanskje vært dumsnill..

jo han betaler huslånet, så sånnsett deler vi på det ja, kan ikke utsette noe på det nei.

ja jeg har tenkt tanken om å la han savne meg litt også. men han sier det ofte, hvi jeg er borte hele dagen, at han har savna meg.. deter han flink til.

men kanskje jeg skal begynne å komme meg litt mere ut ja. men det er bare det at jeg er så veldig hjemmekjær og liker å være hjemme, og da helst i hans selskap. og dessuten studerer jeg og jobber ved siden av og er oftest utslit om kveldene og helgene.. men det hadde kanskje vært et forsøk

[Gjest Tanita]

det virka fint da jeg gjorde det før, da jeg syns det ble for lite oppmerksomhet. Borte i to dager, så er han som en hengiven prins når man kommer hjem igjen.

[Gjest Gjest]

det virka fint da jeg gjorde det før, da jeg syns det ble for lite oppmerksomhet. Borte i to dager, så er han som en hengiven prins når man kommer hjem igjen.

←

Han ser ikke mye ut som det når man leser i dagboka di.

[Gjest Tanita]

Han ser ikke mye ut som det når man leser i dagboka di.

←

Mener du den jeg hadde før, eller den jeg har nå?